alt er bare så trist nå:(

[Anonym bruker]

huff nå er alt bare så trist,jeg vil ikke være mamma lengre jeg vil ikke ha noe ansvar.jeg vil ha babyen min men jeg klarer ikke og være alene med henne lengre.var alene hele svangerskapet og di første ukene nå er jenta 2 mnd gammel og jeg klarer ikke dette:(

 

hva gjør jeg nå da?

[Anonym bruker]

snakk med familien din eller7 og helse stasjonen så du får hjelp

[Anonym_her_inne]

Hei:-)

Tror jeg ville prøvd i første omgang med å få litt avlastning. Besteforeldre, tanter osv. er gjerne gode å ha når man har kommet dit du er nå!!

Høres ut som du trenger et pusterom!

 

 

[Anonym bruker]

Kjære deg

Jeg var selv i samme situasjonen som deg når vi fikk vår sønn for 3 år siden. Var ikke i samme livssituasjon, da vi var to. En til å avlaste.

 

Når jeg fødte så ville jeg ikke ha den lille skjønnheten som lå der, jeg synes han hadde voldt meg mye vondt. Men etter noen mnd og mye hjelp fra de rundt meg så lysnet det og livet ble bedre.

 

Du bør absolutt ta kontakt med dine foresatte, besteforeldre osv.

 

Vi er nå igang med vårt tredje forsøk da vi ønsker oss en liten en til.

Så tenk på hvor heldig du er. Det må absolutt ikke gå utover den lille forsvarsløse som trenger deg mest i hele verden.

Lykke til!

[Kaosmamma' n]

Kjenner meg veldig godt igjen, eneste forskjellen var at vi var to til å dele ansvaret. Fikk hjelp gjennom fastlegen, han skaffet meg terapitime hos psykolog/psykiater, slik at jeg kunne få "ryddet" litt opp i tanker og følelser rundt det å få barn. Kan så absolutt anbefales! Helsestasjonen/helsesøster bør kunne hjelpe deg, det er viktig å få hjelp slik at du kan være der for den lille. Klem.

[tullemor_til_snart_4]

Kjenner meg kjempe godt igjen, men som en over her: vi var og er egentlig to om ansvaret. Heldigvis har mamma stilt opp etter at jeg tåredryppende forklarte henne situasjonen, så har avlastning 1 dag i uken, og en helg i ny og ne når jeg føler ting topper seg. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne:)