Da blir det abort- men for mitt eget beste- ikke hans...

[Anele&Solstråla]

Hei igjen Vivi,

Vært hos X'en fra søndag til onsdag...ba han på forhånd ikke å prate om graviditeten, men ble jo selvfølgelig et lite tema da...og han har IKKE forandret mening, og det kommer han nok ikke til...han var ikke sint, eller kjeftet, men vi snakket rolig sammen,...begge gråt..

Klarer liksom ikke å stole på han helt...

Og turen dit gjorde meg egentlig vondt verre, for jeg følte meg så sterk før jeg dro ( var meningen å bare være en dag..hehe...men var ikke så lett å dra). Nå, i dag har jeg vært i dårlig humør, lei meg!'

Merker jo at jeg fortsatt har følelser for han, men allikevel ikke på samme måte..

Som jeg sa til han så ville jeg aldri klart å se på han på samme måte om jeg hadde fortsatt forholdet, og tatt en abort.

Tror nok han vil myke opp etterhvert, men oss to blir det vel aldri...iallefall ikke når jeg kommer med nyheten om at jeg vil beholde...

Han har jo følelser for meg, det merket jeg ekstra godt disse dagene vi var sammen,,.er du litt jenta mi da? lenge stille...ja...nølende..

Ga han jo et par hint og, og at jeg ikke kunne drikke alkohol eller spise bri ost fordi jeg er gravid, så han skjønner kanskje innerst inne hva valget blir.

Men vet han håper på at jeg skal ta til fornuft, hans fornuft..og ja, innrømmer jo selvfølgelig at det ligger mye fornuftig i det han sier...men jeg sa til han at det er ikke bare bare å ta en abort, det gjør noe med en...

FAEN, så utrolig frustrerende dette er!

 

Ja, dumt vi ikke bor i samme by, men bor du så langt unna tigerstaden da?

Hvordan går det med deg? tenker du like mye om dagen, eller?

 

Klemmer fra meg:)

[Anonym bruker]

Kjære deg. Du vil ikke ha barn med en mann som dropper deg om du velger å få dette barnet. Kvitt deg med han fortest mulig. En mann som elsker deg, stiller opp for deg uansett!! Kanskje han er redd, og sier hva som helst for det ukjente som ville ventet han med et barn. Likevel: er dette mannen du vil dele resten av livet med, og som gir deg flere gode dager enn dårlige?

[Anele&Solstråla]

Hei Anonym,

Nei, er ikke mannen som jeg vil dele resten av livet mitt med...iallefall ikke med de holdningene han har til det hele...men jeg har lyst på barnet som vokser i min mage...med eller uten han...ønsker vel ofte at han skal face virkeligheten, og være der med meg om dette...men tror jeg skal se langt etter de holdningene...

Håper bare han vil være der for barnet...men da må det selvfølgelig bli faste samvær og ikke sporadiske...da er det bedre å ikke ha noe far til barnet...

Heller ingen far enn en dårlig fAr.....mener nå jeg!

 

[grand danois]

ej ville berre sei at ej synst du e kjempe sterke som jekk fra han i fordel for ditt ufødte barn=) å ej he våre så spent på ka du he bestemt dej for. e kjempe gla for at du he bestem dej for å beholde:D ej trur ikkje du kjeme til å angre på d. d e så deili me en onge,men selfølgeli tøfft til tider. men man får så masse glede ta dei. når man e trøtt å sliten,så blir d glømt d øyeblikke man får natta kos å man ligge å tulla i senga, el når dei sei: gla i dei mamma=) d e så deili å høre!!

 

kansje han skifta meining når han ser den lille bylten=)

 

kryssa fingrane for dej=)

[skjotta]

har en fölelse av at dette ikke er noe du vil höre, men nar du poster pa dette forumet sa... vel...

 

jeg er pa den andre siden av gjerdet. jeg synes at selv om abort er noe som er tungt a ga gjennom, sa er det av og til til det beste. jeg har selv tatt abort, og angrer helt ærlig ikke. jeg kommer aldri til a glemme det, ikke misforsta na, jeg er klar over hva jeg gjorde, og haper jeg aldri trenger a gjöre det igjen, men jeg angrer ikke.

