Utredning??? Når be om hjelp?

[*Bea* & bitteliten]

Hei jenter.

 

Jeg hører vel til blant dere her inne på slitere nå, men holder meg mest på "Bli gravid" - er litt mer aktivitet der. Lurte på et lite råd fra dere jeg

 

Jeg slutta på pilla i mai 2005 og har vært prøver siden det. Er nå 19 pp siden jeg slutta på pilla. 14 av disse pp har vært 100% aktive med EL tester og temping - og jeg vet at vi har truffet med sex på de fruktbare dagene (minst 3 av de 5 fruktbare dagene med sex). Ble gravid ca 1 år etter at jeg begynte å prøve, men spontanaborterte i uke 12. Har nå prøvd i 6 pp etter SA. Begynner å bli VELDIG utålmodig og lei av hele prøvinga.

 

Lang forklaring av min situasjon dette... Spørsmålet mitt er: Burde jeg ta kontakt med legen for å komme i gang med utredning, eller vil jeg ikke komme til å få hjelp siden jeg har blitt gravid av meg selv?

 

Takker veldig mye hvis noen av dere er så snille å ta tid til å svare meg.

 

 

[Gjest]

Leger er veldig forskjellig med tanke på når de vil sette i gang utredning. Mitt råd til deg er at jeg synes du skal ta kontakt med lege. Det tar tid og bli utredet (lange ventelister etc). Dersom gynekologen du blir henvist til ikke tar deg alvorlig, og ber deg prøve lenger, så bytt lege eller gå privat. Lykke til!

 

:-)

[*Bea* & bitteliten]

Jeg får ta kontakt med legen min og høre om hun kan sende meg videre til gynekolog. Håper hun tar meg alvorlig og at hun ikke bare sier at jeg må prøve videre selv. Er derfor jeg ikke har tatt kontakt tidligere - fordi jeg er redd for å bli sendt ut døra med en sur bemerkning om at jeg må regne med at det tar tid...

 

Takk for svar

 

[74skytte]

Du burde oppsøke legen og be om en utredning. Kanskje dere kan finne ut hvorfor det ikke klaffer. Lykke til!

[Miss_X_1974 +lillegutt]

Hei Bea

Jeg er i lignende situasjon som deg. Jeg sluttet også på pillen sommeren 2005. Jeg ble gravid etter 5 mnd men mistet i MA i uke 12 jeg og Syklusen kom seg fint og jeg fikk svak positiv test etter 4 mnd igjen men begynte å blø med masse klumper etter 2 dager. Etter denne SA eller kjemisk graviditet (som gyn kaller det) fikk jeg helt "krøll" i systemet blødde nesten konstant i 3 mnd, var flere ganger hos gyn men alt så normalt ut på UL så det var "hormon-forstyrrelser". Nå er jeg på 3 pp etter at blødningene ga seg.

 

Mitt spørsmål var også om jeg (eller vi) trengte utredning, det har jo tross alt nesten gått 2 år siden vi begynte å prøve. Min fastlege syntes ikke jeg trengte det men jeg ble henvist til gynekolog.

 

Gynekologen mente også at det mest sannsynlig ikke at det er noe "galt" med oss men at vi bare har vært uheldige. Allikevel fikk jeg Pergo og måtte inn til x-antall UL for å se på utviklingen av egg og slimhinne over en syklus. Selv om det er bra med god oppfølgning ble det en belastning og stress for meg. Hadde null lyst til å ha sex når vi "måtte" ha det.

 

Men som andre skriver her så er det greit å komme igang med utredningen, det er lange ventelister hvis man må ta laparaskopi osv.

Så jeg ville anbefalt deg å bli henvist til gynekolog, så bestemmer gynekologen hvor mye utredning som skal settes igang.

 

Uff dette ble langt svar... Skjønner veldig godt at du er utålmodig, det er jeg også, veldig til tider. Men vi skal nok klare det igjen begge to skal du se

 

[*Bea* & bitteliten]

Takk for svar. Du må ha lykke til med prøvingen videre. Håper det snart sitter en spire hos deg også.

 

Jeg har også hatt kluss med syklusen etter at jeg mistet. Har hatt en del lange sykluser på rundt 40 dager - og kort lutealfase 9-11 dager. Kanskje Pergo kan hjelpe meg - for det er tydelig at noen av hormonene ikke er helt som de burde være. Babycompen min har stilt diagnose med for lite progesteron i lutealfasen de siste mnd (pga lave temperaturer). Har ikke gjort noe for å prøve å endre på dette - men det kan kanskje legen/gynekolog gjøre.

 

Tror jeg slapper av litt mer hvis gynekologen ikke finner noe galt. Det hjelper vel kanskje litt det også - å ikke være så stressa på det å bli gravid.

 

Kjenner at jeg blir litt stressa av å tenke på at nå skulle jeg egentlig ha fått baby dersom jeg ikke hadde mistet... Men må prøve så godt jeg kan å ikke tenke på det...