abort eller ikke.

[Anonym bruker]

jeg sitter her og fikk greie på det i går at jeg venter barn nummer 3.nummer en var ikke planlagt men velkommen.jeg hadde ikke en gang kjæreste.jeg fikk hyperemisis og lå på sykehuset i over en mnd til sammen.jeg hadde akkurat fått lederstilling jeg mått vinke farvel til.jeg hvisste ikke om barnefaren ville vite av meg og gutten min.MEN det var aldri snakk om å ta abort.

merkelig nok ble jeg sammen med barnefaren og vi fikk etter hvert en til.han var planlagt.jeg slet med hyperemisis igjen,bekkenløsing og lavt blodtrykk.men abort skulle ikke tas.

denne gutten er akkurat fyllt to årog han er for å si det mildt,veldig vanskelig.han er så utrolig urolig.sover lite og er ikke rolig et sekund.

så fikk jeg greie på dette i går,at jeg alt skal ha en til utpå høsten.jeg har vurdert lenge å gå fra samboeren,jeg aner ikke hvordan jeg skal ta meg av 2 små barn under graviditeten da jeg knapt orker å dusje meg selv.er jeg glad?!nei ikke det grann enda.skal jeg ta abort?!aldri i verden.vil jeg ikke ha barn er det mitt ansvar å sørge for at jeg ikke blir det.

jeg akter nemlig ikke å gjemme meg bak:at det er nok det beste for barnet.det er det alt for mange som gjør.

jeg sier til alle her:jeg har hørt så alt for mange i etterkant som sitter å griner over hva de har gjordt,og angrer,men jeg har ALDRI hørt noen som angrer på at de fikk barnet sitt.

er du for ung til å få barn sier du?er du gammel nok til å lha sex burde du være gammel nok til å ta ansvaret for å bruke prevensjon eller ta ansvaret når det går galt.tenåringer får da tilog med gratis p-piller på helsestasjonen!!

syns ellers det er ganske tåpelig av redaksjonen her å si at de ikke skal følge linker, alvorlig talt hvorfor er dere så redde da for å se hva det er dere er i ferd med å gjøre hvis dere mener det er riktig??!når det ble hvist abort på tv var det sånt ramaskrik at fy!det minste er at de må tåle å se hva de gjør.ikke gå med skylapper og late som ingenting.

og de fleste av dere later som vi abortmotstandere er gamle kristne gubber som sier dette for å undertrykke kvinner.

for å sette dere inn i mitt syn så tenk dere at her i norge blir hvert år unger helt opp i si 2årsalderen stille og rolig satt ut for å dø for det passet så dålig for foreldrene å ha de likevel.eller at 1000hvis av 70åringer får sprøyte så de sovner stille inn for det er for tidkrevende og kostbart å ha de for barn og barne barn.syntes dere det hørest fælt ut?horribelt?helt sykt?ja da hvet dere hvordan vi som er mot abort føler.

vi er ikke etter dere for å være stygge og dømmende,men dette er noe ikke vi orker å bare sitte å se på.

 

[Anonym bruker]

hei=)

 

endeli en som endeli tørr å sei ka ho meina. ej e heilt eni me dej!!

ej vart sjøl gravid som 17 åring,men d va aldri snakk om abort. ej hadde ingen utdannin,ikkje fast jobb el noke.ej sei d som du sei:e du gammel nok te å ha sex,så må du ver gammel nok te å ta konsekvensane me.

 

ej heller he aldri hørt om noken som he angra på ongen...men MOONGE som he angra på aborten.

 

ej såg en abort på internet,å d va d verste ej he sett...ej sjønna ikkje kor noken klare d!! å heilt opp til ongen e 3måna!! d he nå blitt en onge da...hende,bein,hjerte..osv... ej meina at d e å ta live av en onge. korleis klare man å leve me sei sjøl etter at man he jort d?? ej ha ikkje klart d :/

[Gjest]

Har full forståelse for de som er motstandere av abort. Men jeg synes det blir feil å dømme hardt og si at å ta abort er en synd som ikke bør tilgis. Jenter som har tatt abort; ikke føl dere mindreverdige av den grunn. Vi kommer alle før eller siden i livskriser som vi ikke har kontroll på og ikke mestrer. Det er ofte bare tilfeldigheter som styrer utfallet av situasjonen. Hvem vi har rundt oss, hvordan vi takler motgang, blir vi fanget opp av hjelpeapparat? Sant nok, mange angrer i ettertid på at de tok abort, og det må være forferdelig vondt. Problemet er at man kanskje ikke ser noen annen utvei der og da og man føler man har så innmari dårlig tid fordi embryoet ikke skal rekke å bli et foster.

