MS dritt

[Anonym bruker]

Blir deppa av hele greia. Er så redd det går mot progresiv sykdom her, jeg føler meg dårligere, uten at jeg har hatt anfall. Men håper det bare er fordi jeg er trøtt og småsyk.

Stakkars gutten min, om han skal få en funksjonshemma mor. Vil bare slappe av få tatt meg inn igjen, komme litt ovenpå, passe på helsa mi. Spise sunt, trimme litt og sove godt. Men er så trøtt at jeg ikke orker noenting, alt er en kamp og et ork.

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg!

 

Vil du si litt mer om hvordan du har det?

[Anonym bruker]

Uff, syns synd på deg!

 

Selv har jeg ME, og har lest en del om dette på nettet. Da har jeg lest at en del med både ME og MS har blitt bedre av å fjerne amalgam i tennene. Noen mener faktisk at kvikksølvforgiftning er en viktig årsak til at disse sykdommene utløses. Er selv midt i en amalgamsanering nå, og håper det beste. Men skal du fjerne amalgam, MÅ du gjøre det hos en tannlege som bruker sikkerhetsutstyr. Hvis ikke, kan du bli verre, da kvikksølv frigjøres ved utboring. Du finner en liste over slike tannleger ved å kontakte "Tenner og helse" (www.tenneroghelse.no). Sitat fra hjemmesiden:

 

Forbundet Tenner og Helse er en ideell pasientorganisasjon som arbeider for en bedre og giftfri tannbehandling.

 

Forbundet Tenner og Helse arbeider for at de personer som blir skadet av tannbehandling, skal ha rett til rehabilitering og samfunnets støtte.

 

Vel, nå var du kanskje ikke ute etter slike råd. Men jeg skrev det nå allikevel, så får du ta det for det det er..... , et lite råd. Men, som sagt, noen blir bedre etter amalgamsanering. Noen har faktisk hevdet at de har blitt helt friske av MS.

 

Uansett; jeg håper virkelig at det går bra med deg, og at du i hvert fall ikke blir dårligere!

 

Klem,

[Anonym bruker]

Jeg ser at det er kjempelenge siden du skrev dette innlegget. Jeg har ikke vært her inne på en god stund, men vil bare si at det er flere småbarnsmødre med MS her. (Noen ganger føler jeg meg nemlig helt alene om denne situasjonen, så kanskje det "hjelper" å høre at det finnes flere?). Jeg har diagnosen PPMS,(har forresten bare tre fyllinger i tennene, den ene er veldig liten....), kan etterhvert nesten ikke gå, er ganske mye trøtt, og har følt meg skikkelig langt nede, fordi disse årene med et lite barn, (har en gutt som straks blir to år), har blitt stort sett veldig vanskelige og strevsomme, og tiden kommer jo ikke tilbake. Men nå jobber jeg virkelig hardt med meg selv, for at dette skal bli en tid, jeg ser på som givende og glad, til tross for at ting ble veldig annerledes enn jeg hadde tenkt. Jeg passer på å gjøre ting med gutten min, som jeg kan nyte, selvom det kan kjennes som et ork å passe på han noen ganger. Han er en ganske vågal liten fyr, så en gang i uka er han på ridekurs, han sitter på en mikroliten shetlandsponni og holder rideskoledamen i hånda, mens en stor jente leier hesten rundt. Stas! Og ikke anstrengende for meg. 4 dager i uka er han i barnehage. Det er også topp, og jeg benytter anledningen til å hvile meg. Så har vi et sted i skogen i nærheten, hvor vi ofte drar til. Der er det trestammer han kan klatre på og sand han kan grave i, og passe oversiktlig og trygt, så jeg ikke må fotfølge han hele tiden. Jeg har en sykkel med tre hjul og barnesete, så det går ganske greit å dra dit. I det hele tatt vrir jeg hjernen min for å finne på ting, som både er gøy for han og ikke alt for vanskelige å gjennomføre for meg. Og jeg kjenner at det blir lettere å ta alt det som ikke er så greit, når jeg kan gå og smile for meg selv, og tenke på noe hyggelig vi har gjort sammen. Og så sier jeg til meg selv, at "javel, han får ikke en mor, som kan alt det de andre mødrene kan, men han får en mor han har opplevd masse kult med likevel!"

Jeg har forresten begynt med LDN for snart 5 mnd. siden. Det har du kanskje hørt om? Hvis ikke, anbefaler jeg deg å lese tråden "LDN, nå begynner jeg, så følg med" på www.msforumet.com. Nyttig lesning, hvis du er interessert.