Gå til innhold

Fødselshistorie...en stund etter.


Anbefalte innlegg

Hei

Siden jeg er ny her inne, tenkte jeg kanskje å dele min fødselshistore med dere jenter.

Skriver i korte trekk, siden det varte over tre dager...phui..

Joda, 2. juli ble jeg lagt inn med sterke rier. De varte i flere minutter og kom med jamne mellomron. Jeg tenkte at dette skulle jammen gå fort...men NEI. Bare helt plutselig stoppet det hele opp....Ble så sendt hjem igjen, på kvelden den 2. juli. Hjemme i sengen ble det heller lite søvn. Låg bare å tenkte og murret, og var helt i en annen verden. Litt nervøs også, for det store som skulle skje.

Morgenen 3. juli kjørte vi på sykehuset igjen, med samme sterke riene som dagen før og de kom hvert 5. og 6. minutt. Jippi, endelig, nå skulle det store skje. Fikk på meg sånn maskin som registrerte hvor sterke riene var og hvor ofte de kom, og jordmor sa at dette såg bra ut. Om få timer skulle baby være ute...MEN NEIDA. Alt stoppet opp igjen...Ble heldigvis ikke sendt hjem, for bare timer etterpå begynte det på igjen, men ikke like ofte og sterke som før. Ble satt på drypp (noe som var et helvete...stygt sagt, men det var faktisk det), å det resulterte i at jeg fikk trykkrier, men med bare 6 cm åpning! Etter over 48 timer tok de UL på meg, og vet dere hva???

Først da fant de ut at barnet låg feil, med hodet som en "stjernetitter" (som de så pent kalte d). Da ble d bestemt KS og det måtte skje innen en time. De hadde koblet elektroder i hodet på Sebastian der de registrerte at han var veldig stresset, fordi han ville uuuut (men kom seg ikke ut....stakkar).

Klokken 22:01 på kvelden den 5. juli (på sin pappas bursdag), kom en velskapt og skjønn gutt endelig ut. Han veide 4410 og var 53 cm.

 

MEN- (om dere gidder lese mer)

ikke nok med d, men operasjonslegen kuttet navlestrengen litt for tidelig, så blodet fikk ikke strømme gjennom til Sebastian. Han var veldig bleik og måtte ha blodoverføring like etter.... Jeg satt på neonatal dagen etter, å gråt og gråt, for mine hormoner løp jo løpsk, og dødssliten etter mange timer uten søvn.

 

Nå er det hele historie, og vi har det så bra som vi kan ha det. Gutten er heil skjønn, han vokser og trives!!

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/8627203-f%C3%B8dselshistorieen-stund-etter/
Del på andre sider

Fortsetter under...

skjønner veldig godt du var sliten. kejmpeflink var du. bra at alt står med dere. hadde gråtet selv jeg. vet hvordan det. jeg fikk beskjed at min lille gutt mått ha frekjas pute pga mistanke om hofteleddysplasi. men alt gikk bra. så disse hormene er ikke alltid gode. glink var du iallefall

Hei! Så flink du var! Er kjempe slitsomt å ligge lenge med rier. JEg holdt på først en natt, så nitten timer til med rier før det var klart for å presse, da først fant de ut at Albert også var en stjernekikker... Endte med hastekeisersnitt her også..Rart at de ikke kan finne ut slikt før! Men nå gikk det jo bra til sist da:)

Hei:-) Ser at vi har hatt litt lik fødselsforløp, bare at Maja ikke var stjernekikker. Jeg stoppet på 7 cm åpning så for å få henne ut ble det keisersnitt. I ettertid har de funnet ut at jeg har trangt bekken.

 

Jeg gråt også litt - ingenting var galt hos Maja heldigvis - men de skjærte hull på urinblæren min så jeg fikk litt ekstra komplikasjoner... :-S MEn som du sier: Det er historie og vi har det så godt som vi kan ha det!!

Annonse

Må si jeg ble litt nysgjerring nå ja :-) Kanskje vi har gått forbi hverandre på tur :-) Har du vært inne på hjemmesiden til juliklubben? Der er bilde av meg - du vet sikkert ikke kem e e da, men litt artig allikvel:-) Jeg roper på deg i en annen tråd jeg, så blir ikke fødselhistorie-tråden din skiplet :-)

Julibaby 06: Har ikke fått noe vondt seinere - måtte gå med kateter en dag ekstra. Men det var utrolig ubehagelig å ligge våken i epiduralbedøvelse mens jeg sydde og å høre alt legen sa... Så jeg sleit litt med det i begynnelsen. Jeg fikk heller ikke sett Maja på over 3 timer, og når jeg først så henne så var jeg så utslitt og full i ledninger at jeg måtte bare gi opp å prøve å amme osv... Så det har vært utrolig sårt for meg. Men gjort er gjort og vi har det jo bra :-) Men Maja kommer ikke til å bli alenebarn da ;-)

Annonse

Urk det hørtes iallefall ikke noe særlig ut! Jeg synes det var mildt sagt ubehagelig å kjenne at de skjærte(selv om det ikke var vondt såklart..). Og så splætta det litt blod på det stoffet de spenner opp for at man ikke skal se. KS er ikke akkurat bare fryd sånn som noen tror..

Det har du helt rett i!! Må si at jeg begynte å gråte når de knakk nyheten for meg at det ble keisersnitt :-) Men så spilte det ingen rolle lenger bare jeg ble ferdig! MEn å kjenne at de skjærte og halte og dro i Maja for å få ho ut...ja, det var slettest ikke noe særlig nei... Men jeg vet rett og slett ikke om jeg foretrekker å ha en like lang fødsel neste gang eller å ta keisersnitt... Håper jeg blir velsignet med en kort fødsel neste gang :-) Men jeg vil sjekke litt nærmere bekkenet mitt. Lurer på om jeg i det hele tatt kan føde normalt siden det er trangt.

Hm...vi har da samme problem vi da majaminpiraja ¤08.07.06¤

Da tror jeg nok at det blir planlagt KS neste gang...

Søstra mi har d samme, og hun har prøvd å føde norm andre gang, men d gikk rett og slett ikke. Ble KS da også...

Men men...synes d var helt greit jeg. Var frisk og rask bare dager etter...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...