Jeg kom selv i en veldig vanskelig situasjon for et halvt år siden. Gikk på hormonprevansjon, men ble gravid. Barnefaren har tre små barn fra før og jeg hadde akkurat fått visst at han var gift etter flere mnd sammen... Jeg vurderte abort fordi jeg ikke ville bli alenemor. Valgte å beholde barnet fordi jeg føler meg voksen nok og ansvarlig nok til å ta meg av et lite barn, også alene. Har familie rundt meg som jeg kan stole på og er til hjelp og støtte uansett. Men ikke alle har det slik. Ikke alle føler seg sterke nok til å møte utfordringene alene. Det er mye som spiller inn, og vi er ikke allmektige. Jeg mener vi ikke kan sette oss inn i andres situasjon og dømme.

[Anonym bruker]

da må jeg spørre deg maibarn:hadde du ikke dømt meg hardt hvis jeg `"aborterte"mitt ett år gamle barn?hvet du at de gjør faktisk det i afrikanske land.hvis du ikke har ammet det kan du sette det ut til det er minst ett år.

for det er det som er poenget for oss som er mot abort:VI SYNTES DET ER ET BARN FRA DET ER UNNFANGET!!!det er det samme om det er 2mnd på vei eller det er 7mnd født!!!haffe ikke du dømt meg og ønsket meg et langt fengselsopphold om jeg druknet min 2år gammle sønn??er deten så stor feil på barnet at det kommer til å dø uansett når det kommer ut har jeg forståelse for at moren vil slippe et svangerskap som ikke blir noe av,men ingen andre grunner er gode nok for meg for å drepe et barn.ja jeg sier det rett ut.drepe!!!

hvis du leste mitt innlegg så du nok at lett har ikke jeg heller hatt det,og barnet jeg har i magen er jeg IKKE glad for å ha der.ENDA.MEN jeg hvet at før eller senere blir det like velkomment dette også og uansett hva som skjer så er det jeg som må ta ansvaret og ordne det.for her i landet blir både enslige mødre og andre tatt veldig godt vare på.

som sagt poenget mitt er ikke å dømme,men jeg syntes i det minste kvinnene som tar abort burde ha guts nok til å sette seg inn i og virkelig se hva de gjør.vil de fremdeles gjøre det etter en video med abort?!det tror jeg nemlig ikke.de orker eller tørr ikke tenke over hva de gjør.

første gang jeg ble gravid prøvde legen til og med å dytte meg til abort enda jeg ikke ga annet signal en at jeg absolutt ville ha dette barnet.det er jo helt feil.tror det er mange unge som blir pushet av foreldre,kjærester og til og med leger til å tro at det er den eneste utvei.etter noen år sitter de der og mangler et barn og tenker på hvorfor i all verden de lot seg pushe.det er en synd og skam.

[Anonym bruker]

Å måtte ta abort er en veldig personlig avgjørelse, dette skal ingen "sette seg på sin høye hest å fordømme". Det er veldig mange faktorer som spiller inn, og jeg tror faktisk det er veldig få som gjør det med "lett" hjerte. Greit nok å si at i dagens moderne samfunn trenger man ikke å bli gravid hvis man ikke ønsker det, men prevensjon kan faktisk svikte.

[Anonym bruker]

og til deg anonym imponerer du meg mer en de som tar den feige utveien.håper min datter hadde gjordt som deg hvis hun var i samme situasjon.da hadde jeg vært stolt.hadde rett og slett skjemmes hvis min datter hadde vært så feig hun tok abort i stedet for å ta ansvar.

det er svært få som foresten får avslag på abort fram til 16 uke og da kjenner jo mange alerede liv,babyen har øyenbryn og kan suge på totten.det er helt villt.nervene kommer jo tidlig også,i de første ukene.og hjerte slår jo nesten med en gang.det er jo et lite barn.