 

jeg tok abort uten at faren visste noe som helst. han var en svært ustabil mann, som mishandlet bade fysisk of psykisk. jeg var pa vei ut av forholdet nar jeg oppdaget jeg var gravid, og det var aldri aktuellt for meg a være bundet til denne mannen resten av livet mitt, eller a gi ham ett barn han kunne skade pa sa mange mater... eller tvinge mitt barn til a leve med denne mannen til far.

 

man er to om a bli gravid, men desverre kan bare den ene ta abort. og ofte sa blir mannen ignorert. "kvinnens valg" og "din kropp" er ord som brukes mye, og jeg er enig. aborten er værst for kvinnen. det er hun som föler det, og ma ga gjennom det.

 

jeg er enig i at ingen far er bedre enn en darlig far... men en god far er jo saaaa mye bedre.

 

far blir han jo, dersom du beholder, og desverre kan vi ikke tvinge dem til a gjöre en god jobb like lett som vi kan tvinge dem til a bli far.

 

disse forumene kan være fæle til tider, hvis du skriver du er usikker, sa hopper alle abortmotstanderene pa og sier "jeg vet du kan klare det" og "du trenger ikke ham" og "sa glad du tok det rette valget" og "ikke ta abort dersom du er usikker", men dersom du heller mere mot abort, sa er ikke ordene fullt sa stöttende desverre.

 

jeg ville bare si at der er ett li etter aborten og. man blir aldri 100% sikker pa at man gjör det rette. der er alltid tvil nar man tar valget, samme hvilket man tar. men livet gar videre dersom man lar det.

 

jeg sitter na i ett land jeg aldri ville kommet til dersom jeg hadde beholdt. jeg er i ett godt forhold med en fantastisk god mann jeg aldri ville mödt, og jeg er gravid med ett barn jeg aldri ville fatt. og alt dette föles bare trygt og godt. jeg vet at dette barned vil ikke lide noen som helst overlast. det vil fa vokse opp med en mamma og pappa som elsker ham/henne OG hverandre, og jeg har noe jeg ser pa som realistiske hap om at vi to kommer til a være samme resten av livet.

 

i dag er jeg glad jeg tok det valget jeg tok, fordi samme hvor mye jeg ville beholde det barnet da, sa er fölesen av trygghet og kjærlighet jeg har na helt annerledes, og sa hjertelig velkommen

 

det er ikke na eller aldri, det er na eller senere. sjangsen for at dette er den eneste sjansen du har for a fa barn er omtrent lik som sjansen for at jorden skal ga under i var levetid. du er fruktbar, og det forandrer seg ikke uten videre.

[Vivi80]

Bor i Trondheim jeg. Har tenkt på deg, men tok en pause fra bim, for jeg hadd en tøff uke etter aborten. Men hverdagene ser lysere ut nå, og jeg er meg selv igjen. Og nyter hver eneste dag med de andre tre englene jeg allerede har:-) Det har vært så utrolig fint vær de siste dagene, så vi har gått en del turer og koset oss i solen:-)

hvordan går det med deg? Jeg legger deg til på vennelisten:) Det må være så vanskelig å være i den situasjonen du er i, føler masse med deg. Jeg g sambo hadde en skikkelig dårlig periode etter aborten, vi vurderte å gå fra hverandre. Men jeg tror mye av grunnen til det var at vi begge var litt lei oss, og det gikk utover forholdet. tillegg har barna vært syke, så vi har vært litt slitne. Men idag pratet vi ut, og har hatt en kjempefin dag sammen:-) Så nå ser alt lysere ut:-)

Håper alt ordner seg for det beste for deg!

