3 uker til termin og pappa`n drikker seg full

[Anonym bruker]

enda kynnerne kommer tett og er kjempevonde, er 2.gangsfødende og jordmor tipper en fødsel som varer 2-3. Nå er klokka 4 på natta og han drikker tett. Hadde lovet at siste gang var for 3 uker siden

Er skikkelig skuffa og lei meg... Hverken det å holde ord eller det å være edru på fødsel er tydeligvis viktigere enn å få drikke

[lavero]

off høres ikke bra ut...drikker seg full hjemme uten at det er fest å alt?

[Anonym bruker]

er du uheldig så må du føde alene hvis du skal føde inatt/morgen tidlig, de fleste fødeavdelinger har sluttet å slippe inn fulle folk.

Føler med deg og krysser fingrene for at det ikke skjer noe med deg, skjønner godt at du blir skuffa når han drikker når du er innen termin.

[Heli 79-har jente+ gutt]

drikker han seg full alene på ei tirsdags natt?? føler med deg. han kan ikke tenke så mye på fødselen da når han gjør sånn. Han får jo ikke bli med når han er beruset.

[IZ<3Marcus<3Leonora<3]

for en dust!

[Mamma Mirabell]

jeg har sagt til gubben at vist det lukter øl av han når jeg skal føde så kan han pelle seg ut.. klarer ikke den øl lukta og jeg kommer til å hiven på gangen oxo så da får han bare holde seg unna de siset ukene.. kanskje ikke de tre siste men i alle fall de siste 13 dagene...

 

kynnere kan man jp ha en stund så.. jeg har masse og tette hver kveld some r vonde men er ikke i noen fødsel enda

 

Huff nei han får ta seg sammen som ett voksent menneske gitt... Makan..

[Anonym bruker]

Er han alkis????

[Anonym bruker]

stakkars deg, fy flate for ett svin!

høres skikkelig alkis ut å sitte å drikke seg dritings alene hele natten på en tirsdag. Skjønner at du føler han driter i både deg og fødsel, hadde samboeren min gjort det der så hadde jeg faktisk vurdert om jeg ville vært sammen med han.

[Anonym bruker]

Høres ut som du har en mann med et alkoholproblem. Det er ikke normalt at en voksen mann sitter og drikker seg full på en hverdag..

Hvordan skal det bli når ungen er ute da, jeg mener ikke at barn har vondt av å se en rødvinsflaske på middagsbordet en lørdag, men en full pappa på en tirsdag...

 

Spørs om ikke dere må en tur til samtaleterapi etter at fødselen er overstått. Kansje han trenger hjelp på noen måte, har han psykiske problemer?

 

Ønsker deg masse lykke til videre i en vankelig situasjon!

[Anonym bruker]

Dette er HI... jeg blir så lei meg av det, for han blir så utrolig dritings hver gang han drikker. Kan ikke drikke noen øl, han må bli kanon å sitte hele natten. Syns det er så dårlig gjort og føler meg som en jævla dritt for han. Ender ofte med noen vannvittige krangler når han drikker seg så full og begge blir usaklige. Inatt/morges så var det at jeg var stygg og han hater meg og angrer på at vi er gravide osv... (Babyen var planlagt fra begges side.) Og han kunne fortelle at det var bullshit at jeg kan føde når som helst, eller det at jeg er så dårlig form kan være at fødsel starter (jeg har så mange og vonde kynnere at jeg bare må ligge på siden og puste de kommer kjempetett med ca 1 minutt varighet og alt fra 10 minutt til 1 minutt pause)

Han vet så godt at ingen andre kan være med på fødsel, så når han er dritings og ikke får komme inn på Føden så må jeg ligge der mutters alene å føde og det er mitt værste mareritt. Vet ikke engang om jeg hadde ville hatt med en fyr som ikke snakker tydelig å er drittfrekk og ekkel og stinker øl&sprit under fødselen, hva er værst liksom...

Sorry klaginga, men er så utrolig lei meg!!! Føler jeg ikke betyr en dritt, og det beviser at han ikke bare sier han hater meg, men at han faktisk gjør det, når han klarer å gi så innmari faen.

Ser så mørkt på fremtiden og livet med han men har vært alenemor før og orker ikke det igjen. Jeg ville ha barn med HAN, ikke bare ett barn... takler ikke være alene igjen!

