...beklager, men en liten sutre tråd... må bare få det ut.....

[Anonym bruker]

....I går var vi å badet, (mannen min og jeg), vi gjør det for glede og for trening... jeg vet jeg er stor og prøver å jobbe med saken.... i 2006 gikk jeg ned 15 - 17 kg og ble gravid nå i år... da skulle jeg slutte å slanke meg men heller prøve å leve sunt... det er ikke så lett og jeg har allerede gått opp 3 -4 kg, og er bare 9 uker... selv de dagene jeg vet at jeg har vært flink har jeg gått oppver på vekta, kun den sist uka som det har stått litt i ro...

Vel vi var å badet, jeg svømte tilsammen 1000 meter og var "stolt" og glad for å endelig dratt dit igjen, liker ikke garderoben derfor hender det i perioder jeg ikke "tør" må liksom "manne meg opp" til det...

Så i garderoben sto jeg i dusjen og det kom en liten jente, hun var kanskje 3-4 år i hverfall ikke eldre, og sa til mamman sin: "hun der har stor mave"...

...jeg blei så lei meg at jeg begynte å gråte, tror normalt at jeg hadde kunnet bite tenna sammen til jeg var kommet ut fra hele bygget.. men neida, måtte låse meg inn på do og sto der å gråt.... det var jo så flaut i tillegg.... æsj... jeg hater sånne opplevelser.... vet ikke hva jeg skal si heller, vet jo at hun hadde rett og at hun heller ikke har noe begrep på at ting man sier kan såre andre.... alikevel var det leit...

 

Noen andre med lignende erfaringer??? hva gjør dere eller hva tror dere dere hadde gjort???

[Leontine]

Har opplevd noe lignende... Var å hjalp til i sønnen min sin barnehage, da en av jentene på den store avd. (vi var på småbarnsavd.), kom bort til meg i garderoben, pekte på meg, lo høyt og sa "Se på hun tjukke der da!" Hun lo høyt, og hentet en av de andre ungene. "Se på henne da. Hun var feit" Pekte og lo. Jeg satte øynene hardt på henne, og hadde blikk kunne drepe, hadde hun vært borte nå. Stygt av meg å si noen sånt om en unge, men det var det jeg følte der og da. Hun skjønte at jeg reagerte, og gikk bort. Holdt på å si i fra til de voksne som jobbet på hennes avdeling, men tårene preset sånn på, at det klarte jeg ikke. Dro istedenfor hjem etter en times tid, og gråt så tårene mine spratt. Så jeg skjønner veldig godt hvordan det føles!

 

Etter det bestemte jeg meg for å ikke la noen få meg til å føle på den måte igjen, så nå når noen spør eller kommenterer, sier jeg "Ja, jeg har en stor mage! Sånn er det bare". Smiler og stikker nesen selvsikkert frem. Da kommer det ikke flere kommentarer, og kommer noen, er de som regel positive. Foreldrene blir litt flaue over barna sine, og da prøver jeg heller å forklare dem at jeg har en stor mage fordi jeg har spist for mye, og jeg har vært syk. Sånn er det bare! Mange spør om jeg har baby i magen, men da sier jeg bare "Nei, den er bare litt stor", og smiler.

 

Selv om vi er store må vi være stolte av oss selve. Vi er gode og snille mennesker vi å, og jeg nekter å la noen få meg til å føle meg mindre verd enn dem. Det er kjempe vanskelig når man står midt i det, men prøv et par ganger, og så ska du se at det blir faktisk nedre. Men du må tørre å virke litt ovenpå, men da kommer ikke kommentarene så fort!

 

Lykke til )

[ana baroma]

barn kan være grusomme:( De mener det ikke alltid, men det er dessverre slik at foreldre og andre voksne fort kan gjøre at barn kommenterer andres utseende på en negativ måte.

 

Jeg har en solskinnshistorie jeg, da... Stesønnen (da var han fem år) min satt på fanget, og sa at jeg hadde så godt et fang:) Han klemte og koste litt med magen min og mente at den var så myk og deilig å legge hodet på. Jeg spurte om han ikke syntes den var stor, så kikket han litt på meg, og sa "næh, ikke noe særlig"!!

Nå erter jeg han med at snart er det ikke plass på fanget fordi magen bare vokser og vokser.

 

Vær stolt av kroppen din og det du har gjort! Nå er det jo ekstra lett å bli lei seg for kommentarer når man er gravid (jeg griner for ingenting, jeg) pga hormoner. Ikke stopp med å gå i svømmehallen, det er sunt for DEG, og det er kun DEG og barnet ditt du skal tenke på da!!

[skjotta]

jeg jobber i barnehage, og har fatt höre mye rart. "du har stoooore pupper" er den vanligste...

 

man far höre sannheten fra barn og fulle folk sant?

 

jeg synes den beste maten a takle det pa er a svare ærlig... "ja sann blir det nar der er en baby i magen" eller "vi kan ikke alle være like" osv, men jeg svarer alltid. og jeg er ikke redd for a la foreldre, barna og annsatte vite om slik "uhöflighet" det er aldri for tidlig a begynne a gi barna forstaelse for höflighet og respekt.

 

hvis tarene kommer, sa nevener jeg som regel homoner...

[Anonym bruker]

Dette her burde faktisk voksne ta seg av. Jeg var veldig mye sammen med barna til min veninne da de var i slutten på barnehage , begynnelsen på skolealder. En av jentene i gata var en del større enn de andre barna. En gang jeg var på besøk blei det kommentert blandt ungene. Da måtte jeg spørre dem om de syntes at jeg var dummere enn andre voksne de kjente fordi jeg var tykkere. Og det syntes de jo ikke jeg var. Tvert imot.Disse ungene elsket også å sitte på fanget mitt og i armkroken min fordi jeg er så bløt og god.

Etter denne samtalen med disse ungene så jeg aldri igjen noen tendenser til å skille mellom tykke og tynne når de skulle se på verdien til folk rundt dem. Desverre har de en far som har litt mye fokus på vekt. Men jeg tror jeg har klart å lære dem hvor lite utseende har å si for hvem man er som person. Jeg tror og håper at de aldri siden har kommentert folk negativt for vekt igjen.

Denne oppgaven burde alle foreldre ta seg av. Og også på barnehager og skoler. Men de har jo en vanskelig dobbeltrolle. På den ene siden skal de lære barna å leve sunt, men på den andre siden skal de heller ikke dømme dem som er tykke eller har andre ting med utseende som ikke følger "normalen" Jeg er selv tykk med rødt hår og fregner... kan det gå mer galt???

Men jeg er lykkelig gift med verdens herligste mann som elsker meg som jeg er. Jeg har mange single tynne pene kule venninner som misunner meg at jeg er gift og venter barn

Stå på jenter. Prøv å tenke på hvor dumme foreldre disse barna har. Kanskje det går å ta en snakk med de som jobber i barnehagen og si at de kanskje bør snakke om det å ha ulikt utseende. Neste gang en unge kommenterer kroppen i svømmehallen. Prøv om du klarer å forklare barnet at sånn ser du ut. Det er helt normalt og ikke farlig. Og så kan du si at det ligger en liten baby der inne.

 

Jeg hadde ALDRI klart å svømme 1000 meter. Skal vedde for at mamman til ungen heller ikke hadde klart det

 

Heia, stå på med svømmingen. Tenk du klarer 1000 meter med en liten en i magen

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener....Jeg synes også kommentarer som dette svir noe veldig.Det er bare vondt....

 

Men vi må heve oss over det...Ikke lett, men.......