Vettskremt!!!

[Anonym bruker]

Da jeg bestemte meg for å beholde babyen min var jeg så sikker selv om standpunktet mitt alltid hadde vært at blir jeg gravid i ung alder så tar jeg abort, men det ble ikke slik, jeg klarte ikke ta abort , klarte ikke tanken ett sekund. Men nå når det har gått en tid og jeg har hatt månedsvis å tenke på så begynner jeg å føle meg ganske så skremt hør.. tok jeg det rette valget??? Jeg er redd jeg ikke tenkte nok igjennom alt, at jeg lot meg påvirke av venner og familie uten å tenke over at det ikke går an å snu når man først er i gang.. Men da jeg valgte å beholde sto jeg imot press fra flere hold om abort og gråt meg gjennom flere netter og likevel holdt jeg stand og beholdte ungen, det må jo bety at jeg virkelig ønsket ungen? jeg er så forvirra nå, hvorfor føler jeg det sånn? jeg elsker allerede babyen min, men likevel føler jeg at dette nok var en forhastet avgjørelse og nå er det for seint å snu... er det vanlig å føle det slik.. vil dette gå over eller blir jeg sittende bitter over at jeg tok feil valg??? uff så ekkelt, jeg elsker jo babyen min men samtidig er jeg så redd!!!!

[mememe]

hei!

jeg tenker akkurat som deg. har jeg valgt feil osv.

i går klarte barnefar å svare meg på om han ville ha noe med sønnen sin å gjøre. og det fikk jeg klart svar på at han IKKE skulle. og det var det jeg regna med. men begynte å lure.. greit at barnefar er ego. men hva med meg? er jeg ego som beholdt? får helt dilla av å gå rundt å tenke på det. og jeg kommer ikke frem til noe. men det er for sent å snu uansett. hmm, kanskje jeg ikke angrer. eller jo.. jeg lurer hvertfall på det.. men ja.. huff..

 

ROTETE innlegg.. sorry

 

poenget er vel.. du er ikke den eneste som lurer..

[Anonym bruker]

Tror alle føler det slik på et eller annet tidspunkt. Jeg hadde samme standpunkt som deg, ble gravid som 19-åring, og mistet babyen - på selveste morsdagen.... etter dette snudde jeg helt på flisa. Og da jeg ble gravid igjen i en alder av 21 så var valget enkelt. Likevel hadde jeg mine perioder da jeg lurte fælt på hvordan det ville gå.

 

Men for å oppsummere, når babyen først er ute er du sikker på at valget du tok er riktig :-)

[mememe]

er det jeg tenker å. men fytte!! det er jo lenge til..

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

V også veldi sikker på at d e d rette valget, og eg e d fortsatt..

Men av og tell så kjem jo tanken snikanes om eg har valgt rett..

E eg moden nok tell å bli mor?

Kordan skal eg klare å ta vare på et nytt lite menneske liv?

D hadde kanskje hvert enklest om eg ikkje va gravid...

Osv...

Mange ekle tanka har hvert innom hjernebarken min i dettan svagerskapet, men eg trur d e heilt normalt, livet skal jo forandres totalt, og da tenke man også som regel litt negative tanka:)

Trur egentli at d e litt sunt, førr vesst man bare går rundt å tenke "å dettan går så fint, alt blir supert, eg blir å bli ei fantastisk mor" da blir d vanskliere å takle de dårlige dagen når de kommer.

 

Glede meg skikkeli tell snuppa mi kjem, og eg ville ikkje spolt tbake tia og tatt abort.

 

Følelsan dine e heilt normal, dm betyr i hvertfall ikke d at du ikke e gla i babyen din.

Førr vesst du ikkje hadde hvert gla i babyen din, da hadde du jo ikkje uro deg kordan d skulle gå osv...da hadde du jo ikkje brydd deg i d heile tatt:)

 

 

[mememe]

men.. altså.. føler bare at magen er der.. liksom.. jeg går ikke rundt å snakker med den og sånt.

 

unnskyld HI ! ikke meninga å ta over hele greia. men lurer på akkurat det samme.. eller altså bekymrer meg for de samme tingene.

[Anonym bruker]

jeg snakker litt med magen jeg, koser med den å og gleder meg til han kommer, men graviditeten min har vært tung av ytre påvirkninger så min klippefaste tro har sviktete og nå lurer jeg på om det hadde vært enklest for alle om jeg hadde tatt abort, uansett er jo det for seint og det er jo bra for jeg vil jo ha ungen min, går å gleder meg til fødselen og første gang jeg får han i armene mine,all kosen og gleden, første gang han smiler, første gang han går,første tann, første gang han sier mamma, gleder meg til og med til å skifte bleier på det fine stellebordet jeg har kjøpt til han og til å se han sove i fine senga:) Men allikevel gnager alltid denne tvilen, vil dette går bra, blir jeg en god mamma, vil jeg bli en ensom mamma???ikke minst den tanken,redselen for at jeg vil bli mutters alene med ungen min, alle venner falle fra fordi de heller vil feste, ingen kjæreste, en fraværende pappa til ungen, kun familien som tråkker over dørstokken innimellom, lange tung slitsomme dager krydret med tårer og ensomhet, er det slik det vil bli? kanskje ikke, kanskje noen dager blir sånn.. men allikevel er jeg skremt, og jeg skjønner at du også er det.

 

Kanksje noen bare seriøst burde kakke oss i hodet og si hallo er du dum eller, alt kommer til å gå så bra atte og du vil bli en finfin mamma og vi er hær for deg, det hadde i allefall hjulpet meg langt på vei:)

[Gjest]

dytt

[mememe]

hm, ja.. blir kanskje bedre når hormonene roer seg å.

sovna på sofaen og våkna med noe fryktelig dårlig samvittighet og følte jeg måtte unnskylde ett eller annet.. arg! det er slitsomt.

akkurat som at jeg skal unnskylde meg til barnefar o.l er ikke noe å unnsylde heller. unnskyld at den ungen vi planla kommer? unnskyld at du stakk og ikke gidder å prate med meg?

det her er til å fly på veggen for!!

[Gjest]

vi får bare håpe på lysere tider og lysere tanker:) vi smelter nok uansett når våre små kommer i armene våre:) da er vel disse tankene og sorgene fjeeeerne:)

[mememe]

ja, det er nok sant. men det er jo såååååå lenge til.. har ikke kjøpt noen verdens ting jeg.. eller altså. 5bodyer ellernoe. men ikke noe jeg kanskje burde ha kjøpt.

[Gjest]

slå til å kjøp litt mere, kanskje det vil hjelpe på følelsene, jeg merker at jeg gleder meg ekstra mye til han kommer når jeg er å ser på alle de bittesmå tingene:)

[mememe]

ja, det er nok sant! men er penger.. jeg hater penger...

hehe.. hater alt i dag

[Gjest]

hehe kjenner til det, har dager dær jeg forbanner penger fordi man får aldri nok penger , uansett så er det ett eller anna man mangler penger til:(

 

men du får vel engangs stønad snart kanskje, hvor langt er du på vei da?

[mememe]

er 23 uker nå tror jeg.

men man får vel bare engangstønad hvis man ikke har opptjent penger til fødselspenger ellernoe sånt?

[Gjest]

hmm er ikke sikker, men jeg får stønad så tror kanskje du å får, spør nav feks