Tror vi får jente! Men sambo ønsker seg gutt....

[Love my kidz]

Ja noen har sikkert sett tråden min om at en healerdame avslørte hvilket kjønn vi får. Det stemte jo med det jeg selv trodde da. Men så er det det da at jeg vet at sambo så inderlig ønsker seg gutt.... Han vet ikke hva healerdama sa, han vil ikke vite det. Tror han er redd for at jeg skal si det blir jente. Før dette har jeg jo prøvd å stoppe iveren hans med at det ER fifty fifty, vi kan like gjerne få jente som gutt. Men han vil ikke høre på det. Jeg ble nesten lei meg og spurte hva han ville gjøre dersom det BLIR jente da, om han blir lei seg da? Da smilte han og sa nei selvfølgelig ikke. Så han tuller jo kanskje litt da.

 

Jeg klarer likevel ikke å la være å tenke på dette, jeg vet han innerst inne ønsker seg gutt og jeg føler meg bekymret over skuffelsen ved fødselen. Vi har jo lyst på flere barn og kan selvfølgelig få gutt siden. Men likevel.....

 

For min egen del er det absolutt det samme hva det blir, men for hans del skulle jeg nesten ønske det ble gutt. Og når jeg da tenker det, så får jeg dårlig samvittighet. Jeg er jo så glad i den lille uansett og har begynt å tenke på den lille som jente. Nå kan det jo hende at healeren tar feil også da... jeg vet jo ikke om hun virkelig er til å stole på sånn 100%. Så vi får jo se da...

 

Er ikke noe spørsmål i dette innlegget... måtte bare få ut noen tanker!

[nr 2 i oktober?]

skjønner...

jeg selv har vært overbevisst kjempelenge om at vi får gutt... og har dermed begynt å forberede/glede meg til det. så skuffelsen var stor da vi ikke fikk vite med sikkerhet på ul.

vil gjerne vite det dersom jeg har tatt feil, er jo litt redd for at eg kan bli forbauset-skuffa ei stund rett etter fødselen fordi d ikke var som jeg trodde. og det vil jeg jo gjerne unngå!! (sikkert teit følselse som sikkert ikke blir noe av, men likevel)

 

kan ikke hjelpe deg noe desverre, men synes det er bra at dere snakker om det..

[hit og dit]

Hei

 

Her er det eg som ønsker meg ein gut. Eg har mange utrulige "gode" grunnar til kvifor det er betre enn at den eldste er eijente. Trur det heile grunnar i at eg sjølv alltid har ønska meg ein storebror, og at eg syns enkelte storesøstre er litt veslevoksne (ikkje alle seff). Samtidig så veit eg ikkje kva eg skal gjere med ei jente, kjolar og sløyfer, hjølp. :-/ Tanta mi hadde det på samme måte berre ho ville ha jenta.

 

Trøsten er: når ungen kommer ut, så har det ingenting å bety kva kjønn det er. Det kan være så viktig det bare vil for meg at det er gut, men når den eventuelle jenta kjem så reknar eg med at eg har gløymt heile greia. Kanskje skulle eg hatt dårlig samvittighet for å ha eit så sterkt ønske om at det er ein gut, men det har eg egentlig ikkje. Eg er jo glad i det rosa skrukketrollet uansett. Innovertiss eler utovertiss.

[beibiboom]

Det er godt at andre setter ord på disse tingene... jeg har hatt det likt, bare at jeg har veeeeldig lyst på jente (uten noen spesiell grunn liksom...). Tror kanskje bare det er fordri jeg er jente selv, og at det føles trygt?! Kjente jeg var skikkelig nervøs på ul, for jeg var så redd han skulle si at det ble gutt!! og så får man jo dårlig samvittighet da vet du... men det er som du over sier, når ungen kommer spiller det ingen rolle uansett:)

[hit og dit]

Det er liksom ikkje legalt å ønske seg kjønn opplever eg. Og alle reagerer veldig når eg seier at eg håper på ein liten gut som liknar far sin, og ikkje ei søt lita tulle. Det er jo ikkje det at eg ikkje liker små søte tuller, eg vil berre ha guten først. Eg har tre flotte søskenbarn som er gutar, staute frørnuftige karer, mor mi trur det er derfor eg ønsker meg gut først. Eg vil ha "dala-gutane" seier ho, og (kremt, kremt) ja det vil eg. Dei er jo kjempeflotte og snille. )

 

Men som sagt, kommer denne søte Malene tulla først, så rekner eg med at ho er tusen ganger bedre enn "dala-gutane" for meg uansett.