 

God klem til deg fra meg

 

[Gjest]

Jeg har fulgt utvekslingen mellom dere siden denne traaden begynte, og maa si at jeg føler saa utrolig mye med dere som staar ovenfor saa vanskelige valg. Selv var jeg gravid i sjette uke da jeg hadde en spontanabort. Det skjedde i begynnelsen av februar, og denne helgen kan vi prøve igjen. Jeg er i midten av tredveaarene, og giftet meg i 2005. Vi har bodd i USA i snart tre aar fordi mannen min har et yrke som tilbyr saa mange flere muligheter i USA. Jeg har aldri vaert gravid før fordi jeg alltid har vaert redd for aa bli gravid med feil fyr. Jeg var sammen med en mann jeg var veldig glad i i nesten sju aar, men vi kranglet absolutt hele tiden. Vi var veldig dysfunksjonelle sammen, og jeg følte at han var irritert, kranglete og kverulerende hver eneste dag. Likevel hadde vi en veldig tiltrekning for hverandre, og jeg tror jeg ble litt avhengig av at det gikk opp og ned hele tida. Han gjorde meg alltid usikker ovenfor andre jenter, og kritiserte vekten min (selv om jeg ikke var overvektig) og mye annet. Det verste var at han virkelig mente vel, men klarte ikke aa fatte hvor mye det skadet meg. Det var som om han overhodet ikke hadde spor av empati ovenfor andre mennesker. Tilslutt gikk det ikke fysisk an aa fortsette lengre; jeg ble dypt deprimert og mistet masse haar pga. stress. Jeg flyttet fra ham til tross for at jeg var delvis sykmeldt for depresjon, og syntes alt saa haapløst ut. Han tjente veldig bra, og vi hadde det veldig komfortabelt økonomisk. Jeg trodde jeg aldri ville finne noen annen, og at jeg aldri kom til aa faa barn, men jeg ville heller vaere alene.

Kort tid etter traff jeg en kompis av en god venn. Vi hadde truffet hverandre innimellom gjennom aarenes løp mens han var hjemme i Norge, men bare sporadisk og bare som en venn av en venn. Jeg ble utrolig forelsket i ham, og han i meg. Han hadde bare hatt to kjaerester før meg, og var en helt annen type enn min ex; rolig, taalmodig, forstaelsesfull, klok og veeldig kjekk. (Jeg graater litt mens jeg skriver dette, for jeg er saa veldig takknemlig for ham.) Jeg forteller min historie fordi jeg trodde ikke det var mulig aa ha det saa bra sammen med noen. Foreldrene mine har alltid kranglet mye, og alle forhold jeg har hatt har vaert veldig konfliktfylte og lite stabile. Jeg trodde jeg var 'skadet' som partner, og at jeg aldri kom til aa oppleve noe annet enn at kjaerlighet er mest vondt. Da jeg fortalte mamma at jeg ikke visste at det gikk an aa ha det saa bra utbrøt mamma at det visste ikke hun heller. Vi hadde vaert sammen i en kort maaned da han fortalte at han hadde faatt jobb i USA, og spurte om jeg ville vaere med. Vi visste begge to at det var det eneste riktige, og ett aar etter det giftet vi oss. Det har gaatt over all forventning, og vi krangler saa godt som aldri. Det er saa deilig aa faa fred! Jeg ville aldri ha trodd at det var mulig aa ha det saa harmonisk og godt. Det er ikke slik at det blir kjedelig aa ha en snill mann! Helt sant! Det er bare godt! Det er mye som ikke er perfekt i livet mitt, men jeg har det veldig godt. Jeg trodde i likhet med tidligere innlegg at jeg ville bli litt slem hvis jeg var sammen med en veldig stabil og snill person, men jeg har blitt voksen nok til aa sette pris paa aa ha det godt hele tiden. Jeg haaper bare at vi kan faa barn sammen snart.

Naar det gjelder barnefaren din, Anele, maa jeg si at det later til at han proever aa manipulere deg inn i forholdet igjen. Jeg synes det er umodent og daarlig gjort at han bruker sønnes sin paa den maaten han gjør for aa gi deg daarlig samvittighet. Han virker veldig umoden og redd. Hvis du lar ham lokke deg tilbake er jeg ganske sikker paa at han vil gjøre det slutt relativt kort tid etterpaa uavhengig av om du velger aa beholde barnet eller ikke. Jeg mener ikke at han er en sosiopat, bare veldig lite utviklet, lite reflektert og egoistisk. Du virker som om du ligger tiaar foran ham utviklingsmessig. Om jeg hadde snakket med ham hadde jeg sikkert faatt en helt annen versjon, men føler likevel at du ikke forsøker aa sverte ham,- bare finne ut av hva du burde gjøre.

