Jeg gråter bare..

[Anonym bruker]

Har nettopp mista min lille spire.. og det gjør vondt langt inne i sjelen.

Tenker så utrolig mye på at jeg egentlig kunne gått her og klappet meg selv på magen, gått og tenkt og planlagt litt på hvordan dette svangerskapet skulle gå.

Men sånn gikk det ikke....

Jeg er trøtt,sliten, jeg blør og blør og blør og jeg håper bare at dette er et vondt mareritt som jeg våkner opp fra snart.

Jeg vil ikke at dette skal være sant!

Jeg vil ha min lille spire!!! Er det så mye å forlange?

Naturen ordner opp, sies det..

Men den ordner ikke opp i tankene og i følelsene mine.....

Nå tør jeg ikke prøve flere ganger, for hvis jeg blir gravid igjen, så kommer jeg til å gå rundt som en nervebunt og være redd for at dette skal skje nok en gang.

Hvorfor vil ikke spirene være hos meg? Kan det være en årsak til at jeg mister og mister?

Er det ikke meningen at jeg skal bli mamma i det hele tatt?

 

[Hege & lille Hannah <3]

Så trist. Har lyst til å si at jeg vet hvordan du har det, men det gjør jeg ikke. Jeg har bare mistet en gang, men var 20 uker på vei. Kjenner meg igjen i det du skriver, og det er så fryktelig. Etter et sånt tap er det så vondt psykisk at det nesten kan sies å være en fysisk smerte. Slik føler jeg det. Synes sånn synd i deg, og det er trist at du tenker at det ikke er meningen at du skal bli mamma. Klart du blir det en dag! Får jeg spørre hvor mange ganger du har mistet? Nå skal jo sant sies at mange får friske, sunne barn etter både 4 og 5 aborter, og selv om det er fryktelig,fryktelig vondt å miste, så vil sikkert sluttresultatet glede. Kommer til å tenke masse på deg, og håpe at alt går bra. Det er klart det blir din tur en dag!

 

Mange varme trøsteklemmer fra meg

[Trultemora er presseklar!!]

Huff da...

Vet hva som går igjennom hodet ditt nå... Jeg mistet i uke 20 i januar i fjor og i uke 7 i november... Jeg begynte da å tro at det aldri kommer til å skje hos oss heller, men jeg er optimist, så jeg satser på at spiren skal sitte på neste forsøk!! Å det kommer den nok til å gjøre til deg også!

[Kaosmamma' n]

Jeg føler med deg, har selv opplevd SA, MA og dødfødsel, men ga aldri opp og har i dag 3 barn etter 6 svangerskap. Forstår følelsene dine veldig godt. Du sier at: "Hvorfor vil ikke spirene være hos meg"?, har du opplevd det samme flere ganger har du krav på utredning og tett oppfølging av lege/jordmor ved ett evt.nytt svangerskap. Noen sykehus tilbyr også oppfølging i form av sorggruppe etter at man har mistet, det kan være til stor hjelp å få komme i sammen med andre som har opplevd tilsvarende. Her kan man stille spørsmål og få svar på noen av de tankene man ofte har etter slike hendelser. Sjekk om et slikt tilbud finnes for deg. Lykke til!

Klem