Nå sliter jeg!

[Anonym bruker]

Nå, 40 uker på vei, har jeg blitt angrepet av en syyyk bekymring for den lille i magen! I går kveld begynte dumme meg å lese litt rundt på nettet og tenkte at det var greit å vite om dødfødsel. Huff og huff. Har nesten ikke sovet et vink, og virkelig fått det for meg at babyen ikke har det bra i magen.

Har sunket en del på sf-kurven de siste kontrollene, men jordmor mente at babyen kjentes stor nok ut i magen. Likevel greier jeg ikke slå fra meg tanken om at den ikke får nok surstoff, næring eller noe annet livsviktig.

Har fra før hatt to ma, og er så redd for at kroppen min ikke er egnet for å bære frem et barn.

Kjenner liv i magen, men det er mindre enn tidligere. Kanskje ikke så rart, siden hodet er festet og det er mindre plass etc.

Men herregud, er det mulig å være så bekymret så sent i svangerskapet. Nå burde jeg jo bare glede meg til å føde og se den lille, men er så redd for å "glede meg for tidlig".

Kan liksom ikke ringe føden bare fordi jeg er bekymret og har lest ting på nettet.

Huff, tror jeg trenger noen trøstende ord...

[nadia`s mamma]

hei. ting går nok kjempe fint skal du se. prøv å slapp av å nyt den siste tiden nå. plutselig så kommer du i vei, og da er det dumt om du er "utslitt" av bekymringer:)

og det er ingen fare så lenge du kjenner liv, og det går jo bra i de fleste tillfeller, og gjør nok det med deg også

 

lykke til.

[Prish]

Forstår hva du mener.

 

Tar meg selv i å tenke slik hele tiden. (er uke 40+0 i dag)

Har liksom kommet helt i mål og så skulle det skje noe nå. Sjansen er vel ganske så liten, men jeg tror det er mange som tenker slik som oss.

[Anonym bruker]

ja, huff det er tullete. Men det er vel nå bekymringene begynner og aldri tar slutt!! Men det likevel godt å dele tankene med andre som kanskje er i samme båt:) dere får ha lykke til uansett.

HI

[Vestlending med to, snart tre?]

Har ikkje så mange trøstende ord men kan berre sei at eg har det akkurat på same måten. Som eg skulle skrive det sjølv. Blir jo heller ikkje å bedre av å vita at min mor sin førstefødte var dødfødt.... Eg kjenner etter spark heile tide, men kjenner egentleg ikkje skikkelege spark, berre bevegelser... Ja ja, den beste trøsten er at om 3 veker (er i veke 39) så er iallefall ting i gang. Og dødfødsel er egentleg ganske sjeldan, er iallefall det eg prøve å sei til meg sjølv. Har sjølv hatt ein SA men har ikkje anna å gjera enn å stola på at kroppen greier jobben.

[laila71]

Hvis dere er engstelige eller bare ønsker å sjekke hvordan junior har det, så ikke nøl med å ringe føden. De er som regel veldig imøtekommende og forståelsesfulle for mødre som lurer. Av forskjellige grunner gikk jeg til kontroll annenhver uke, nå lurte de på om jeg kanskje ville komme hver uke. Så jeg synes jordmødrene er helt fantastiske med å ta vare på oss.

[mamma til 2 prinsesser :)]

Sprøtt å lese, tanken slo meg også akkurat i dag, har egentlig hatt en fin "tenke-onde-tanker-fri-periode" men plutselig nå så slo det meg og, hva om jeg går rundt med no infeksjonsgreier, eller at babyen får det og kommer ut med varig skade, hjeneskade f.eks.Eller som du sier ikke får nok oksygen, eller næring. Dødfødsel har jeg faktisk ikke tenkt så mye på, da jeg kjenner en del bevegelser pr.dag. Men off, at hun skal være skadet på et eller annet vis, eller at noe skal skje under fødselen... Nei ikke bra. men jeg prøver å skyve det vekk, for jeg får ikke gjort noe som helst med det, må stole på kroppen, og de på fødestuen rett og slett. Min viktigste oppgave frem til hun kommer er å registrere liv, og stort mer enn det kan jeg ikke gjøre! Så får jeg bare håpe hun er velskapt, verdens nydeligste blir hun jo uansett

[Anonym bruker]

På en måte er det greit å vite at man ikke er alene om tankene. At det ikke trenger å ligge noe til grunns bak tankene. Det er det som er så fantastisk med dette forumet- at mangfoldet kan fortelle om sine opplevelser:)

[Roketikka]

Er nok ikke så uvanlig å få vonde tanker.....spesielt nå på slutten! Jeg har selv hatt en periode hvor jeg sliter litt med tunge tanker, og når man går hjemme alene om dagene får en jo hvirkelig tid til å tenke også.... Men en må bare forsøke å slå seg til ro med at alt er bra. Og så lenge en kjenner liv så er jo det et veldig godt tegn ) Men om disse tankene blir for tunge å bære må du heller snakke med jordmor og fortelle hvordan du har det. Da kan du kanskje få komme på sykehuset å tatt en grundig sjekk sånn at du får bekreftet at alt står bra til med den lille der nede, og at du selv får disponert kreftene dine litt annerledes nå på slutten. Vi må ikke bruke opp alt vi har av overskudd til å bekymre oss.... Vi trenger nok disse kreftene til noe helt annet ) Er uansett ikke lenge til nå! Selv er jeg i uke 39 så nå ser jeg "lys i tunellen" ) LYKKE TIL! Dette går så bra så

[godiva med 3 gull]

begynt på min uke 43 dag... og ja jeg er også klart bekymret.

Skulle vært satt igang idag, men det var står pågang på føden så da gjør de det ikke.. har ny time imorgen tidlig.. får håpe det er litt roligere der da.

Fikk skikkelig kontroll av babyen og hun har det visst bra, så det er kun jeg som ikke har det så greit lenger. og det er jo bra