Jeg kunne ha skrevet saa mye om dette, men det faar vaere grenser for babling.

Jeg ønsker dere alt godt.

 

 

[Anele&Solstråla]

Så fint du har fulgt med...har vært tre harde uker...

Barnefaren er ikke slem på noen måte, men han har nok fått panikk!

han har jo sagt han ikke er klar, og ja jeg kan forstå han der...men allikevel så må han og forstå meg.

Han har jo et barn fra før, det har ikke jeg.

Jeg var villig til å vente til han ble klar, men da skjedde dette...helt uventet!

Utrolig hva sånne ting kan gjøre med en selv som menneske, og forhold.

Vi har jo hatt våre ups and downs...siste tre mnd. var det veldig mye down....

har alltid følt en enorm tiltrekning til han, samtidig som fornuften har talt i ny og ne...med tanke på at han er lite ansvarsfull, økonomisk og slike ting jeg ser på som essensielle i et forhold.

Vi er ikke 20 år lenger, og man vil jo gjerne etablere seg med en trygg og stabil mann som har mål og mening.

Noe jeg følte at han kun hadde i kjeften-til tider...

har nå bestemt meg for å beholde...vet jeg vil klare dette fint.

Håper han lar fornuften tale, og at han vil bli pappa til mitt barn..

Det stikker jo inni meg med tanke på at jeg sitter med valget...

Valget om å bringe et barn til verden der jeg vet farens meninger på forhånd, før det er for sent med abort!

Er og blir et dilemma, men nå må jeg bygge meg opp, jeg klarer dette:)

Lykke til med å prøve igjen.

Høres ut som du har det veldig bra med mannen din:)

Har dere tenkt å bli boende i statene over lengre tid?

 

[Gjest]

Anele,

tusen takk for svar! Jeg sitter litt i min egen boble her, og det er overraskende hyggelig aa kommunisere med noen man ikke kjenner. Da jeg skrev det laange innlegget i gaar glemte jeg aa fortelle om hvordan det gaar med eksen min som fremdeles bor i Oslo. Han trodde nok ogsaa at vi ville bli sammen igjen, men jeg foelte at naar kroppen og hjernen min formelig hylte til meg at jeg maatte ut av forholdet saa kunne jeg ikke fortsette lenger. Vi har fremdeles felles bekjente som holder meg oppdatert paa hvordan det gaar med ham. Et halvt aar etter at det ble slutt traff han en ny dame. Hun er visst veldig hyggelig, og jeg var litt glad for at han dermed ogsaa var ordentlig over oss. Han drev visst aa floertet med andre foran henne ogsaa, saa det er tydeligvis noe han gjoer fordi han trenger aa hevde seg i forholdt til den han er sammen med. Det var snakk om at de skulle gifte seg til sommeren, men saa ble de gravide. Alle hadde inntrykk av at det var planlagt, men han frika totalt ut! Naa skal hun foede paa forsommeren, og han sier at han angrer paa at de ble gravide. Jeg synes saa synd paa henne, men er samtidig lettet for at jeg slapp aa oppleve det med ham. Jeg er fullt inneforstaatt med at menn kan oppleve det at de venter barn paa en annen maate enn kvinner, men jeg finner hans oppfoersel totalt forkastelig! Det er en ting aa foele noe slikt, men en helt annen ting aa kringkaste det til venner og bekjente. Han er like gammel som meg, og har en jobb hvor han tjener naermere en mill i aaret. Og naa til poenget mitt; Naar man med fullt overlegg har sex med en person man tilsynelatende er glad i saa maa man vaere forberedt paa at kjaeresten kan bli gravid. I hvertfall om man ikke engang bruker prevensjon! De er voksne menn, for guds skyld!

Jeg synes det er saa trist og unoedvendig at du skal maatte vaere alene om dette fordi at han ikke synes det er optimal timing. Det gjoer meg sint.

