Hallo!

[Gjest]

Har falt ut litt jeg, hehe..

 

Ting har rett og slett vært dritt ei stund så jeg har nesten ikke vært på nett. Men litt bedre nå

 

Hvis noen av dere husker meg og det laange innlegget mitt ang. fødseldepresjon for ei stund sida (var anonym) så ser det ut til at ting kan løse seg etterhvert. Jeg fikk jo så mange utrolig fine svar av dere. Er i et opplegg sammen med lege og sykehus, så jeg er ved godt mot! Har også pratet med familie og venner, så jeg er ikke like skamfull over det lenger. Så da tar jeg sjansen på å innrømme hvem jeg er her også =)

 

Er ikke med på hemmelig påskevenn da, men jeg er fortsatt gira på å få til et lite Trondheimstreff!

 

 

[fjolla]

Hei hei, så flott at ting har bedret seg for deg, og dette er slett ikke noe å være skamfull over, men kjempetøft av deg å stå frem, kan skjønne at det ikke har vært en enkel prosess. kjempetøff er du!! Vil bare ønske deg lykke til videre!! Masse klemmer fra meg

[Gjest]

Heia :-)

Signerer sovepus' innlegg - du er kjempetøff som står frem :-) Ønsker deg masse lykke til, dette ordner seg!

 

Klem fra Cecilie og

[mummiboy 21.07.06]

Hei kjære deg

 

Så godt å høre at det går bedre med deg, har faktisk tenkt mye på den anonyme som hadde det nesten sånn som meg

Tenker mye tilbake på den tiden jeg hadde det fælt, og det unner jeg ikke min verste fiende en gang, så jeg skjønner du har hatt det tøft!!

 

Trondheims treff må vi prøve å få til. Kan du ikke bli med på DIB treff en gang også da?? og vi kan jo møtes en gang bare vi også. Var faktisk de treffene som hjalp meg litt ut av den tunge tiden, det var så godt å prate med andre mammaer og faktisk se at det ikke bare var jeg som sleit

Skal ha mamma treff hjemme hos meg siste lørdagen i Mars, jo flere mammaer jo bedre Koselig om du har tid til å komme

 

Klem Therese

[*Patrick*e blitt storebror]

Hei.

Leste innlegget ditt for en stund tilbake siden. Så bra at det går bedre. Ønsker deg lykke til i tiden fremover og,du skal se,at når det først begynner å gå riktige veien,så bare fortsetter det ) Jeg snakker av erfaring.

Signerer å "sovepus",tøft av deg å stå frem her. Godt at du er tilbake:)

 

Klem

[Gjest]

Ja husker svaret ditt godt, fikk litt dårlig samvittighet for at jeg var anonym når du var så åpen.. Men det er så godt at andre liksom "gir det et ansikt" når man sliter, for da føles det ikke så tabu lenger.

 

Jeg er innmari ustabil men legen sa heldigvis at det er vanlig. Svinger veldig, men har funnet en tanketeknikk som hjelper meg litt når alt føles håpløst. Forrige uke var den til nå verste, denne uka har vært god. Så jeg tør ikke tro at det er planke herfra, men jeg gjør så godt jeg kan for holde meg i passe form.

 

Jo vil gjerne bli med på DIBtreff, men kjenner jo ingen da.. Vet det hjelper å være sosial =)

 

Hvem er det som kommer hjem til deg da? Det hadde jo vært kjempekos. Skal i bursdag fredagen før da, sammen med samboern. Men han kan sikkert være hjemme med Amanda lørdag. Er det type vors/fest?

 

Du er jo på MSN-lista mi også, vi kan jo prate der =)

 

Klem

[Gjest]

Det forrige inlegget var til mummiboy, men takker dere andre for svar også =) Føler meg ikke så tøff, men takk likevel! Dette er jo så vanlig sies det men veldig få prater om det.. Så det får vi prøve å gjøre noe med!

[Luni og go'gutten =)]

Hei lille venn, har savnet nicket ditt her jeg )

 

Jeg har ikke fått med meg at du har fødselsdepresjon jeg, men det er så godt å lese at du føler at ting er litt bedre )

Jeg må signere de andre her som sier at det absolutt ikke er noe å skamme seg over! Svigerinnen min hadde det ganske hardt fikk vi vite i ettertid, og for oss rundt henne ble egentlig hele det første året til gutten hennes fryktelig vondt siden hun ikke ville snakke om det. Vi ante jo ikke hva som var galt, men både så og hørte ganske fort at det var noe.