[gladbaby]

Ring familievernkontoret og bestill en time så fort som mulig! Da kan du få fortalt ham hvordan du føler det uten at det blir krangling og ekkel stemning. Dere får oppfølging derifra og så mange timer dere trenger for å få orden på problemet. Det høres jo ut som om han et alkoholproblem som han muligens ikke har innsett selv enda.....

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

mannen din er en fyllik som ikke setter hverken deg eller babyen foran seg selv og drikking. du fortjener bedre når du er gravid!

[Anonym bruker]

Hei du anonym! Jeg synes du bør BRYTE FORHOLDET UMIDDELIBART! Tenk på ungen og ikke minst deg selv. Heller ensomhet enn enn idiot til mann spør du meg. Du ender jo opp med å være ensom uansett med situasjonen du er i nå. Move on, selv om du har vært alenemor før og blir det igjen har du MANGE ÅR FORAN DEG TIL Å FINNE EN OMSORGSFULL MANN. Enkleste utvei er kanskje å stå ved hans side, men den enkleste utvei er ikke ALLTID det beste.

 

DU HAR ANSVAR FOR DITT VE OG VEL og kun du.

Blir frustrert når jeg leser slike innlegg. Dessverre er det en del av hverdagen til noen av dere der ute og jeg forstår dere har det vanskelig. Men det er etter min mening INGEN UNNSKYLDNING til å la slike udregelige mannfolk til ha overtaket over dere. Unnless det er håp for at han skikker seg (sier ja ti en rehabelitering eller noe) og kommer på bedre tanker da. Hvordan håpet om at han skikker seg er i ditt tilfelle må du selv bedømme. Men gå ikke i fella og lur deg selv!

 

PS! ikke meningen å være krass, jeg mener bare å få deg til å tenke i bedre baner.

[Sistemann i magen <3]

I følge det jeg leser du skriver, så er dette en mann med store alkoholproblemer. Han er godt innenfor det du kan kalle alkoholiker...

 

Få hjelp til deg og familien din så fort som mulig!! I og med at du skriver du har vært alenemor før, så regner jeg med at du har et annet barn innenfor husets fire vegger også, og tro meg - han/hun ligger garantert våkent og hører dere krangle når han er full... Og om ikke dette barnet er tilstede så kommer det snart et annet som vil være det...

Øsnker du heller at du og barna dine skal leve slik som dette, fremfor å evt leve som alenemor??....

 

Jeg har selv vært det lille barnet i et hjem hvor far drakk seg fra sans og samling, og ikke var spesielt snill lenger....

 

Så jeg ber deg for det barnet som ikke har noen egen stemme enda, og evt andre barn involvert her : skaff hjelp!!

 

Moren min skilte seg fra faren min da jeg var 4 år... Det var altfor sent...

De psykiske skadene og minnene vil være med meg resten av livet...

Husk at de små får med seg mye mer enn du tror... Til og med den i magen...

 

 

[Gjest]

Eg ville heller føda alaina en å hatt en sånnen idiot med meg..edru eller ikke. fyren virker jo heilt tosk.. forbanna fyllik... faren min var periode drikker eller han drakk fre,lør,søn og litt man hver 3 mnd ca. det var knall hardt å vokse opp i. kom deg vekk, du e jo ei mor.. brug sunn fornuft!

[Anonym bruker]

Kjenner at jeg blir litt provosert over tankeganger her inne. Har selv en samboer som ikke alltid behandler meg bra, men det er ikke bare bare å rømme fra alt heller. HI er tydeligvis veldig glad i samboeren sin, siden hun holder ut og da er det ikke baer bare å bryte opp.

Tankene om at:

* kommer jeg noen ganger til å bli glad i noen andre når jeg er så ufattelig glad i nettopp ham

*kommer jeg noen gang til å finne en mann som er så glad i barna mine som faren er?

* kommer jeg til å klare å overlate omsorgen for barna til ham uten å være redd for at det skal gå ut over ungens ve og vel?

I HI tilfelle så har hun eventuelle alkoholproblemer å dokumentere til, men jeg hadde aldri klart å få omsorgen alene for barna mine, og dermed har jeg funnet ut at OK, jeg blir behandlet sånn og sånn, men det er bedre å heller være i forholdet og ha kontroll på hvordan barna mine har det enn å la barna mine reise til pappaen sin og sitte selv igjen med redsel på om de får tørre bleier og mat.

 

Det beste rådet vi kan gi HI er å oppsøke hjelp. Ta kontakt med familievernkontoret i kommunen. Har forstått det slik at dette er deres første barn og da er det mange kommuner som tilbyr samlivskurs. Dette er ikke det samme som familievernkontoret, men jeg vil heller råde deg, HI til å oppsøke hjelp og prøve å løse konflikten enn å bare flykte fra konflikten.

