Fru Bolstad, kan du se hit litt?

[fru grim]

La merke til i en annen tråd at du fikk planlagt keisersnitt etter eget ønske, var det store problemer med å få "overtalt" leger og jordmødre om dette? Jeg hadde planlagt keisersnitt med kommende storesøster (seteleie), og har i grunn sett fram til endelig å få føde "normalt". Men sliter mer enn normalt med hemorroider, har vært inne på kirurgisk og fått tømt opptil flere flere ganger, og det tar alltid over en uke å komme seg etter et slikt inngrep. De får kun tømt de hvor det er utviklet blodpropp, så sitter alltid igjen med en hel klase etterpå også. Det er sagt at de skal opereres bort etter fødselen, de vil ikke gjøre det nå da det er en ganske omfattende og smertefull operasjon. Er livredd for at fødselen skal gjøre det 10 ganger verre, og at jeg ikke kommer til å klare å nyte den første tiden med to små, amming osv med konstante smerter fra rumpa, og vurderer derfor å "søke" om keisersnitt... Skal på kontroll i morgen hvor dette kommer til å bli tatt opp, er stygt redd for at jeg får blankt nei som svar... Jenta ligger med hodet godt nedi bekkenet og gutten ligger i sete, helt perfekt sier alle, men samtidig er det noe prat om at gutten er ca. 300 g større enn jenta og at dette også kan skape problemer under fødselen... Hmmm....

 

Huff, ble rotete innlegg dette, men jo mer det nærmer seg jo mer ør blir jeg i hodet, hehe...

[Vinner av 4xlotto]

Hei på deg,

 

Beklager sent svar, men jeg har vært litt "ute" den siste uken. Er innlagt på sykehuset med tvillingene mine pga rs-viruset, og spesielt den ene har vært veldig dårlig. Men nå har det heldigvis snudd, og jentene blir friskere og friskere for hver dag som går.

Det stemmer som du sier at jeg fikk planlagt keisersnitt.

Den eneste grunnen jeg hadde var at jeg selv ønsket det.

Av en eller annen grunn var jeg bare fryktelig redd for at noe skulle gå galt under selve fødselen, selv om det ikke var noe som tilsa at det skulle skje. Begge mine jenter lå i hodeleie, så vaginal fødsel skulle egentlig være en perfekt løsning. Jeg har født to ganger før, vaginalt, og det har vært flotte fødsler. Ingen komplikasjoner, og jeg fødte raskt og greit. Jeg følte meg derfor litt pyste da jeg tok opp min angst med min lokale jordmor.

Hun tok meg imidlertid på alvor, og støttet meg 100 % i mitt valg. Hun sa at det til syvende og sist var JEG som skulle ta den endelige avgjørelsen om jeg ville føde vaginalt eller ved snitt, og at legen måtte ha en veldig god medisinsk grunn for å nekte meg dette.

Hun oppfordret meg til å stå på egne krav, og ikke gi etter for alle de overtalelsene som kom fra legene.

Og de kom selvsagt - i massevis!

Legen prøvde å berolige meg med alle mulige argumenter for å gjennomføre vanlig fødsel, men jeg stod på mitt. Jeg ønsket ikke at denne siste fødselsopplevelsen vår skulle få bli ødelagt og overskygget av angst for at noe skulle gå galt. Jeg ønsket istedet et planlagt ks, der jeg slapp å være redd, og der alt kunne foregå i rolige og kontrollerte omgivelser.

Da hun så at jeg var så sikker i min sak gav hun seg ganske fort. Da var det egentlig greit! Hun ville bare sikre seg at jeg var inneforstått med de mulige komplikasjonene som kunne oppstå ved KS, og at jeg hadde forstått hva det innebar.

Dette hadde både jeg og mannen min lest alt om, og vi var så sikre så sikre...!

Da fikk jeg time for planlagt ks i uke 37, og jentene våre kom som "bestilt". Det var en flott og unik opplevelse, og jeg var aldri redd mens det hele pågikk.

