Gå til innhold

Har nettopp hatt møte med barnefaren og mora hannes..


Keiko&Sivert Nikolai<3

Anbefalte innlegg

Hadde nettopp besøk av barnefaren og moren hannes.

Han sa for i bynnelsen/midten av desember at han ikke ville ta stilling tell verken meg eller babyen min før etter farskapstestresultatet kom (3-5mnd) etter fødseln.

(han va veldi bitter for at d ble slutt)

 

No etter at eg spurte om han ville vite når fødseln var igang, bynnte han å vise interesse (eg e i uke 30)

No skal han krangle på navn og alt mulig anna, men eg sa at d som va blitt bestemt va blitt bestemt, men at vi kunne jo no sia han ville sammarbeide om fremtidige valg.

Han blei kjempe sur og sint, og forstår ikkje at eg ikkje kunne ha venta på tell han kanskje ombestemte seg.

 

Så no har vi da hatt et møte me mine foreldra og mora hannes (mora hannes e kjempe koselig og ser ut som ei lita tussemor:)

Han ville diskutere dettan me navn osv... men mora forstod at d va bestemt, og syntes sjøl at han kunne ha håndert situvasjon annerledes, og at han no måtte finne seg i d som hadde blitt bestemt.

Han va ikkje fornøyd i d heile tatt, satt i sofaen og furta.

Foreldran mine og mora hannes gikk veldi godt overens, også ville mora hannes kjøpe et lammeskinn i barselgave!:)

Syns d va kjempe koseli av ho!

 

Barnefar forstår fortsatt ikke at navnet e blitt bestemt, og blir å fortsette å krangle på d, nåkka som eg synes e ganske slitsomt.

Han forstår virkeli ikkje situvasjon.

Men eg e no gla for at d gjekk så bra me tanke på møte med mora etter at d blei slutt.

Ho va veldi redd for at eg ikkje skulle komme på besøk me babyen, men d sa eg at eg kom tell å komme ofte.

Og ho sa at ho virkeli ville være en støtte, og at ho gleda seg kjempe masse tell å bli bestemor:)

 

Så møte gjekk egentli ganske bra, va dumt at barnefaren ikkej forsto situvasjon, men d va no bra at mora hannes gjorde d:)

Kanskje klare ho å prate litt fornuft tell barnefaren:)

 

 

 

Fortsetter under...

Joda eg trur og håpe d:)

Foreldran hannes e no i hvertfall veldi poitiv tell både meg og babyen.

Blei så rørt når ho va redd for å få se for lite av emilie, men d skal ho no få!:)

Synes d e så koseli at ho glede seg så masse!:)

Dem kjem sikkert etterhvert:)

Eg e jo i 8mnd (i dag faktisk) Og har nesten ikkje hørt nåkka fra han sia desember.. dm må vanligvis bare ha litt tid på seg:)

 

Eg missune no deg litt, av og tell så tenke eg at d hadde hvert lettere hvis barnefaren ikkje hadde brydd seg, så slapp eg å ta hennsyn tell han...også kunne eg hatt bestemt alt framover sjøl no;p

Men for emilie sin del så e eg jo selvfølgeli kjempe glad, at ho får en pappa som bryr seg om ho:)

Og d e jo ho emilie d handle om, så eg får holde di *mørke tankan* når dem kjem, føor meg sjøl:)

 

Men eg e så gla for at foreldran hannes glede seg, d hadde hvert mye verre vesst dem ikkje hadde brydd seg.

 

Men du klare deg sikkert uannsett, og babyen din får d sikkert bra uannsett om ho har pappa eller ikkje.

Trur d blir verre å ha en pappa som prøve å stille opp, men som oftest svikte, enn å ha en pappa som ikkje stille opp i d heile tatt.

Da har man no i hvertfall en ting å forholde seg tell.

 

Venninna mi har hatt en pappa som har glemt bursdagen hennes, og som bare har ringt ho et par ganga i året...og ho har sagt at d hadde hvert best vesst ho ikkje hadde hatt en pappa i d heile tatt da..for skuffelsen va så stor når han sa at han skulle ringe, eller ta ho med på ting...også blei ho bare glømt..

 

D ordne seg sekkert på en eller anna måte tell slutt, d gjør som regel d;)

Annonse

å men pappan bryr seg, iallefall sier han det, men han blander seg ikke opp i noe som skjer , han bare har varsla om at han vil ha lucas så ofte han får og spør innimellom hvordan det går, men mora hans bryr seg veldig lite, i det heletatt hele familien hans..så jeg synes du er heldig jeg:)

 

hehe vi er kanskje alle litt heldig og litt uheldig på vår måte?:)

Å, du er så langt på vei. jeg er jo 17+5 idag, så jeg har jo en god stund før jeg når deg igjen. da er det kanskje sjangser for at de kommer til slutt.