[Gjest]

Er det de som pushet eller hun som ble pushet som har begått den største synden da? Jeg klarer ikke å ha den samme holdningen akkurat når det gjelder embryo vs et år gamle barn. Ikke alle er like når det gjelder følelser, ikke alle får morsfølelsen med det samme de har testet positivt og noen får det ikke før lenge etter barnet er født, det er ikke abnormalt. Tror ikke det er mange som kan mene at abortspørsmålet er så A4 og enkelt som noen vil ha det til. Hvordan stiller du deg til voldtektsofre som blir gravide?

[Anonym bruker]

så hvis prevensjon svikter kan du ha lov til å drepe?hva var det du ikke skjønte?DET ER INGEN GRUNN I VERDEN SOM RETTFERDIGJØR Å DREPE ET BARN.UANSETT ALDER.

det er ikke snakk om å sette seg på sin høye hest.leste du virkelig innlegget??hadde du likt om man kunne drepe et ett år gammelt barn for man f.eks ble syk og ikke kunne ta seg av det?"det er jo det beste for barnet"ikke sant.blir jeg lam så kunne jeg drepe barna mine for hva slags mor vil de vokse opp med?!nei da er det nok det beste åfor de å slippe dette livet.dårlig økonomi får man jo også hvet du....

ALDEREN FOR OSS ER DET SAMME.SKJØNNER DU IKKE DET?for oss er det et barn og ingenting i denne verden rettferdiggjør å drepe et barn.

skjønner dere virkelig ikke at det er rett og slett hjerteskjærende for oss å høre om alle abortene og ikke kan gjøre noe med det.tenk hadde det vært fødte barn som døde 1000vis og du måtte sitte og se på for de hadde lov av den norske stat å gjøre dette?!

kan du virkelig ikke sette deg inn i hvordan dette føles?

nei da du begynner bare med snakk om "dømming" og "høye hest"og gidder ikke prøve en gang å se det fra vårt ståsted.

selfølgelig hvet jeg at mange får det vanskelig.at det ikke er lett.at de blir sviktet av foreldre eller barnefedre og alt ser svart ut,men det er INGEN unskyldning for å ta et barneliv!!!det er med dette som med så mange andre ting her i verden:man må ta seg sammen,gyve på og ta ting som det kommer og gjøre det beste ut av alt.og som sagt blir gravide og mødre tat godt vare på her i landet.

[Anonym bruker]

neida jeg hvet at ikke alle tenker sånn.men først og fremst var det innlegget for å prøve å få folk til å forstå og greie å sette seg inn i hvordan vi føler det.at de skal forstå hvor fælt det er for oss å høre dette og ikke kan gjøre noe med det.at dere skal forstå at for oss er det som å høre massakre på barn hvert eneste år.absolutt ingen god ting å tenke på.

jeg har jo forståelse for at det blir traumatisk med et barn etter en voldtekt,men jeg må si igjen at jeg syntes barnets liv kommer før morens psykiske helse.at moren adopterer barne vekk er jo en mulighet.

[Anonym bruker]

og ja foresten,det var jo det jeg sa:at det var synd og skam at noen skal pushe et ungt menneske.jeg sa jo det i medfølelse for de som måtte ha gått gjennom dette.

[Gjest]

Tror første setninga jeg skrev var "Har full forståelse for de som er motstandere av abort" Det er klart man føler avsky for abort hvis man har den overbevisningen at barn er barn fra de blir unnfanget. Abort er dessverre en del av samfunnet og virkeligheten enten vi vil eller ikke, og det må dessverre abortmotstandere akseptere. Det er ingen som tar abort for å plage abortmotstandere og ingen prøver å provosere dere med vilje heller. Skjønner at du vil frem med din holdning, men ikke forvent at alle skal ta hensyn til at det er vondt for deg å høre på. De som skriver på dette forumet er ofte jenter som trenger råd og veiledning. De skriver ikke for å provosere deg og andre som er mot abort. Dere må nesten bare prøve å unngå å lese det som blir skrevet av de som har tatt eller vurderer å ta abort, siden det er veldig opprivende for dere.

Til deg med hovedinnlegget (går litt i surr når alle skal hete "anonym" på samme tråd) - masse masse lykke til med den nye verdensborgeren du har i magen :-) Og ikke minst med forholdet ditt til barnefaren, det er en utfordring å få forhold til å fungere, en tøff jobb. Uansett vil du klare deg fint :-) Takler du to så takler du tre

[skjotta]

synes ikke dette innlegget er helt passende her inne jeg. og jeg setter ikke pris pa a bli kaldt morder pa en side der jeg i fölge reglene ikke skal kunne bli kaldt det...

