Gå til innhold

Hva gruer du deg mest til: Samtalen eller inngrepet?


Anbefalte innlegg

Det snakkes mye om hvor stort inngrep et ks er, hvor lang tid man bruker på å komme seg etc.

 

Jeg synes det er interessant at sånne som meg (som har født før) gruer meg LANGT mer til samtalen med fødselslegen enn for selve inngrepet. Jeg hater tanken på å måtte gråte, vrenge ut min innerste redsler/minner og gjøre meg liten/vanskelig/morsk/fortvilet overfor et fremmed menneske som ikke kjenner meg i det hele tatt. Jeg synes valg av forløsningsmetode burde være en privatsak.

Fortsetter under...

Jeg er ikke gravid enda, men jeg gruer meg nok mest til det eventuelle inngrepet, og smertene etterpå.

 

Jeg bor i Oslo og har inntrykk av at både Rikshospitalet og Ullevål har kommet et stykke lenger enn mange andre sykehus i Norge når det gjelder å ta fødselsangst, og ønske om ks, på alvor.

 

Kommer til å søke meg til Rikshospitalet straks jeg blir gravid, og der tvinger de ingen til å føde vaginalt. Dette har jeg fått en skriftlig bekreftelse på fra overlegen der.

 

Jeg har ingen planer om å gråte eller vrenge ut mine innerste redsler heller. Kommer til å sette hardt mot hardt og gjøre det klart fra første stund at vanlig fødsel er HELT uaktuelt. Har hørt om flere som ikke trenger å begrunne ønsket sitt en gang.

 

Jeg har null respekt for leger, og kommer ikke til å utbrodere noe som helst.

 

"Jeg skal ha ks, fødsel er uaktuelt. Hvis dere nekter meg ks, tar jeg abort. Punktum. Jeg har lest minst like mye som dere leger om ks og vanlig fødsel, og jeg tror ikke på at vanlig fødsel er mye verre. Det er å sløse med ressurser å prøve å overtale meg, så det kan du spare deg for. Jeg har tenkt gjennom dette med fødsel og ks i årevis, og ingeting av det du sier kan få meg ti å ombestemme meg". Dermed basta.

 

Når legen forstår at man er SÅ bestemt, tror jeg de gir seg ganske lett.

 

Lykke til!

 

Hilsen Mari

 

 

 

Gruer meg vel egentlig ikke til noen av delene.. Jordmor på sykehuset har sagt at jeg vil kunne få ks pga min forrige fødselsopplevelse, men har ikke tatt avgjørelsen enda og har derfor heller ikke hatt samtale med noen om det. Mulig jeg får snitt uansett pga morkaka som ligger langt ned så jeg må vente til vi har sjekket hvor den ligger før avgjørelsen tas..

 

Gruer meg iallefall ikke til inngrepet, det gikk bra sist (hastesnitt) og det kommer til å gå bra denne gang også. Selv om det blir litt av en kabal de første ukene etterpå med tanke på gutten jeg har på 16 mnd. Han er ca 18,5 mnd når jeg føder så trenger sikkert litt hjelp med han, men det ordner seg nok!

 

=)

jeg skal forresten også selvsagt nevne det poenget at kvinnelige LEGER velger ks mye oftere enn andre damer.

 

"når dette er tilfelle, at dine egne kollleger som selv advarer andre, velger ks mye oftere enn andre damer, har du INGEN troverdighet igjen når det gjelder skremselspropaganda om ks. Jeg tror rett og slett ikke på det du sier. "

 

 

Men du kan få samtale før dette.

 

Igjen handler det om vilje - og evnen til å slå handa i bordet, dessverre.

 

Burde jo ikke vært slik, men det å få ks er tydeligvis en kamp, også i 2007.

 

Har hørt om folk på sidene her inne som har mast seg til ks i begynnelsen av svangerskapet. Hvis du leser litt rundt på siden her, så finner du kanskje noe mer info.

 

 

Lykke til.

 

 

 

 

 

Annonse

Ja, jeg gruer meg masse til samtalen!!! Det er slitsomt å tenke på at om noen timer så sitter jeg og gråter hos en fremmed jordmor.

Skal på sykehuset i dag og snakke med jordmor. Fikk visst ikke snakke med lege på første samtale, men jeg håper det ikke blir altfor mange runder til sykehuset!!

 

Så nå sitter jeg her og psyker meg opp litt, leser litt fakta og forbereder meg. Skal oppdatere på hvordan det gikk !

 

Bambi

Vært på første ks-samtale på St. Olavs.

Snakket om angsten min med ei grei og ganske forståelsesfull jordmor. Følte at hun ikke heeelt skjønte angsten min, siden hun hele tiden ymtet frampå om hvor sprek jeg er, hvor lett det er for høye slanke damer å føde, osv, osv. Jeg poengterte at det er jo i hodet mitt angsten sitter, ikke i underlivet!!

 

Men hun sa at de tvinger ingen til å føde, og at det er MITT valg til slutt. Det beroliger meg veldig, selv om et brev med innvilget ks hadde jo vært best. Ja, ja, jeg får vel holde ut et par samtaler til :)

 

Bambi

Jeg var på samtale om planlagt KS på Ullevåll tordag i forrige uke. Fikk en kjempekoselig lege. Hadde gruet meg noe vanvittig. Samtalen gikk veldig fint og jeg fikk invilget keisersnitt 18 april - 1 mnd igjen.

 

Når det gjelder selve inngrepet så gruer jeg meg ikke i det hele tatt. Lett å si det nå kanskje 1 mnd før, nervene kommer kanskje et par dager før... Hadde hastekeisernitt for litt over 2 år siden. Var en fin opplevelse. Derfor føler jeg meg veldig trygg denne gangen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...