Morgenstund er tankefull..

[Anonym bruker]

Vært våken i flere timer alt fordi det er så mye å tenke på i forhold til fødsel. Har termin i morgen. Føler generelt lite støtte fra samboer...2.gangs og alt var helt annerledes sist. Føler han har null respekt for det jeg skal gjennom. Ikke forståelse for at jeg ønsker å være mye hjemme nå i disse dagene-og ikke ha overnattingsbesøk osv (hans mor hovedsakelig som har et sterkt ønske om å være her når fødselen starter:).

Jeg prøver å lade batterier....men føler jeg lader ut.

 

Mye krangling hjemme og han er null interessert i å snakke om hverken fødsel eller baby.

[Anonym bruker]

Ja, det er viktig med støtte og forståelse nå på slutten. Du har tydeligvis forsøkt å snakke med ham om det.... For det er ikke alle som er så flink til å fortelle hvordan en har det, og da er det ikke så greit for mannen å vite heller.... Jeg knakk fullstendig sammen her om dagen, og da kom alle mine tanker..... Alt i fra at jeg grua meg til fødselen, at jeg følte meg sliten og litt nedfor, at jeg følte meg hjelpesløs med min store mage og at det er et ork hver gang en skal bøye seg. Føler seg ikke særlig attraktiv heller...... Phu! Så jeg hadde en liten utblåsning!!! Jeg tror nok ikke han har vært klar over hvordan jeg egnetlig har hatt det. Og så lenge jeg ikke har sagt noe, har han jo trodd at alt er greit! Men nå går alt så meget bedre og han er veldig oppmerksom. Full forståelse for at jeg ikke ønsker å være med bort i bursdagsselskap o.l. Forstår også at vi ikke kan ta imot overnattingsgjester hverken nå og heller ikke like etter vi kommer hjem fra sykehuset. (Foreldrene hans bor nemmelig noen timer unna). Så han skal si i fra at det er bedre de kommer når vi har vært hjemme i noen dager og har funnet ut av den nye situasjonen selv før vi begynner å ta i mot besøk! Snakk med han du! Få det ut!!!! Det får bare koste hvor mange tårer det vil ;o) Skjønner du blir frustrert om han nekter å snakke om det, men prøv..... )

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Er veldig hyggelig at du svarer og viser omtanke-hjelper gjør det også.

Dreier seg sikkert mye om hormoner fra min side også dette. Også får jeg et enormt behov for å være alene med samboeren...høre på musikk, se video, spise god mat, prate prate prate når jeg er følsom. Og forrige gang orket han alt dette. Nå: Ingenting.

 

Blir glad når du skriver at dere ikke ønsker å ta imot overnattingsgjester nå-og at dette aksepteres. Her er stridens kjerne hos oss. Han vil at mamman hans skal være her som stand-by når det starter (skal evt være barenvakt). Dette ønsker absolutt ikke jeg...

 

Jaja. Lykke til og takk for svar!!