 

Jeg tror nesten det er bra du ikke er med på påskevenn jeg, jeg tror nemlig at jeg hadde blitt fryktelig sjalu.. hihi ;oD

[tre små:-)]

Hei!

 

Så bra at du føler deg litt bedre! Har tenkt mye på deg og hvordan det har gått:-)

 

Det er viktig å søke hjelp slik du har gjort, og dette er ikke noe å skamme seg over. Mange som har det som deg, vet du! Det er godt å få sette ord på følelser som en sliter med, jeg synes du er tøff jeg, selv om du kanskje ikke føler det slik selv akkurat nå:-)

 

Lykke til på veien videre, og det er godt å se deg tilbake!

 

Hilsen fra Hanne, og mine

[lille-snupp]

Heia!

Jeg er ikke blant de mest aktive til åskrive her inne, men husker godt innlegget ditt om fødselsdepresjon. Jeg har gudsjelov ikke opplevd det samme, men opplevde selv å gå igjennom en depresjon for noen år siden. Det var knalltøft, og noen dager hadde jeg bare lyst til å grave meg ned. Min løsning ble lykkepiller, noe som hjelper noen, men som kanskje også gjør vondt værre for andre. Ville bare trøste deg litt og si at du må ta tiden til hjelp, og selv om noen dager er svarte, så ligger det en fiiin dag på lur her og der. Før du vet ordet av det, og nesten uten at du merker det, blir det flere og flere fine dager, og færre tunge!

 

Du må ha god bedring, og husk at når det føles som værst så kan det være veldig godt å prøve å få ut faenskapen og lette litt på trykket. Ofte prøver man kanskje å dekke over litt for å verne den nærmeste familien, men da kan du bare komme inn hit og kjefte og gråte om du vil! Husk å ta vare på deg selv, prøv å få deg litt frisk luft og sol i ansiktet hver dag, er så utrolig lite som skal til for å gjøre dagen litt bedre! Stå på!

 

Klem

[Gjest]

Tusen takk <3 Sånt varmer skikkelig!

 

En spesialist på sykehuset som jeg skal møte neste uke sa i telefonen at jeg måtte prøve å gå ut hver dag, og at jeg skulle skrive litt. Har gått greit så langt.

Legen min vil gi meg tabletter når jeg skal dit igjen neste uke, men jeg er litt skeptisk. Vet ikke om jeg vil ha det, men jeg vil jo bli bra også..

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om gode og dårlige dager. Noen er som en svart sky, andre er helt OK. Varierer veldig.

 

Og så går det hardt utover samboeren min da desverre. Prøver å la være, men på dårlige dager er det bare gråting og da får jeg ikke gjort noe. Så da må han ta alt.

 

Men -jeg har begynt å tenke at dette finner jeg meg ikke i! Jeg har rett og slett blitt sta og forbanna, og det hjelper faktisk. Så når de dårlige tankene kommer så motsier jeg meg selv inni hodet mitt. Sier at sånn er det ikke, dette er ikke sant! Og det hjelper faktisk litt! Så får vi se hva som skjer til uka på sykehuset, men jeg tror på at dette kommer til å ordne seg =)

 

Takk for svar alle sammen!

[tre små...]

hei:)

så fint at det går bedre!! du er kjempetøff , og det er absolutt ikke noe å være skamfull over!!

lykke til videre så fint at ting ordner seg!!

 

[Sanna&Simen]

Så bra at du fikk tatt tak i det:) Signerer innleggene over!

 

Klem:)

[-carina-]

Hei!

Ser du har fått endel fine svar over her. Jeg ville bare si at jeg også har tenkt masse på deg og håpet at du har fått det litt bedre. Det vil vel kanskje være litt sånn; To skritt frem og ett tilbake... Men sakte, men sikkert kommer det til å gå riktig vei og til slutt er alt bra igjen. Kjempeflott at du har fått hjelp! )

 

De andre har skrevet så mye fint til deg, så jeg signerer bare dem, jeg! Husk at vi her i juli-klubben er her dersom du har behov for å "prate litt" eller trenger et klapp på skulderen!

 

Klem fra meg! )