lei..

[Anonym bruker]

Klarer ikke å bestemme meg! Tankene mine er nesten likegyldig! Ingenting i meg som taler verken for eller i mot å beholde barnet! Jeg klarer ikke å konsentrere meg på jobb lenger, og i tillegg er jeg en del plaget med kvalme.. Jeg er ca i uke 6 nå, og har ikke fortalt noen andre enn barnefaren om graviditeten, som for så vidt sa: bestill time og ta abort, og siden har han ikke latt høre fra seg.. Alt virker bare helt håpløst! Aner ikke hva jeg skal gjøre! Det verste er følelsen av å være likegyldig til alt som skjer rundt meg for tiden! Er liksom som om ingenting betyr noe lenger.. Har gått inn i min egen verden, og vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut igjen derfra!

[Anele&Solstråla]

hei du...

har skrevet et par innlegg som kanskje kan få deg på andre tanker...eller noen tanker:)

Han gir meg ultimatumet...hva gjør jeg

 

og

 

da blir det abort--men for mitt beste ikke hans....

 

har latt fornuften tale...

blir min andre abort...og er ikke lett...spess når det er med en du elsker...

vet ikke hvordan dere har det?

hadde dere et forhold?

ville han stille opp?

hvor gml er du?

 

 

[summerbaby]

Hei anonym!

 

Stakk innom denne siden av ren nysgjerrighet, for hører egentlig til inne på assistert befruktning og venter på prøverørsbeh. i neste mnd. Leste innlegget ditt og synes så synd på deg. Det kan ikke være lett å vite hva man skal gjøre, og det at barnefaren gir blaffen gjør det ikke noe lettere. Har du ingen du kan snakke med da??? en god venninne?? Er du ung?

Uansett ønsker jeg deg lykke til med det valget du tar, og måtte du få litt hjelp til å sortere tankene i hodet.

 

Kos

[Anonym bruker]

takker for det:)

 

Har ingen å snakke med nei, tørr ikke fortelle noen om dette pga barnefar (som familien vet GODT hvem er).. Er ikke akkurat stolt over å ha havnet i samme seng som den fyren der! En skal lete lenger etter en mer egoistisk og uansvarlig mann... Han er 25 og jeg er 20... Han bor fortsatt hjemme, og har ikke fullført noe utdanning, og heller ikke fast jobb... Jeg er egentlig ikke i stand til å jobbe så lenge jeg går å tenker på dette 24/7, og har heller ikke muligheten til å sykemelde meg uten at folk blir mistenksomme, da sjefen min er av nær familie...

[Linn & Koffe]

Jeg hadde akkurat samme problemet. Men jeg så at jeg hadde ting for og imot, men klarte aldri å ta et valg. En del av meg ville beholde barnet, men det var best iallefall for oss å ta abort. Jeg var i begynnelsen av den 7 uka når jeg tok abort. Vi ville vente til vi begge hadde fast jobb, til vi fikk leilighet og hadde hatt inntekt en stund. Jeg angrer ikke på valget mitt enda, men kanskje seinere i livet. Men jeg kan si til deg det som ble sagt til meg: Det er ikke nå eller aldri.. Det er nå eller seinere =)