 

Abort er ett personlig valg. og det er ikke ett lett valg eller en lett utvei. det er en annerledes mate a ta ansvar for sine egne handlinger pa. det er ikke snakk om a "gjemme seg bak" noe. det er snakk om a være ærlig mot seg selv. a törre a stille spörsmal som:

 

er jeg klar for ett barn?

 

vil jeg ha ett barn?

 

kan jeg ta vare pa ett barn?

 

eksempelet du bruker med at man i Afrika kan sette ut barn under ett ar.... vel, er ikke abort det samme? du gir fra deg ett barn, og har IKKE 100% garanti for at barnet kommer til a leve ett langt og lykkelig vil... men for all del, du kan föle du har gjort ditt, du bar jo barnet i 9 maneder!!!!

 

og grunnen til at man ikke hörer noen si at de angrer pa at de fikk barnet de vurderte a abortere bort? de fleste av dem sitter i fengsel pga mishandling og misbruk. hvor mange barn i denne verden blir drept av sine foreldre? er det bedre for barnet? a tilbringe aresvis i smerter, med ubehandlede brudd og andre skader?

 

sa kommer barnevernet og tar barnet... til ett bedre liv? ikke alltid... foster hjem og barnehjem er ikke alltid det beste stedet a vokse opp. jeg har vært borti systemet, og vet at det er sa langt fra perfekt som det er mulig a komme.....

[Anonym bruker]

ej e eni i dei argumenta som blir sagt her...

d ej blir forbanna på e onge jente som pula rundt å blir gravid å teke abort som den lette vei.

ej he et søskenbarn som he tatt abort 2 gonga i år!!! d e heilt uhørt. ho e 18 å i stede for å gå på et sikker prevensjonsmiddel så teke ho abort. d e ei skam!! ej kutta all kontakt me ne...

 

ka me dei som planlegge en onge..å gler sei å så går plutseli ikkje forholde sann som d skulle,å da velge dei å ta abort?? d synst ej e uhørt! da he man planlagt ongen,å så plutseli så passa d ikkje alikavell.

 

ej kjenne ei som jor d.dei ha planlagt ongen,men når ho blei gravid så frika samboeren ut,å da tok dei abort,for da va han plutseli ikkje klar alikavell. d e EGOISTISK!! he man valgt å bli gravid,så får man ta konsekvensane!!

 

her e monge sanne tilfelle her inne.

 

men korleis klare dokke å elske en mann som gir dokke ultimate:han el barne?? han ber dere faktisk om å DREPE en del ta dere! korleis klare dere da å ta abort??

 

å jo..jente som teke abort går me sjyggelappa! monge vill ta kirurgisk abort for da fe dei sove! da sleppe dei å vere våken å sjå ka som sjer!! dei vill at alt skal vere over når dei vokna!! ekje d sjyggelappa så veit ikkje ej!!

[skjotta]

gud bedre, kan du være sa snill a skrive pa vanlig norsk? eller hvilket som helst registrert skriftsprak for den saks skyld...

 

faktum er at abort er ett lovlig valg i Norge, og skremseld propaganda og navnekalling forandrer ikke noe pa det.

 

jeg mener fortsatt at en abort er a ta ansvar. bade for seg selv og for barnet, og ingenting av det du sier forandrer pa det.

 

for deg som ikke vet noe særlig om abort, og hvordan det er a gjennomga en, sa er det temmelig patetisk a si at det er en "lett lösning" for noen. det vet du ingenting om hvis du ikke har foretatt en abort.

 

en abort er vanskelig bade fysisk og psykisk, og selv om det ikke virker sann pa alle, sa er det ikke lett for noen. jeg kjenner mange som a har vært i den situasjonen og foretatt abort av ulike grunner. og alle sliter pa en eller annen mate med det. enten na eller senere i livet. der er absolutt ingen som glemmer at de har foretatt en abort.

 

de fleste fastleger anbefaler kirurgisk abort, de fleste abort leger anbefaler medisinsk abort. noen hörer pa den og andre pa den andre, sann er det med den saken. den ene typen abort er ikke lettere enn den andre. man ma fortsatt ta avgjörelsen, ga inn gjennom döra, og leve med seg selv resten av livet.

 

det som gjör det mulig a leve videre er trygghet pa sin egen avgjörelse. a vite at det man gjorde gjorde man for en grunn, og at man der og da ikke sa noen annen utvei...