[varg veum]

en liten trøst....

 

min sambo sa at vis det ble ne jente fikk vi bare sette henne ut i skogen....haha

 

 

Så etter ul (og ja det er iflølge ul en jente) så var han såå fornøyd...

Å tenk at vi ska få en jente...rød vogn må vi ha da...osv osv...hihi

så tror det at så lenge ungen er frisk så blir man på en måte fornøyd alikevel hehe

[Gjest MMJ]

En healer sa til meg vi fikk gutt, men på UL viste det at det var 100% jente.

 

Jeg har ei jente fra før av... og har også den "samvittighetsfølelsen" overfor samboeren om at han kanskje ønsker seg gutt og kanskje blir "skuffa" uten at han sier det... VOND følelse... Men, jeg tror nok han blir liiiike glad i de 2 jentene våres som om det hadde vært 1 gutt og ei jente.

 

 

[Trendy mams]

Sorry... jeg blir kjempe provosert av de gutta som sitter der å sier "gutt, gutt ,gutt".

Min egen mann gikk også rundt å sa det ble gutt, samt hans familie med. de er nemlig 13 gutter og 4 jenter i mønsteret sitt.

Jeg føler meg krenket (FOR JEG ER NEMLIG EN JENTE!), når en hel familie foretrekker det motsatte av mitt eget kjønn.

Skal jeg som jente selv føle at det blir vanskelig å komme med nyheten " her blir det jente i hus"?

Jeg er stolt av oss jenter, å mann folka våres har vel alltid før foretrukket en kjæreste foran en venn....

Nå ble det en gutt på oss, men like godt hadde det blitt med en jente!..

bare gutta skjønner det, å få et barn må jo være det ultimate vi opplever i dette livet, å er det friskt skal vi være glade.... å kjønn for meg for bli det samme.

Nå var det vel bare jeg som hadde denne meningen her på denne siden, men det er jo en side for alles mening :-).. he he

Jeg er ikke så sur nå,,,,, går fort over ,,,, he he

[Akershus36]

Kjære Bluebell, her er noko å tulla tilbake med: det er jo hans del i dette her som bestemmer om det er gut eller jente

So dersom det blir 'feil' kjønn, so er det hans feil! So enkelt...

 

Litt meir alvorleg: Du må høyra på det han svarte når du spurte, at han sjølvsagt ikkje blir lei seg om det blir jente!! Det er nok det som er rettast!

 

Veit ikkje kor godt de kjenner kvarandre, men nett i desse hormonmånadane er det kanskje ikkje alltid like lett å tolka kva som er tull og kva som er alvor? Eg merkar det iallfall på meg.

 

Nyt svangerskapet, gled dykk til den lille som kjem, uansett kva det er. Eg er sikker på at kjønnet til ungen ikkje betyr noko når de møter den utanfor magen!

 

 

[Love my kidz]

Ja han er fæl til å tulle, mange ganger skjønner jeg ikke alt, det er sant det. Jeg tror nok også han blir fornøyd til slutt, men ser for meg skuffelsen likevel. Han er nemlig en ihuga fotballfan og vil ha seg en fotballspiller. Han sitter og plukker ut guttenavn fra berømte spillere osv.. Navnene har jeg jo protestert på hele veien, en trøndersk gutt kan da ikke hete Tony Adam (Tony Adams) f.eks...

 

Og når venner og familie, spesielt venner spør hvilket kjønn det blir, så avbryter han meg når jeg vil si at vi ikke vet med at "DET BLIR GUTT".

 

Så det er vanskelig å skjønne om han tuller eller ikke. Jeg får ham ikke til å lete etter jentenavn, for han er jo såå sikker på at det blir gutt. Nå kan det jo være at vi virkelig får gutt også selv om healeren mener jente, sånn som du lenger oppe i tråden opplevde.

 

Men takk jenter for fine innspill. Vi får tro lykken over å få barnet i armene våre overskygger dette. Bare for å si det en gang til.. dette er HANS ønske, ikke mitt - for meg er det helt oppriktig det samme hva vi får =)