Menn´s reaksjoner!

[Baby-07?]

Hei!

Sitter som vanlig å leser litt her inne før frokost for å se hvordan det går med dere. Jeg er egentlig på rugedag 12 i dag, men fikk mens i går og negativ test. Gårsdagen var en tårevåt dag, blir det hver gang når jeg merker at det ikke går veien med forsøket. Men mannen i huset ser ikke ut til å ta dette tungt i det hele tatt. Sier bare at det er fint hvis det blir positivt engang, bare å prøve igjen. Han er der for meg og gir meg en skulder å gråte på, men føler at jeg må ta "nedturen" alene. Etter vi la oss i går kveld spurte jeg hva han tenkte på, og da sa han: nå blir du skuffa for jeg tenker på kurset jeg skal ha i morgen! Da lå jeg i armkroken helt forgrått så det var ikke det jeg renget med at han tenkte på nei. Lurer på hvordan deres menn reagerer på negative forsøk? Må legge til at han er den beste jeg kan tenke meg og at vi har det bra på alle vis, unntatt dette da..

[Millerine]

Hei! Så leit at det ble negativ test. Håper du har fått ut mye sorg og frustrasjon og kan se bittelitt fremover snart.... Tøft dette, så tungt og vanskelig.

Nå har ikke jeg kommet så langt som deg, skal ha uttak i morgen.

Men jeg kan jo alikevel si litt om hvordan min kjære forholder seg til alt dette. Som du beskriver i grunn. Han er et eneste stort smil og bekymrer seg ikke for noe. Og sier at det heelt sikkert går denne gangen, og går det ikke nå, så går det neste gang. Mens jeg går med dette i tankene 24 timer i døgnet, tuter litt innimellom og har det vondt på grunn av bekymringer, sier han bare at "det ordner seg" og svinser videre på fotballtrening eller TV-sitting med vin og potetgull og sjokolade. Når jeg spør han hva han tenker om dette, har han svart at han ikke tenker så mye på det og tar det som det kommer.

Tror nok dette er veldig typisk oppførsel for gutter i en sånn situasjon. De smiler er optimistiske og trøster litt, og tror det er alt som skal til. Jeg savner mer forståelse, sympati, respekt for det jeg faktisk gjør med kroppen min. Og støtte. Hvis jeg er trist skal jeg ikke få kjeft for å være pesimistisk, eller standar ord som at det ordner seg. Gutter er så fysisk vet du, og vi så psykiske. Det blir to forskjellige utgangspunkt som ikke alltid lar seg forene. Kanskje det er en måte å forsvare seg litt på også, og ikke la seg synke så dypt ned i alle følelsene rundt forsøket. Det er så mye enklere å surfe på overflaten.

He, he, må fortelle en morsom eppisode som viser forskjellen veldig godt: På lørdag kom kjæresten stormende inn på kontoret mitt og lurte på når det ble uttak. Jeg ble så glad for at han viste litt interesse - men så forstod jeg hva han egentlig tenkte på. Det med "ikke utløsning to-tre dager før uttak" !!!!!!!!! Han hadde tenkt å kose seg alene, det er ikke mye å hente fra meg påden fronten om dagen, så... Det var ganske tragikomisk.

 

Ønsker deg lykke til videre, Baby07!

 

Klem

[Veslesnuppa]

Hei.

Huff,for en trist dag du måtte ha igår!!!:(En vil bare gråte og gråte...

Men man kan ikke gi opp,da har man tapt!!

Mannfolk generelt er ikke så følsomme oss.Det har også jeg erfart.De bryr seg,er ikke det jeg mener,men vi damer er liksom dypere..

Mange ganger jeg blir irritert og lei meg fordi han ikke reagerer på ting like mye som meg,og får lyst til å "plante" en stor porsjon følelser inni hodet hans!!

Lykke til videre.

[Baby-07?]

Takk for et fint innlegg, Millerine!

Det er greit å vite at det er flere menn som er sånn, sikkert de fleste. Det er sant som du sier, at vi tenker på forsøket hele tiden og kjenner hva hormonene gjør med kroppen. Mannens bidrag tar 2 min, så er han tilbake til normalen igjen! Tror også at deres egenskap til å ha få tanker i hodet spiller inn i denne sammenhengen. Hvis menn skulle tenkt like mye på forsøket som vi, tror jeg ikke de hadde fått gjort noe annet. Jeg blir skuffa når han ikke reagerer på samme måte som meg, men han reagerer vel som de fleste menn da!