 

og hvis du er sa töff, og vet at du har rett, hvorfor signerer du da med "Anonym"? det er pysete det... a ikke kunne offentligjöre et nick pa en side som dette.

[Anonym bruker]

nei ej skrive ikkje me annonym av monge grunna. d he ikkje noke me å vere pysete. å at du ikkje kan dialekta mi e vell din sak. du trenge ikkje vere usakeli!

 

ej sa at d va mi meining ej..ikkje at alle renge å ha den meininga.alle he låv å ha si eiga meining! utringsfriheit kalla man d=)

[skjotta]

man kaller det ytringsfrihet, egentlig...

 

men ikke her pa disse sidene:

 

"Prov.abort debatten

Det er ikke alltid at det passer å være gravid, og man velger derfor å få utført en abort. Dette er lovlig her i Norge frem til uke 12. Denne debatten er for dere som lurer på om dere skal ta abort og trenger å lufte tankene og for dere som har vært gjennom en provosert abort. Det kan noen ganger være godt å snakke med andre om dette, for det er ingen enkel avgjørelse å ta når man først har blitt gravid, selv om det kan være den eneste riktige avgjørelsen. Respekter hverandre for de valgene dere gjør! Jeg vil også gå så langt som til å si at det valget du velger er riktig for deg, husk det også senere.

Så en advarsel: IKKE SJEKK SIDER SOM ABORT MOTSTANDERE LEGGER LINKER TIL HER INNE. De er feilaktige og laget med det for øyet at du skal få dårlig samvittighet. De er klippet og limt og har ofte bilder av fostere som har vært døde (av naturlige årsaker) inne i mors mage en god stund før de blir abortert.

 

Vennlig hilsen jordmor Siri"

 

dette er ikke den rette plassen for propaganda, eller for usaklige innlegg som dette. dette er sider for oss som har froetatt abort, eller som vurderer a gjöre det. lim opp meningen din ett annet sted.

[Vivi80]

Mye av det du sier er rett og slett latterlig. Du snakker om at man dreper sitt eget barn, at det er det samme om babyen er 2 mnd inni magen eller 7 mnd i live. Og hvis du mener det, bør du kanskje lese litt mer om embryoer og barn, da vil du finne ut at forskjellen er stor! Mange som velger abort, velger det fordi de mener de ikke er egnet til å bli foreldre. Hvis de vet de ikke vil ha barnet, og at de ikke vil være i stand til å ta seg av knøttet. Synes du at de bør få barnet allikevel??

Å heller la barnet få en dårlig barndom.??? Mange barn/ungdommer som havner i dårlig miljø og kanskje blir kriminelle/narkomane kommer ofte fra "dårlige" hjem. Visste du det? Det er gjort mnage undersøkelser, og ofte henger slikt sammen med oppdragelse og foreldrene som er barns forbilder. Ikke alle er egnet til å være foreldre, desverre. Og ja, mange er uansvarlige, og bruker nærmest abort som prevensjon. Og dette blir feil. Leger og sykehus skulle vært strengere. Og grensen burde vært 8 uker, ikke 12 uker. For da har embryoet allerede blitt et lite foster.

.Men alvorlig talt, du kan ikke dra alle over samme kam! Det viser bare at du er dømmende og egentlig ganske korttenkt. Mange sliter veldig med valget, dette fordi de kanskje selv har vokst opp uten far og vet hvordan det er. Og de vil ikke gjøre det mot sine egene barn, og plutselig står de der alene og har ingen støtte rundt seg. Tror du de gjør det med stolthet? Tror du ikke de synes det er fælt, men kanskje tror der og da at det er det beste for barnet, allikevel om de egentlig sårt og hellig vil ha barnet selv. Så setter de barnets behov foran sine egne...

 

Jeg har selv tatt abort, noe jeg aldri trodde jeg ville gjøre...Og ja, jeg sliter med det nå i etterkant...Jeg vil alltid tenke på det barnet jeg kunne hatt. jeg har 3 barn fra før av, er under utdanning. og det har jeg vært under alle tre svangerskap. Jeg er person som alltid ser løsninger, ikke problemene. Jeg elsker barn, har alltid gjort det. Fikk min første datter da jeg var akkurat fylt 18 år, og taklet det utrolig bra. Jeg har alltid vært moden for alderen, og bestemte meg tidlig for at jeg ville bli ung mor. Men trodd ikke det ville skje så tidlig. Men da det skjedde, visste jeg at jeg ville beholde babyen, jeg tenkte aldri tanken på å ta et bort. Det ble slutt mellom meg og barnefaren da jenta mi var 8 mnd. men det gikk fint for det, vi samarbeidet bra. Og gradvis, fikk han ha henne over natten annenhver helg.