Da jeg skrev til deg i gaar unnlot jeg med vilje aa kommentere valget om hvorvidt du skal beholde barnet eller ikke fordi jeg virkelig ikke vet hva jeg ville ha gjort i ditt sted. Jeg kjenner verken deg eller ham, og vet ikke om han foeler at det er noen underliggende aarsaker til at han ikke foeler seg klar. Jeg diskuterte faktisk dette med mannen min i gaar, for jeg tenkte paa det hele dagen. Det er kanskje ett av de viktigste valgene i ditt liv, og kjaeresten din reagerer med aa liksom bare haape at hele situasjonen skal forsvinne. Den forsvinner ikke selv om du tar abort! Det har likevel skjedd! Jeg er 100% tilhenger av selvbestemt abort,- og i hverfall her i USA hvor folk er noedt til aa foede fordi de ikke har raad til aa ta abort. Det er forferdelig. Men jeg tror ikke jeg hadde klart det selv uten aa faa en enorm skyldfoelelse. Det er derfor jeg alltid har vaert livredd for aa bli gravid, fordi en abort endrer ikke paa det faktum at du ble gravid. Jeg synes du er moden og ansvarsfull som velger aa beholde graviditeten til tross for alt presset fra ham som egentlig burde ha hjulpet og stoettet deg. Jeg vet ikke om jeg hadde klart tanken paa aa faa barnet og deale med den faren resten av livet. Det ville kanskje ha vaert egoistisk av meg, men om han velger aa ikke stille opp blir kan det bli en lang og tung kamp. Det hadde vaert fantastisk om han endret holdning, men naa har han ogsaa vist sine sanne farger noe som vil gjoere det vanskelig aa gaa tilbake til det forholdet dere hadde foer. -Paa godt og vondt. Det er godt aa hoere at du vet du vil klare deg bra uten ham, og det tviler jeg ikke paa at du vil. Med tid og stunder vil han kanskje komme til aa respektere deg for at du sto paa babyens side, mens han selv sviktet paa alle tenklige punkter. Hvor langt er du paa vei naa? Er du helt bestemt paa aa beholde det?

Vi blir nok i USA en tid fremover, kanskje for alltid. Klimaet er veldig behagelig ogsaa. Det er allerede nesten tredve grader ute, og straalende sol. Jeg har det veldig fint selv om jeg ikke er helt etablert selv ennaa. Alt avhenger av hvorvidt mannen min blir fast ansatt eller ikke, og det er ikke saa enkelt. Foreloepig har han bare ettaarskontrakter, men vi faar antakligvis vite det neste aar. Hvis han blir fast ansatt vil vi selge leiligheten i Oslo og kjoepe hus her. Vi faar se. Det er en veien-blir-til-mens-du-gaar greie.

 

Stor klem,

 

[Leoness]

Hei.

Måtte bare svare deg, fikk vondt av at du sliter med aborten. Du gjorde det helt riktige!! Når du ble så dårlig og var så lite på veg hadde det nok plaget deg fryktelig utover i svangerskapet. Og ja, rullestol hadde absolutt vært en mulig utgang av det hele. Og du har jo andre barn å ta deg av, så det hadde gjort deg vondt psykisk å ikke kunne stille opp for de slik som du ville. Har snakket med andre som har hatt det slik, og den psykiske smerten er miinst like vond som den fysiske sier de. Du må ikke angre på dette valget, ikke et sekund. Noen kropper trenger tid, mye tid til å hente seg inn igjen etter å ha fått barn, tenk på alt om har blitt satt på strekk av sener og leddbånd.. Når du blir sterkere kan du få flere barn om du vil, kanskje en fysio kunne satt opp et program til deg spesielt med tanke på bekkenet ditt?

