Så gla, eller andre med komp svangerskap

[Anonym bruker]

Jeg er endelig gravid etter x antall IVF forsøk. Dette har vært et komplisert svangerskap med blødninger, lite fostervann, avik på fostervekst og kort livmorhals. Dette har resultert i to UL i uke 8, to i uke 12, så vær uke fra uke 15 til 22. Pluss et par fosterlydmålinger. Jeg er nå i uke 24 og legene er så fornøyd at vi har undersøkelsesfri i et par uker. Det jeg lurer på er hvordan alt dette kan påvirke vårt lille mirakel. Har fått veldig liten info om eventuelle skadevirkninger med så mange og tette ultralydundersøkelser og er oss mange forskjellige gynekologer. Har noen av dere som opplever noe ligende fått noen informasjon? Dette er vår sjanse til barn både på grunn av alder og det at vi ikke kan bli gravid på egen hånd. Alt ser nå bra ut med baby, men klarer ikke finne roen og gleden

[Ma-i]

De hadde ikke brukt UL om det var fare for babyen.

 

Så vidt man vet har det ikke noe skadelig påvirkning på utvikling , noen mener at det er en overvekt av kjeivhendt bland de med mange UL og det er vel ikke noen skade

 

Det er jo forsket mye på UL og noe av grunnen til at det blir brukt mye er jo at man ikke har sett noe skadeeffekt. Og man får detaljert info.

 

 

[teatime]

Jeg har også hatt mange ultralyder, i alle mine svangerskap. Jeg har blitt forsikret om at de ikke vet om noen skader dette kan gi på fosteret. Dette har jeg fått opplyst både på Ullevål og Riksen. Den ene jeg spurte var en rimelig høygravid lege som tok flere av ultralydene jeg var til. Jeg tror ikke hun ville utsatt sitt eget barn for dette hvis hun hadde hatt den minste tvil.

Så flott at alt ser bra ut med baby. Jeg forstår at det er vanskelig å finne roen og gleden. Kanskje den kommer når du får flere gladmeldinger. Lykke til!

[så gla']

Hei og gratulere med graviditeten! Så vidt jeg har skjønt er det ingen risiko for fosteret med mange UL. Da hadde vi nok blitt gjort oppmerksomme på det, Jeg har vel hatt en 11-12 hittil, og flere blir det nok. Jeg er i uke 20 i dag, og har hatt ukentlig Ul en lang tid, men har blitt forespeilet hver 14. dag fremover f.o.m neste uke hvis alt fortsatt er stabilt.

Jeg skjønner så veldig godt din bekymring, og at det er vanskelig og finne roen og gleden. Etter sist kontroll hvor de mente at nå gikk det rette veien, trodde jeg virkelig jeg ville finne den. Men, det gikk bare et par dager før jeg begynte å tenke og bekymre meg igjen.

Jeg ser at du sliter med mange av de samme problemene som meg, og vi må vel bare leve med den en stund til. En lang stund til får jeg håpe. De små vidunderene vi bærer i magen er jo så små ennå, og det er så alt for tidlig for dem å skulle komme nå. Vet ikke hva annet jeg skal si enn at det helst går bra.

Det er jo veldig positivt at alt ser bra ut med din lille, og at du får god oppfølging på sykehuset, til tross for mange forskjellige gynekologer. Har du fått noen informasjon om hva slags oppfølging du får utover, tenker på lungemodningssprøyter, innleggelse, prematur fødsel e.l? Du har kommet så langt nå, at dersom noe skulle skje, at fødselen skulle sette i gang, vil de gjøre alt for at den lille i magen din skal bli der en stund til eller til at den skal overleve om den velger å se dagens lys.

Ved siden av kontrollene på sykehuset, er jeg også hos jordmor hver uke. Det er kontroll av blodtrykk, urin og måling, og så får jeg høre hjertelyden og snakke ut om alle mine bekymringer. Det er faktisk den beste terapien, å få snakke om det. Så får vi bare glede oss over at det faktisk går bedre :-) Kjenner du liv daglig nå?

 

[jj34]

Takk for svar, de har beroliget meg. Jeg har fått en tråd på livmorhalsen, så de er ikke så redd for prematur fødsel. De to siste undersøkelsene har jeg både hatt nok fostervann og babyen har vokst. Ligger under skalaen på begge deler, men sniker meg akkurat inn for normalen (endelig). Jeg er ikke så fornøyd med min jordmor, det er hun som har satt litt frykt oss meg. Etter to UL på en uke ville hun ikke høre på hjertelyden da jeg var på "normal" kontroll hos henne, to dager etter. Hun synes det hadde vært nok tekonlogisk utstyr på magen den siste tiden. Da begynte jeg å bekymre meg for dette. Tror jeg er kommet inn i et spor, der etter mange uker med konstante bekymringer, skal det liksom ingenting til føler jeg går i krisemodus. Det er blitt litt bedre nå når jeg kjenner liv. Kjenner liv daglig, ikke like mye hver dag, men bevegelser er det hver dag. Til og med min mann har fått kjent spark og det var et stort øyeblikk.

Ps det er jeg som sendte inn orginal innlegg anonym. Niket mitt er fra forrige forsøk som desverre endte i SA. Har nok rukket å bli 36.