Mest sannsynlig hadde nok en vaginal fødsel gått helt greit, men den sjansen ville jeg ikke ta.

Nå skal det sies at jeg fødte ved Harstad Sykehus, og der er de ikke like steile på dette med KS som de er andre steder. Vet bl.a at i Tromsø er de ikke så gira på ks, med mindre det er noe fare for mor eller barn.

Men jeg stod på mine krav, og det har jeg aldri angret på! Det var en flott fødsel, ikke minst fordi den var MIN. Jeg hadde fått lov til å bestemme hvordan jeg ville ha det, og det gjorde at jeg følte meg både sett og respektert.

Det var på ingen måte noe dårligere fødselsopplevelse enn å føde vaginalt, det var bare litt andre omstendigheter.

 

Jeg ønsker det i alle fall lykke til, og hvis de slår seg vrang kan du jo bare slå i bordet med følgende undersøkelse som var publisert i VG:

22 % flere leger føder ved hjelp av ks, og 15 % flere jordmødre føder ved hjelp av ks. Så kan man jo spørre seg: hvorfor er det slik....?

 

La meg gjerne høre hvordan det går med deg!

 

Klem/Marit

[fru grim]

Hei igjen!

 

Huff, så skummelt med rs-virus da, veldig godt å høre at det går bedre nå

 

Jeg var inne til kontroll i uka som var og tok opp problemstillingen ks eller ikke. Fikk ikke snakket med legen selv da det var sykdom og totalt kaos på føden, men jordmora jeg snakket med tok det opp med han. Det ble i grunn blankt nei, han mente at hemorroidene var pga svangerskapet og ville ikke skape noen problemer i ettertid. Dette kan jeg ikke få meg til å forstå, da jeg faktisk skal presse ut TO barn, men det var svaret jeg fikk. Har vel egentlig begynt å innstille meg på vanlig fødsel allikevel, er veldig spent og "gleder meg" (om det kan kalles det, hehe), men må si jeg gruer meg til tiden etterpå... Har hatt så mye vondt fra det området at jeg har ligget på sofaen i over 1 uke og bare grått, nesten ikke spist, osv, men er endelig bedre nå. Jeg forstår at presset innenfra kommer til å gjøre sitt til at jeg ikke er så plaget med hemorroider etter svangerskapet, men jeg tenker mest på tiden rett etter fødselen jeg da...

Nei, det er ikke alle som er like greie å ha med å gjøre når det gjelder ks. Var bare såvidt jeg fikk det igjennom sist også, men da gjorde jeg som du og bare sto på mitt til de ga seg. Merkelig at man ikke kan få være med å bestemme mer selv når det faktisk er VÅR kropp både fysisk og psykisk det gjelder, men det virker som vi fortsatt er i vikingtiden her i Norge, hehe...

 

Jeg skal på ny ultralyd på tirsdag, og det skal vel tas opp igjen da tror jeg, for det har jo også med barna å gjøre, størrelse osv. Blir spennende å høre hva dem sier, men som sagt er jeg innstilt på vanlig fødsel akkurat nå i hvertfall

 

Klem fra Marianne

[Vinner av 4xlotto]

Hei Marianne,

 

Lykke til uansett hvilken måte du velger å føde på.

Det viktigste er i alle fall at det blir ditt valg, og at du føler deg trygg på det du skal gjennom.

Hvis du velger å føde vaginalt, så sørg ihvertfall for å ha snakke med jordmødrene på ditt fødested. Fortell dem om hemmoridene, og at du er redd for smerter relatert til de.

Har ikke vært plaget med dette selv, men har en nær venninde som var veldig plaget. Hun hadde hemmorider på størrelse med en potet etter fødselen, men fikk heldigvis god hjelp.Mener hun fikk noe krem som hun brukte, og da var hun visst i himmelen:o).

 

La meg høre fra deg på tirsdagen, da?

 

Klem/Marit