[Leoness]

Jeg slutter meg til de som syns du er en modig og sterk jente!! Det du gjør fremover nå må du gjøre for DEG, ikke han. Han har tatt et standpunkt, så må du ta ditt uavhengig av hans. Han kan forandre synspunkt i fremtiden, men gjør han ikke det må du ta det valget du kan leve best med. Enig med en over her at det høres ut som om han vil maniplere deg tilbake til forholdet, på hans premisser, altså abort. Jeg sier ikke han er slem på noe vis, men umoen - JA! Jeg er selv 33, og en mann på 32 som viser en slik holdning ville jeg LØPT FORT FORT fra Men det var jo på en måte det du gjorde Om HAN velger å miste deg pga sin holdning til det hele, så er det hans valg, og da er han ikke nok glad i deg. Tviler ikke på at han er glad i deg i utganspunket, men er han det nok? Når han vil at du skal gjøre et valg som du tydelig sliter sånn med, slik at dere kan fortsette forholdet der dere slapp, så tenker han på seg selv, ikke på DERE. Enhver med fornuften i behold (uten angrep på han) skjønner at å tvinge en annen part til noe slik vil ødelegge mer enn det gangner.

Igjen vil jeg si at du er en modig og sterk jente som ikke lar deg knekke, men vil ta sien egne valg. Og hva som er best for DEG, det vet bare du

 

PS: Lag en for-mot-liste, det hjelpe mye! Både for-mot ang barnet, og for-mot ang han. Kan faktisk åpne øynene for ting du ikke har tenkt så nøye på.

Lykke til!!!

God klem

[grand danois]

hei=)

 

kor d jenge me dei? lure veldi på kor d går=)

 

kos

[Anonym bruker]

Hvordan har du det, Anele? Kan du oppdatere oss litt?

[Anele&Solstråla]

ja, begynte å skrive her om dagen, så ble DET lange innlegget slettet, og da hadde jeg ikke tid til å skrive et nytt.

Vel, jeg har bestemt meg for å beholde da...

Barnefaren er jo ikke særlig fornøyd, mener jeg ikke tenker på han, at jeg ødelegger livet hans...nei, han skal ikke ha noe barn +++

Fortalte han dette for en uke siden, da han var en tur hos meg...og han ble ganske stille, kom med noen strofer, og dro..så nå har jeg jo fått det hele litt på avstand...deilig å ha fortalt det da:)

Jeg tror jeg vil ta utgangspunkt i at han ikke skal ha noe med barnet å gjøre, og for å være ærlig så tror jeg kanskje det er bset..

Hadde en 2 timers samtale med moren til sønnen hans i går, der hun fortalte at de to årene fra sønnen var 2-4, da hun nektet X'en kontakt med han- var de beste årene i hennes liv med sønnen!

Det sier jo litt om kanskje hvor uansvarlig han er, noe jeg til tider har forstått, men man håper jo på bedring og forandring når man er sammen med en man elsker...skjedde jo ikke så mye på den tiden vi var sammen...

Hun forteller videre at han veldig ofte ikke møtte opp til avtaler osv. , og da mener jeg heller ingen far, enn en dårlig far!!!

Er kansje kynisk av meg å tenke slik, men jeg vil da for ingen del utsette mitt barn for skuffelser og sorg fordi pappa ikke kommer, dukker opp o.l.

Dette sliter j ohun med, hu n mener hun dreit seg ut ved å slippe han til igjen, og hun kan jo ikke be han ryke og reise nå når de har et far-sønn forhold...gutten er jo snart 10 år.

Jeg sa jeg savnet sønnen hennes da, og det var egentlig avtalen at jeg skulle ha han med på kino i dag, men det mente hun at var litt dumt i forhold til at jeg og X'en burde komme til en enighet i forhold til alt som skjedde før de evt. innvolverte seg.

Blir vel kanskje slik at jeg verken har kontakt med X'en, sønnen og moren til sønnen...

Kan jo ikke ha kontakt med sønnen og moren hans, og fortelle ungen min at dette er broren din, men at da mitt barn ikke har noe kontakt med deres felles far!

Et dilemma til dette her:(

O hun mente at hun angret SÅ mye på at dette er barnefaren, og hun skulle bytta for alt i verden.

Og hun syns jeg var egoistisk som valgte å beholde, når jeg visst hva slags far barnet ville få!!!

Ikke noe gøy å høre selvfølgelig.

Har fått meg leilighet iallefall, kjempedeilig...flytter inn om ca 3 uker, ikke så stor da...men passe nok til meg og den lille:)

 

Ha en fin dag.