Da jeg var 23 år fikk jeg nr2, og da den lille var 5 mnd gammel, ble jeg nok engang gravid. Jeg gikk på minipillen og fullammet. Men vi visste at vi ville beholde, til tross for at jeg forsatt hadde bekkenløsning. Første månedene jeg var gravid for tredje gang, gikk jeg mye på krykker. Samboeren min falt om en dag, og fikk 2 prolapser som lå like ved nervene bak i ryggen. Han fikk beskjed om at han måtte operere. Vi hadde kun min mor som stilte opp for oss, og hun bor 7 mil unna. Og sliter selv med isjias og mye annet. Men vi klarte oss fint. Noen dager var skikkeig tunge, når vi begge hadde dårlige dager, og slet med å løfte jenta vår som var under året og ikke gikk selv enda. Jeg gikk til fysioterapeut, kiropraktor og trente mye stabiliseringsmusklene. Så det ble bedre etterhvert, og på slutten gikk det faktisk ganske greit. Samboeren ble operert for prolaps to ganger under svangerskapet. Og like etter jeg fikk nr.3 ble han operert for nyrestein. Han fjernet drøvelen osv osv..Kort sagt, mye sykdom. Men vi har kommet oss gjennom mange vanskelige stunder. Etter jeg fikk min tredje jente var jeg i kjempeform. Så da hun var 6 uker gammel, begynte jeg å trene 4-5 ganger i uken. Jeg ville ikke risikere at bekenløsningen sulle komme tilbake. Jeg ble i bedre og bedre form, ble slankere og sprekere. Jeg fikk tilbud om å bli instruktør på det sentret der jeg trente, og jeg takket ja. Under opplæringen, ble jeg plutselig kjempedårlig. Ryggen min kollapset, og jeg fikk verken til å gå, stå oppreist eller sitte. Det var så frustrende. Jeg som tok med meg begge barna ute hver dag, jeg trente hver dag på hverdagene og jeg elsket å rydde og vaske hus, bake og div. Plutselig var jeg 90% avhengig av andre. jeg måtte krype på do, jeg kunne ikke løfte barna. Jeg måtte ligge å leke med dem. Og dette var ikke det samme...Jeg følte meg som en dårligere mor. Jeg har alltid vært slik at jeg setter høye krav til meg selv, og vil gjerne være super-mamma hele tiden. Og når jeg ikke kunne gjøre alt for dem, følte jeg meg litt myslykket. Jeg elsket dem minst like mye som før, men jeg kunne ikke gjøre noe som helst. Og hadde forsatt ikke mye hjelp rundt meg. Samboeren hadde fått en ny prolaps, så han var sykmeldt og måtte ta seg av barna, hus og meg...Dette var helt forferdelig. MInste barnet vårt var 7 mnd gammelt, og jeg ammet og brukte derfor minipillen. Da jeg etter noen uker ikke hadde blitt bedre, og hadde brukt en formue på kiropraktor. dro jeg til legen. Jeg var der lenge, han undersøkte meg nøye, for å finne ut hvorfor jeg hadde plutselig blitt så dårlig. Og vi fant ut hvorfor. Jeg var nemlig gravid....5 uker på vei. Jeg gråt og jeg gråt...Jeg var ikke i tvil om at jeg ville ønske og elske dete barnet også, slik som jeg elsket de andre tre. Men det e jeg tenkte på at jeg ikke ville kunne ta meg av dem selv, noen av dem...Tenk deg å ha 4 nydelige barn, og ikke være i stand til å ta deg av dem...Helt forferdelig tanke. Jeg gråt og snakket lenge med legen. Tror jeg var der i to timer...Og han forklarte meg gang på gang da jeg sa jeg var i mot abort, at det var ikke var en baby enda ..At det var kun en celleklump. Og etterhvert ville den utvikle seg til å bli et embryo, og deretter et foster. men at jeg måtte tenke på den situasjoen jeg og min samboer var i. Han var redd jeg ville bli dårligere etterhvert, og både jeg og han hadde hørt om tilfeller der den som fikk bekkenløsning i den grad jeg hadde bare ble verre, og havnet i rulllestol til slutt, og aldri ble bra igjen. dette var ikke noe jeg ønsket for noen av mine barn eller megselv for å være ærlig. Jeg har så mye å tilby mine barn, ubegrenset med kjærlighet. men jeg ville også kunne tilby dem masse fysisk omsorg. Ta de med ut å leke, gå turer med de, løfte dem , bade dem osv osv...Og sjansen for at jeg skulle til slutt havne i rullestol var stor, jeg ville ikke ta den. Så jeg tok abort to-tre uker etter. Det to lang tid før jeg ble bedre...Ble faktisk ikke bedre før på sensommeren/høst i 2006. Over et halvår senere. Jeg i mitt tilfelle har veldig lett for å bli gravid...Jeg har tenkt på sterilisering, men jeg tror at når barna er gamlere, og mer selvstendige, så vil jeg ønse et barn til. For da hvis jeg skulle få bekkenlsning igjen, så vil jeg kanskje være i stand til å trene meg opp å ta meg av kun 1 barn. ikke 3 småbarn som krever mye...For da vil de to minste være skolebarn, og de trenger ikke å bli løftet å badet osv. De krever ikke like mye.