 

Ja, for min del kan han bare holde seg langt unna. han er sammen med en ny jente nå, noe som gjør fryktelig vondt. jeg vil heller være alene enn å sende lillegullet mitt til han og den nye, når jeg føler det sånn at jeg skulle vært i hennes ståsted. Men det er jo gullet jeg tenker på. det er jo best hvis h*n får ha kontakt med pappaen sin,men jeg skal sørge for at h*n ikke mangler noe hvis han ikke kommer. vil jo ikke presse han, så alt ligger jo i hans hender når det gjelder kontakt med lille.

 

H*n blir ikke å mangle farsfigur da min pappa er 37 og utrolig glad og flink med barn. så han blir nok en yndlingsbestefar ja;)

 

er helt enig med venninna di. hvis han kommer så får han stille opp 100% ellers nå kan han ryke og reise.

 

Alt ordner seg til slutt, men hadde jo vært koselig med alle besteforeldrene og pappaen tilstedet.

 

Er jo helt supert at besteforeldrene er så positive å gleder seg så masse til lille emilie skal komme. Nydelig navn foresten;)

Da e du jo nesten halvveis!!:)

Tida går fortar etter uke 20;)

 

Ja d e enten 100% eller 0%, nåkka hobbypappa har eg ingenting tell overs for.

Barnefaren til emilie va utro når vi va ilag, faktisk på 20årsdagen min, med ei 16år gammel jenta... Tilliten mellom forholdet blei ganske ødelagt da, men eg har bestemt meg for at d ikkje ska gå utover hans forhold me babyen i hvertfall:)

Men eg synes at d e surt når eg ser han med andre jente, vil ikkje ha han tbake, men eg blir litt småsjalu uannsett.

 

D e jo bra at du har en sånn superpappa!:)

D har eg åg, han glede seg veldi, og han e super flink me unga!

 

Kor gammel e du?

 

 

Annonse

huff da!

Lå faktisk å tenkte på situvasjon din i går, eg veit seriøst ikkje ka eg hadde gjort...syns at situvasjon virke heilt urealisktisk.

Foreldran mine e en veldi go støtte, og eg synes at dem e så go å ha..

Håpe at du finn deg ei leilighet snart i hvertfall, og at du har mange venna som støtte deg!

Jeg vet!!;D Jeg teller ned til uke 20 ja;) Synes det går så sakte nå, også er jeg så utrolig urolig hele tiden for at noe skal være galt med den lille. jeg har vært til ul både i uke 8 (var da jeg fant ut at jeg var gravid, var så uregelmessig før at jeg tenkte ikke på uteblitt mens, da den var dristsen hver gang. legen trodde det var en xu pga STORE magesmerter som viste seg å være voksesmerter) og uke 12 (pga uroligheten min) Og alt har vært slik det skal, men likeveld er jeg kjempe redd for ma ol. Noe som er kjempe slitsomt!

 

Uff, utroskap er det verste. (har vært det selv desverre, men ikke det som var grunn til bruddet) Jeg og x'en opplevde så mye sammen som ødela tilliten fra begge sider. kjempe trist... men det er bra du ikke tar standpunkt i det som skjedde når det gjelder emilie. skjønner godt at du blir sjalu jeg. var sammen med barnefaren i tre år og savner han masse. kjempe fælt å se han sammen med noen andre;)

 

Helt supert å ha en pappa som er like barnslig som en treåring!!;) haha!!

Men det er sant, supert med superpappaer.

 

Jeg er 17 (blir 18 i mai)

Du da?

Eg e også uroli nesten heile tia:)

En gang når eg enda va i 1trimester så blei eg så sint, at eg va heilt sikker på at ho emilie hadde eksplodert inne i magen min.

Man tenke ikkje så logisk bestandi, og man e ofte urolig, men d e bare en del av d å være gravid trur eg:)

 

Oppdaga at eg va gravid når eg va i uke 6, da va eg 2uke forsein me mensen, eg skulle bytte prevansjonsmiddel, også venta eg bare på å få mensen igjen, sånn at eg unne bynne en ny syklus, men så kom den aldri:p

Barnefaren og eg fant ut at dettan skulle vi klare i lag, og at abort ikkje va et valg....men han bynnte meir eller mindre å slutte å bry seg om meg, også ville han bare feste plutselig, og han ville heller ikkje prate nåkka om babyen...trur at d va en slags sjokkreaksjon..

 

Eg blir 21 i september, så eg e ganske ung eg også:)

Men eg trur ikkje alderen spelle så stor rolle, enten e man moden eller så blir man d i løpet av svagerskapet:)

Uannsett, så blir vi sikkert like brae mødre:)

 

Har du fått nån svagerskapsplaga?

 

 

 

Jeg hadde endel plager,men de er så godt som borte. var på ul idag. ble satt tilbake to uker. Jævla drit, to uker ekstra å være bekymret på.

 

Men... Alt var fint og det var en livlig liten baby der.;) Å det er jo kjempe bra. skal tilbake 28. mars, for det var for lite til å se alt. Har til nå hatt tre ul;) hehe;p

 

Hvordan går det med deg da?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...