Takk for at dere bryr dere:)

 

[Anonym bruker]

Anele,

så godt å vite at det går greit med deg. Jeg misunner deg ikke den situasjonen du er i akkurat nå, men er sikker på at du kommer sterkere ut av det. Du har fortalt at han skylder litt i barnebidrag og at han ikke stiller opp så mye som han kan for sønnen sin, men jeg visste ikke helt rekkevidden av det. Det skal nok endel brutte avtaler til før en mor velger å nekte faren å se sønnen sin, ja.

Du skriver at "Hun forteller videre at han veldig ofte ikke møtte opp til avtaler osv. , og da mener jeg heller ingen far, enn en dårlig far!!!". Det er jeg helt enig med deg i. Jeg kan ikke tenke meg noe mer ødeleggende for et lite barn enn å konstant bli avvist av faren sin. Det er sikker smart å ta utgangspunkt i at det ikke blir noe kontakt. Men jeg synes det også er litt trist om han ikke får ha kontakt med broren sin. Hvis faren ihvertfall kunne ha behandlet dem likt når barnet ditt blir født så hadde det blitt enklere. Ditt barn kunne kanskje ha funnet litt trøst i at de var to i samme situasjon, i tillegg til at han er familie. Men det funker selvsagt ikke om han bare treffer sønnen sin innimellom og du ikke vil akseptere en halveis ordning som det. Det ville ikke jeg ha gjort.

Jeg skjønner at det ikke er noe kult å få vite at den andre moren synes du er egoistisk, men det er lett å forstå at hun sier noe sånt. Jeg synes ikke du er egoistisk. Det hadde vært annerledes om du var i midten av tenårene og ikke kjente deg selv engang ennå. Du kommer til å klare dette bra, selv om faren hans ikke er så mye å skryte av. Han virker uansvarlig, men genene hans er sikkert bra de. He he.

Så bra at du har fiksa leilighet! Grattis! Håper du koser deg med å dille rundt og gjøre det fint.

Har du kuttet all kontakt med ham nå, eller sender han deg fremdeles sure meldinger?

Jeg synes du er skikkelig tøff som klarer dette alene, og jeg blir mer imponert hver gang jeg leser innlegg fra deg.

You Go Girl!

 

[Anele&Solstråla]

Takk takk:)

Vel, i forigårs var det mange sure meldinger, og i går skrev han unnskyld, og at han var xtra sint...men fikk jo min dose i går og...pratet med han i to timer på tlf.

I dag gratulerte han meg med leilighet, og jeg svarte kort tilbake...da spurte han om jeg ikke hadde mer å si, jeg skrev: som hva da?

Og han skjønte ikke hvorfor han gadd å skrive til meg.

Da skrev jeg at det var jo litt vanskelig å forholde seg til en som ber meg la han være i fred, ikke ta kontakt før jeg eventuelt tok en abort, også kommer han med dette...hmm...

Ikke lett det der!

Nei, nå må jeg bare fokusere på det positive, selvom jeg savner han...for jeg gjør jo det!

 

Ha en fin solskinnsdag:)

[Anonym bruker]

Hei Anele. Håper Du kommer til å skrive at far er ukjent, den dagen Du føder, da får han det selv slik han vil. Og Du får det slik Du ønsker. Lykke til i fremtiden.

[Anele&Solstråla]

Nei, det kommer jeg ikke til å gjøre...vil han skal stå oppført som far!

Tenk om det skulle skje noe med barnet med tanke på blodoverføring, donasjon o.l.

Syns barnet vårt har krav på å vite hvem begge foreldrene er...

 

[Anonym bruker]

Jeg er såpass voksen og mener selv at du må nok tenke mer på det eksen hans sier, det er mye vettugt i det, du er ennå ung og har mange muligheter foran deg. Jeg mener du frarøver barnet ditt en far, fordi du skal stå på ditt og velge en baby. Det med at du skal ha hans navn på attesten er vel det samme som å si at han skal bli far enten han vil eller ei,og betale det det koster. Derfor mener jeg at du ikke skal føre hans navn på attesten, da får dere det slik dere begge ønsker(om barnet tilgir deg er en annen sak)

[Anele&Solstråla]

Så fint at du er voksen og har de synspunktene du har da....