Skal nå ringe sykehuset å få time til fryseforsøk. Må finne motivasjon å begynne så fort som mulig. Det er tross alt ikke så mye "styr" med frys, og det er bedre å gå gjennom enn vanlig.

 

Lykke til med uttak i morgen da, håper forsøket deres blir vellykket!

 

[UngVoksen-over termin]

Hei!

 

Så trist at det ikke gikk!!

 

Min mann er veldig engasjert. Snakker til spirene inni magen og sier de må holde seg fast - begge to :-) Han spør hver dag hvordan jeg har det - og han er bekymret når jeg er bekymret :-) Alle 3 gangened har han alltid vært med til alle kontroller, stukket sprøyter og minnet meg på medisinen og grått når det har gått galt. Men så har jeg en veldig åpen og følsom mann som er veldig lik meg :-) Jeg er kjempe heldig!!!

 

Ville bare si det... Ikke alle menn virker likegyldig...

 

Lykke til videre i allefall :-)

[finetine]

Hei

 

Jeg tror egentlig at vi har forskjelligllige måter å reagere på. Husk på at vi kvinner er vant til å prate mye mer om følelser og slikt enn menn er..........

Feks hvis samboeren min snakker med en kamerat i telefonen, de kan snakke ganske lenge, og når han legger på spør jeg hvordan går det med han ol er han bedre av feks influenseaen.....Nei det spurte jeg ikke om kan samboeren min svare da;o)

Kanskje det også kan være en styrke å ikke gå altfor dypt ned ved et misslykket forsøk, for hvem skulle dra oss opp om begge var like lei seg( tror likevel at de bryr seg, men vi kjenner det mer på kroppen)

Som du skriver er jo mannen din topp på alle andre områder.

Tror også de kan føle at de ikke vil vise for mye at de er lei seg, de vil være sterke for oss.

I vårt tilfelle har samboeren min brydd seg mer og mer ettersom tiden har gått, han trodde nok som jeg at dette ville være pice of cake og gå på første forsøk.

Lykke til videre

 

Klem

 

[Baby-07?]

Hei, Finetine!

 

Ja, vi har nok helt forskjellige måter å reagere på. Vet jo innerst inne at mannen reagerer på sin måte. Men som du sier så er det vi som kjenner det på kroppen og som må gå gjennom hormonkurene gang på gang. I starten av et forsøk må vi jo bare tenke at dette skal gå bra for å komme oss gjennom de 14 første dagene. Vet jo at det kan gå galt, men blir liksom ikke helt fortrolig med den tanken heller.

Men det er bedre i dag enn i går. Skal igang med nytt fryseforsøk rett over påske. Begynner å bli vanskelig å finne pågangsmot etter 5 års prøving og feiling, men det skal gå bra denne gangen også!

Lykke til til deg også!

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Det er ikke så greit disse berg og dalbane turene. Det sies at gutter/menn er svært forskjellig fra kvinner og det tror jeg på. som tidligere nevt snakker vi mye mer om følelser etc enn dem, generelt sett. Det er ofte sånn at så sant mannfolk ikke kan ordne opp i tingene fikse det som er galt så prvøer de og distansere seg fra det og ikke tenke på det. Min mann er veldig trøstende når jeg trenger det, men de gangene vi ikke fikk det til ble det sånn "det var leit". han tok vare på meg så godt han kunne, selv om han ikke var der jeg var. så på ferietur om sommeren pause fra forsøk og alt. sprakk jeg totalt. gråt og gråt i en hel dag. han skjønnte ingenting og viste ikke hva han skulle gjøre noe som gjorde meg ennå mer lei meg. vel uannsett det var godt å få det ut sørge skikkelig på en måte. Noen uker senere finner jeg han i senga hulkende og gråtende. Hann hadde "gjemt seg bort" da følelsene og sorgen ble for sterk. Jeg kunne ikke annet enn å holde rundt hann og gråte jeg også, og der ble vi liggende i mange timer.

Mannfolka har følelser men jeg har lært og opplevd at generelt sett holder de seg "oppegående" så godt de kan. og heller gjemmer seg bort - "går inn i hula si." hvis ting blir for tøft.

Denne prosessen er et slit, ta tid til å sørge og finn styrken der inne. det hjalp oss iallefall. Lykken smiler til dere til slutt!!

klem