 

Dersom pappaen er begynt å drikke under svangerskapet kan det væer noe som gjør det. Det kan være at du har endret deg slik at han ikke trives lenger, eller at han er redd for hvordan tilværelsen blir når babyen kommer.

 

Mannfolk er ikke kjent for å ha lett for å åpne seg, så det gjelder å prøve å hjelpe dem på vei.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

HI her. han trives nok ikke nei, det vet jeg... Tror helt oppriktig han hater meg og forholdet vårt, vi er begge ulykkelige. Selv om det blir styr hver gang han drikker så er ikke jeg heller enkel å leve med, vil ha det ryddig hjemme og har ett hardt svangerskap med forferdelig bekkenløsning til tider og klager mye over det, noe som irriterer han mye. jeg er redd for å bli alene vet jeg ikke klarer utdannelsen min da og det kommer til å bli tungt med tanke på at jeg har dårlig nettverk rundt meg. Vi har hatt det bra en gang før, og jeg håper alltid det skal bli sånn igjen. Håper han skal ville jobbe for forholdet vårt, og med drikkingen håper jeg alltid at han en gang skal kunne drikke uten å bli dritings uten å MÅÅ sitte til neste morgen. mange alkoholikere på hans side i nær familie, så tenker ofte at han har ett unormalt forhold til alkohol og bekymrer meg for det. Han drikker til han ligger hver gang, og jeg syns det er så dårlig gjort nå når vi er innenfor terminen. Han har lovet å ikke drikke nå.

Mange sier mye jeg vet er sant her men jeg er skikkelig redd for å klare meg alene. Når han er sint og det er han nesten hver gang han har drukket fordi det blir så mye styr å bråk, så er det samme regla; han vil egentlig ikke bo med meg å jeg betyr ingenting og blablabla...

utrolig sårt å sitte med stor mage å føle seg som en ubetydelig dritt.

 

[Anonym bruker]

han drakk før jeg ble gravid foresten, begynte ikke nå. selv om jeg vet han ikke trives med svangerskapet...

da jeg møtte han drakk han nesten hver dag men det har jeg liksom tenkt på at det var fordi han bodde med en kompis som er veldig hard på flaska selv og fordi han ikke hadde noen forpliktelser.

[Anonym bruker]

jeg synes noe av det værste er det at han hadde lovet å stå opp med det andre barnet her. han faktisk "Veddet og sverget" men klokken 12 kom lille gutten tuslende inn på soverommet mitt (samboer hadde sovnet på sofaen) og sa han ikke fikk vekket han og han skrek fordi han var så sulten. han hadde ikke klart å få vekket han sa han... da fikk jeg så vondt inni meg stakkars stakkars lille gutten...

når jeg prøver å konfrontere samboer med dette så er det alltid han som har rett og han sier "han e så lei av å bli mistrodd alltid" og at sønnen min lyver. hadde jeg visst det hadde jeg aldri sovet så lenge

[Sistemann i magen <3]

Huff.. det siste der skulle jeg ønske du aldri hadde skrevet...

 

Om en liten gutt kommer og vekker mamman sin klokken tolv så hadde nok vært oppe i maange timer før det, uten å få hverken mat eller drikke... Og i tillegg finne en omtrent livløs mann på sofaen som stinker fyll....

 

Fy Faen sier jeg bare!!!

 

Skulle ønske du hadde klart å tenke mer på barna dine enn på deg selv... Du visste jo han drakk, og at muligheten for at han ikke kom til å våkne var der...

 

Du valgte til og med å plassere enda ett barn inni denne tragedien, vel vitende om hvordan mannen din var...

 

 

Får vondt langt langt inni hjertet mitt når jeg tenker på barna deres....

Og det er trist at den eneste som gråter for dem er en som ikke kjenner dem engang....

[Anonym bruker]

Det er ikke sikkert at ungen har tatt skade av denne hendelsen, så jeg synes det er dårlig gjort å gi HI så dårlig samvittighet med å legge skylden over på henne. Du sier det kanskje ikke direkte Maria 79, men når du sier at: "Du valgte til og med å plassere enda ett barn inni denne tragedien, vel vitende om hvordan mannen din var..."så gir du henne skylden.