Skulle nesten tro at dette var X'en som hadde sneket seg inn her på BIM....

 

Takker for alle gode innspill !!!

[Anonym bruker]

Til Anonym -datert 16/4 kl 00:03

 

Kommentarer til dine synspunkter- for meg er de lite gjennomtenkt:

1) Du mener anele frarøver barnet en far- kjære deg! Det er ikke anele som gjør det- men faren. Har du tenkt på at alternativet til anele er å frarøve ungen selve LIVET??¨

2)Du er uenig at anele skal ha navnet til faren på attesten. Har du tenkt på at han er faren- biologisk sett- enten navnet står der eller ikke? Ang om faren skal betale eller ikke, er det forseint å tenke på nå. Faren var faktisk med på å lage ungen- og intet mindre enn 32år!! "skal man være med på leken"- så får man ta ansvar for evt. konsekvenser.

 

Hva i all verden mener du med at barnet skal tilgi anele?? Er det slik at dersom DU er i tvil om noen godtar dine valg- så dreper du de?? Har du tenkt på at ungen heller vil elske anele for at hun velger å gi ungen livet?

 

Min mening er at du er utrolig lite reflektert- tenk deg om!

[Anele&Solstråla]

Takk for støtten anonym datert 16/4 11:59

Orket ikke å skrive så mye jeg...mener alle får si hva de mener, men jeg er helt ening med det du skriver..

Han er jo faren til barnet, og hvem vet...kanskje han velger å komme til fornuft og stille opp.

 

er jo trossalt en ganske fersk nyhet!!

 

Han sa jo selv at han ikke ville takle at jeg skulle gå rundt å trille på HANS barn, jeg sa jo at han valgte selv om han ville ta del i dette eller ikke!!!!!

 

Han en god dag:)

[Anonym bruker]

Det jeg mener med det hele er at anele vil prøve og omvende han til å ønske seg barnet, for det første han ønsket seg ikke barn nå og det visste hun, jeg mener at en slik person som han høres ut, så fortjener han ikke å få fler barn er nå min mening. Men det er gledelig om henne får det, men kutt ut han,har ikke noe god tru om barnefaren. Da ville jeg heller kuttet han HELT ut, så kunne han kommet samme dag som den er født.Snakker av erfaring.

[Anonym bruker]

Hei..

 

Har lest alle innleggene hele veien ned her. Har en ting å si..

Anele, GRATULERER med nurk i magen og fornuftig tankegang.

forrige gang jeg ble gravid, hadde jeg det nesten som deg, typen klikket ok ga meg valget, barnet eller om jeg flyttet, jeg flyttet ut, ikke lenge etter ble vi sammen igjen, men fikk hele tiden høre den derre.. du vet hva jeg mener om at du beholder ungen, jadda jeg vet det, men jeg forandret ikke mening av den grunn, tilslutt begynte han å glede seg, og alt ordnet seg mellom oss.

Og Anele frarøver ikke barnet en far, Hun gir den biologiske faren muligheten til å få den friheten han skriker etter, og gir seg selv og mini en mulighet til å finne en mann som kan være god kjæreste og god farsfigur for mini.

Stolt av deg for at du har tatt det valget du har gjort.

[Anele&Solstråla]

Tusen takk for støtten:)

Går i bølgedaler om dagen må jeg si...

Er jo to uker siden jeg fortalte det til X'en ( at jeg skulle beholde), og har ikke sett han siden...savner han jo...faen!!!!

Drømmer om han også...

MEN nå har jeg begynt å tenkte annerledes, er jo ikke bra for verken meg eller mini at jeg skal tenke på sånt unødig dritt!!!!!!

Han har ikke en bra holdning, og jeg er redd for at han kommer til å ta helt avstand fra alt som har med oss å gjøre.-..jaja, var jo litt som jeg forespeilet meg, men allikevel...man har jo alltids et håp!

 

Hvordan går det med deg og typen?

er dere fortsAtt sammen?

er du langt på vei?

Hadde dere forresten vært sammen lenge før du ble gravid?

 

God helg:)