Og desverre ble jeg gravid atter en gang nå...Enda en gang med prevensjon. Jeg har nemlig fått tilbake bekkenløsningen, det var en av symptomene på at jeg var gravid igjen. Jeg er ikke like hardt rammet som ifjor. Men dette kanskje fordi jeg ikke hadde kommet like langt som forrige gang, og fordi jeg har trent og trent hver enste uke....Alt skjedde veldig fort denne gangen. Jeg følte at hvis jeg skulle velge bort dette barnet, så måtte dte skje med engang, hvis ikke ville jeg ombestemme meg og gjen risikere helsen min....jeg var akkurat 5 uke på vei dnene gangen..Forrige gang var jeg 7 uker da jeg tok abort.

men denne gangen er mye verre...jeg sliter med dårlig samvitighet, skyldfølelse og skam. Jeg er ikke tvil i det hel tatt om at jeg ville elsket også dette barnet...men slik som forholdet mitt skrangler og bekkenløsningen blir verre for hver dag som går. Så vet jeg ikke om jeg ville vært i stand til å tatt meg av barna mine, og det kan jeg ikke risikere. Jeg elsker mine barn høyere enn livet, et liv uten dem ville ikke vært et liv...det høres ut som en klisje, men dere som har barn, vet hva jeg mener...Da vil jeg heller slite med meg selv, og ha dårlig samvittighet resten av livet...Noe jeg vet jeg vil ha...Jeg har itillegg fire venninner som er gravide for andre og tredje gang...Og det vil være vondt å se barna deres vokse opp og vite at jeg også kunne hatt et jevngammelt barn. jeg vil alltid lure på om bekkenløsningen ville blitt verre eller ikke...Kanskje alt ville ha ordnet seg til slutt, hvem vet? Det er slike tanker jeg sikkert vil plage meg selv med resten va livet mitt...Vurderer sterkt å sterilisere meg nå...kan ikke risikere å bli gravid igjen, for en ting er sikkert. Jeg vil aldri aldri ta abort igjen...

 

jeg er fullstendig klar over at mange som tar abort har fork\skjellige grunner og bakgrunner. Derfor bør man aldri dømme. man kan heller spørre, og kanskje komme med noen trøstende ord til de som ikke har et valg. Slik som de som er blitt voldtatt, eller som er narkomane og vet de ikke vil kunne gi barna et verdig liv...Min situasjon er annerledes. jeg hadd kanskje en "god" nok grunn forrige gang, men denne gang føler jeg at jeg kanskje burde ha beholdt det...Så dere som mener jeg er en morder, dere får bare ha slike tanker.,.For å være ærlig, så føler jeg selv at jeg er en morder akkurat nå...Jeg føler jeg har mistet en bit av meg selv denne gangen...Så dere som har skrevet inn disse innleggene og er så feige at dere ikke engang tør å vise deres nick navn, jeg håper dere har det bra med dere selv nå...For dere har oppnådd det dere ville, å såre de som er sårbare...de som måtte ta et slikt vanskelig valg.

