Gå til innhold

Må bare få det ut..


Gjest

Anbefalte innlegg

Etter lang tids prøving var vi endelig velsignet med en liten spire.

Verden kunne ikke blitt mer praktfull og eksemplarisk. (trodde vi)

Da jeg var kommet ut i 6. sva.uke begynte jeg å blø. Ingen smerter eller noe.

Har hørt, lest og blitt fortalt at det er helt "normalt" å kunne blø litt i begynnelsen, men jeg følte langt inn i sjela mi at det var noe som ikke stemte.

Fortet meg til legen samme dag og ble sendt til gyn for å ta ul.

Han konstanterte at jeg hadde hatt en ma og bestillte derfor time til meg til utskrapning morgenen etterpå.

I brevet han sendte til fast legen stod det at det kom rikelig med "graviditets materiale" (unskyld detaljene) ut under "inngrepet".

Problemet er at 6 dager etter utskrapningen fikk jeg enorme mage smerter og ble sendt til sykehus i hui og hast. Der endte det opp med operasjon og de fant ut at jeg hadde en exu.

Gyn vil ikke innrømme at han har gjort en stor feil og fast legen min vil gjerne gå videre med saken. Det vil jo forsåvidt jeg oxo.

Vil ikke at noen skal måtte gjennomgå noe så forferdelig som dette... å miste noen som er så ønsket og så høyt elsket 2 forbanna ganger på under en uke.

Hvordan er det mulig å gjøre en sånn "glipp"?!

Noe av det sykeste er at gyn kom to dager etter operasjonen, tok meg i handa, gratulerte meg og sa at jeg var enestående siden han ikke hadde vært med noe sånt før. arg!

Er det mulig?!

Før var jeg lei meg.

Nå er jeg bare sint.!

Godt å få det ut.

Fortsetter under...

Fyyyy flate, får frysninger! Sånt skal jo bare ikke skje! Stakkars deg, som har måttet gå gjennom alt dette. Føler sånn veldig, veldig med deg. Uff... Vet liksom ikke helt hva man skal si heller. Men synes du skal gå videre med det ja, slik at dette ikke skjer flere ganger. Må jo være helt forferdelig! Er her hvis du vil prate eller noe, bare skriv.

 

Trøsteklem

Sender en takkeklem tilbake. :)

Takker og bukker masse. c",)

Det er egentlig ikke så mye annet å si enn at det aldri skulle skjedd.

Man blir ganske sur, bitter og fortvilet når sånt skjer.

Må ærlig innrømme at det har vært et reint helvete fysisk og psykisk (for begge), men all dritten har gitt meg litt ekstra vilje til å slå tilbake på dette.. hvis jeg kan kalle det det.

Syns ikke at det riktig at de skal få "slippe unna" med dette.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...