 

Selv har jeg faktisk tenkt -veldig egoistisk men likevel: at det er bedre at jegår 2 barn med min samboer for så å gå fra ham. Da er ikke sønnen min alene om å måtte reise til far i høytider osv. Da er de iallefall 2 som kan være sammen... Jeg synes så ufattelig trist at det er så mange som ikke gidder å jobbe for forholdet, og den som går straffet ut av det er barna. Det er de som skal leve som en sammensveiset og lykkelig familie hele året, men når høytidene kommer så skal barna rives opp fra den vante omgivelsen for å reise til pappa å feire jul.

Når sannsynligheten for at et brudd kommer til å skje så synes jeg at det er bedre for barna å være to om denne opplevelsen enn å være alene. Kanskje ikke helt rettferdig overfor det siste barnet som kommer, men så lenge minstemann har en storebror eller en storesøster å støtte seg til så tror jeg ikke det blir så galt likevel. Det er jo også alltid en sjanse for at personen vil endre seg og at det går an å leve sammen.

 

Å gå i en tro om at verden skal være rosenrød og at mister prefect finnes er ikke realistisk. Greset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden.

 

Min samboer har selv glemt å gi sønnen vår mat, og som min mor sa, hvem har ikke det i kampens hete. Dersom det skjer en gang så er det ikke så farlig, men om det gjentar seg så bør man være litt obs.

 

Til HI vil jeg gjerne si at snakk med mannen din, hør om han ser at han har et problem. Si at du elsker han og at du gjerne vil hjelpe ham ut av dette problemet om han bare vil ta i mot din hjelp. Hør med ham om hva han sier til å ta kontakt med familievernkontoret, og skyld på at du ønsker å gjøre det fordi du vil vite hva DU kan gjøre for at han skal trives bedre hjemme og i lag med deg. Prøv å snakk med ham og hør hva han mener og sier. Spør ham direkte ut om han ønsker at du skal flytte ut, om han ikke ønsker å være en del av ungenes oppvekst.

 

Jeg har ikke flere råd og kan ikke gjøre annet enn ønske deg lykke til!

 

 

[mamma til 2 prinsesser :)]

Kom deg vekk!!! D er ikke for seint, og du kommer til å klare deg! du har snart 2 barn å kjempe for, og de kommer til å gi deg styrke til å klare hverdagen... Ikke la de få " muligheten" til å få varige skader av hans oppførsel! D er ikke verdt det. Du kommer til å få hjelp og støtte. Stå på jente, du vet selv hva som er det rette å gjøre, ikke kryp for en som hater deg, hold deg for god for det! Ønsker deg lykke til! og igjen STÅ PÅ, det vil bare gjøre deg sterkere, og at du blir aleine er jo helt helt feil, du har 2 barn!

[Capricornia]

Vil du heller ha to barn i n ærheten av dette fyllesvinet en å være alenemor til to? Herregud så egoistisk du er, tenk på barna i det minste.

[Sistemann i magen <3]

Til anonym under meg:

 

Hun har aldri skrevet noe om at de har samme far disse barna, det eneste som står er at hun har vært alenemor før...

 

Og hva er poenget med at to barn skal oppleve å ha det vondt, er det bedre enn ett?... den eldste vil sannsynligvis få et dobbeltproblem - ved å føle ansvar for lillebror/lillesøster i tillegg...

Ikke spesielt gjennomtenkt det du sier der....

 

En annen ting - å glemme å gi barna mat, ja det kan sikkert skje at de får mat litt senere enn normalt i en stresset hverdag.. Men når barna ikke får mat fordi den ansvarlige ligger på sofaen og er dødrukken - DET er ikke noe "som bare skjer"....

 

Synes det er trist at du ikke skjønner alvoret i situasjonen og feier dette under teppet..

 

 

 

 

[Anonym bruker]

ikke si at jeg ikke forstår alvoret og "feier det under teppet" det er jo hele greia med at jeg er så lei meg for dette... er utrolig skuffa og lei meg og som jeg skriver så er det værste at han sover så tungt at sønnen min ikke klarer å få liv i han. jeg har dritdårlig samvittighet!! skjønn det da! jeg syns dette er helt jævli...

har kontakta familievernkontoret men samtidig har jeg bedt han om å flytte også. vet han ikke bryr seg om å bo her av annen grunn enn at han ikke har annen plass å bo. argumentet hans er at han eier huset han å men vi har ikke bodd her så lenge at han har betalt noe, heldigvis. værre for han å holde huset iorden,være snill mens jeg er gravid og at han har kjøpt hus med meg enn å gidde å jobbe for forholdet. det skuffer meg så sinnsykt...