 

En ting er sikkert, jeg skal lære mine barn å ikke være slik som dere. De skal ike dømme og tråkke på de som allerede er langt nede. de skal heller komme med et hjelpende hånd og trøstende ord. Og ha et stort hjerte og stort sinn:-) Slik som maibarn er:-) Det er slike som henne som har mye å lære bort til sine barn.

 

Jeg er utdannet barne-og ungdomsarbeider, og driver å utdanner meg til å bli helsesøster, og slike som er trangsynte som dere er, bør heller kanskje undersøke/studere litt mere før man kommer med slike uttalser...Det er bare min mening...

 

Ps. neste gang, kan dere i det minste være "tøff" nok til å vise hvem dere er. Ikke være så feige når dere kommer med slike dømmende innlegg, så trykker dere på anomym knappen...Det er latterlig...

 

MVH

 

 

 

 

[Vivi80]

Helt enig med deg Skjotta. Som jeg også nevnte i innlegget mitt, kriminelle barn/ungdommer kommer ofte fra "dårlige" hjem. Når noen vet de ikke vil kunne gi barnet et godt liv, så er det kanskje bedre og ikke gi det et liv i det hele tatt....

 

I latin-amerika er det millioner av gatebarn. En stor grunn til det er at det er mye prostitusjon, lite prevesjon og ikke abort. Så de føder arna, og setter d epå gata. Og de igjen havner ofte i morens fotspor. De lever på gata, og må gjøre det de kan for å overleve.

Synes hovedinnlegger at dette er bedre for de stakars barna som ike velger sitt eget liv???? Eller ville det vært bedre om de mødrene kunne tatt abort, alik at de stakkars barna har sluppe et slikt liv....det er et utrolig vanskelig dilemma.Jeg vet ikke om noen av oss kan egentlig snakke på vegne av andre. Men vi kan heller stå for våre gene valg, og la andre ta deres egne uten å dømme og komme med slike beskyldninger og sårend uttalser...

[Anonym bruker]

Er det bedre for barnet å bli adoptert bort tror du? Alt er ikke svart/hvitt. La folk ta egne avgjørelser uten å dømme dem!!!! DU ER FÆL!

Skremmer meg at du faktisk er MOR! DU bØR SJEMMES!!!!!

[Vivi80]

Hvofor er dere så feige at dere ikke tør å vise nicket deres når dere kommer med slike harde uttalser??????? Jeg bare lurer...

 

Legg merke til at vi som ikke er fullstendig i mot underskriver med nick, men dere som kommer på denne debattsiden hvor dere ikke hører hjemme, tydeligvis...Dere skriver under med anonym...

[Lotta med novembergutt]

Heldigvis er vi som tenker litt mer fornuftig og realistisk her i flertall. Dette gjelder både i den vireklige verden og i bim. Selvfølgelig er det vansleig å ikke la seg såre av slike innlegg, men husk at disse innleggene kommer svært sjelden i forhold til alle oppmuntrende og støttende innlegg vi får.

 

Og - vi bør jo egentlig ikke la oss påvirke eller irritere av sånne mennesker. Nå har jeg ikke lest gjennom alle innleggene, men leste noe om at de ser på embryoer på lik linje som fullt utvilklede barn. Og da er det jo bare å si stakkars barna til disse menneskene. Og stakkars menneskene som sitter inne med så lite kunnskap om menneskets utvikling. Og-hehe-litt komisk, men ser for meg hvordan de sørger hver gang det får noen millioner sædceller på lakenet. Greit nok - en kan ikke sammenlikne en sædcelle med et foster, men man kan sammenlikne (til en viss grad) med et embryo. Et embryo er en celleklump i utvikling som KAN utvikle seg til et menneske dersom det får vokse inne i magen lenge nok. Og når noen mennesker ikke skjønner det, så klarere jeg heldigvis og desverre ikke å ta innleggene deres alvorlig!

 

Og til dere som ble lei dere: Ikke bry dere om det, og vis at dere kan tenke litt lenger. Dere er kloke og reflekterte mennesker som faktisk klarer å tenke såpass langt at dere vil vente/unngå å få barn nettopp fordi dere selv vet at dere ikke hadde nok å tilby et barn i dag. For meg viser dette større modenhet enn de som får barn uten å kunne tilby dem noe som helst (satt på spissen, og det finnes selvfølgelig unntak)