Hvordan er det med dere? Følelser rundt graviditeten.

[white lady]

Jeg har gått ifra: egoistiske tanker om meg selv uten tanke eller følelser for den lille spiren da jeg fant ut at jeg var gravid, (var ikke en planlagt graviditet) til varme og nye følelser for dette lille nye mennesket som bor og vokser inni meg.

Jeg tenker på den lille når jeg svelger ei skje med tran hver morgen, når jeg stapper i meg folsyretabletter og andre vitamintilskudd, når jeg legger med ned for å sove, når jeg unngår alkohol og røyk- alt dette gjør jeg fordi jeg ønsker at den lille skal få en best mulig start på sin eksistens.

 

Jeg synes det er helt fantastisk hvordan kroppen, ikke bare fysisk, men også psykisk, tilpasser seg en graviditet.

 

Hurra for oss jenter!

[gladogspent]

Ingen morsfølelse her enda, men jeg tenker jo hele tiden på hva jeg kan gjøre og ikke gjøre. Er også veldig bekymret for om vi klarer dette.... men jeg vet jo egentlig at det ikke er noe problem. Også lurer jeg på hvor mye jeg må forsake fra mine 28 år med frihet og egoisme:). Men, jeg har jo venninner med tre unger som får tid til både det ene og det andre, så da må jeg jo kunne få litt tid til mine hobbyer jeg også. Om enn ikke den første tiden:)

[Tussa og Sofie]

Ikke akkurat den store morsfølelsen her heller nei...litt tidlig enda. Mest tenker og snakker vi om ting vi trenger og mer det praktiske rundt det. Merker ikke så mye til det enda og blir da litt fjernt i perioder. Men kan være en god ting det, for betyr at man ikke har de største plagene så langt.

 

Gleder meg nå mest til jeg kommer dit hvor vi kan fortelle det til alle, sprekker snart!!!

[tullemor_til_snart_4]

Tror ikke det helt har gått opp for meg enda at jeg er gravid. Glimter til innimellom. blir sentimental og gleder meg noe voldsomt. Tror det kan ha noe med at det ikke var planlagt. Vi gikk å planla egentlig baby neste sommer, altså 2008, tidligst... Men for all del, når mesnsen ikke kom ble vi ikke akkurat lei oss... Bare litt uvikelig når vi hadde så klare planer...