Grue seg til fødselen?

[Samoi, fikk gutt 23.03]

Nå har jeg gått hjemme noen uker, og kjenner at jeg gruer meg mer og mer til fødselen. Har tidligere hatt det såpass travelt på jobb og hjemme, at den tanken har vært fjern...Men nå- melder den seg for fullt. Gruer meg veldig! Første gang visste jeg ikke hva jeg gikk til, andre gang skulle det gå såpass mye lettere (for det sa jo alle). Nedturen ble stor da førsel nr to ble verre enn første gang. Så- denne gangen vet jeg at det ikke blir så mye lettere...snufs...MEN- blir bra etterpå, da.

[**synne**]

gruer meg veldig jeg og, men prøver å ikke tenke på det, for da klarer jeg ikke å tenke på noe annet.. og det er 5 uker igjen for min del... Grudde meg litt sist og, men ikke sånn som nå... Men har igrunn ikke noe å grue meg for, siden forrige fødsel gikk så bra.. -Men likevel,..er jo ikke garantert at denne blir lettere heller... :s

 

Men det går nok bra skal du se!! Er tross alt "bare noen timer" det hele står på... -Hvis vi sammenligner med hele svangerskapet eller livet,..hehe..

[Pinklady og Amalie]

Hei på dere:)

 

Nå har ikke jeg født før, så jeg vet ikke hva jeg går til.

Har 9 dager igjen til termin,men jeg gruer meg ikke i det hele tatt.

Syns faktisk dette er veldig spennende.

Sann egentlig så gleder jeg meg!

Jeg gledermeg ikke til smertene, men til det å ha gjennomgått en fødsel.

Kroppen min har jo nå brukt 9 mnd på å forberede seg til det den skal igjennom, så jeg tror på en måte at den må igjennom det:)

 

Lykketil til alle!

[septermor]

har det slik jeg også.

før forrige fødsel forberedte jeg meg veldig på fødselen og visste alt om pusteteknikker og jeg vet ikke hva. Men nå orker jeg ikke lese om fødsler. skyver det hele foran meg og satser på at det går bra når jeg står mitt oppi det.

[lettereforvirra]

Samme her!

 

Jeg gruer meg veldig. Har fått innvilget keisersnitt to dager etter termin om jeg ikke føder før tiden så jeg er livredd for at jeg skal gå i fødsel.

Første gang jeg skulle føde var jeg kjempetøff i trynet og var veldig forberedt på alt. Nå kjenner jeg at jeg knyter meg bare jeg hører ordet fødsel. Jeg har medisinske grunner til at jeg fikk innvilget keisersnitt pga stort barn og at de ikke kan sette i gang fødselen min slik som sist siden det ikke fungerte for meg. Men jeg bare håper at jeg får gå til termin slik jeg slipper å gå igjennom en vanlig fødsel.

Keisersnitt har jeg vært igjennom tidligere så det er OK for meg.

 

Men av og til tenker jeg på alle som har født og da tenker jeg at "søren meg, det der skal jo jeg og klare" ..men det blir liksom med det