Gå til innhold

Hjelp!! er jeg unormal??


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er gravid i 7 mnd, så er ikke lenge til tøtta kommer.... men i går var jeg på beøsk hos en veninne som nett har fått babyene sine. men da jeg fikk det lille nurket i armene så stivnet jeg bare. Det er så ekel

følelse. akkurat som jeg hadde lystå skrike og komme meg vekk... det føltes som om jeg ikke klar for den lille jenta mi. Begynner å lurer på om jeg har tatt den feile avgjørelsen med å beholde henne. hun var langt i fra planlagt og jeg er ikke sammen med barnefar. ( føles helt grusomt å si dette og,.... men det var en slik ekkelfølesle...) snart skal jeg og han en liten knert på armen hele døgnet.. holder på å frike ut!! er det flere som har opplevd noe slik eller som føler det samme??

Burde jeg ikke være helt baby gal og synte det var kjekt å diskutere bleier hele døgnet?

Fortsetter under...

Jeg kjenner meg iallfall igjen. Nå har ikke jeg opplevd helt det samme som deg, men tenkene kommer og går. Noen dagen tenker jeg bare at detta klarer jeg aldri.. At jeg burde ha hørt på alle de som sa at jeg burde ta abort. Mens den neste dagen så kan jeg nesten ikke vente til jeg kan holde jenta mi i armene.

 

Jeg tror dette er veldig normale følelser, som alle har. Både vi som blir alene og de som er i parforhold.

 

Hvis du ønsker å snakke mer privat om dette, så kan du godt sende meg en PM :-)

Slapp helt av, du er helt normal... Det er normalt å være redd for å bli mamma for første gang, å være redd for at man ikke klarer å ta vare på dette nye menneske og å ikke strekke til... Snu det, å heller se nytt på det:

Tyder ikke dette bare at du ser alvoret i situasjonen? At det er bedre at dette kommer nå enn etter fødselen? Nå kan du forbrede deg bedre:)

Sett deg ned å skriv ned en liste over alt du kan gi dette barnet, og om hvordan du vil at det skal vokse opp.. Så finner du den frem senere om du skulle trenge det, og går tilbake å ser hvor langt du har kommet:)

Detta går så bra! Lykke til:D

Klart det gjør! Det er ikke alle av oss damene som er født til å ville bli mor engang, og når de får det til så gjør du det også... Det du føler nå er helt normalt:) Du vil komme til å elske det barnet på en måte du ikke trodde var mulig, det er akkurat som å få skrudd på en bryter det der... Men ikke stress med det, la det komme naturlig til deg:) Jeg tviler sterkt på at det ikke er mulig å elske sitt eget barn, men hvem vet egentlig... Men det jeg vet er at selv om man ikke gjør det med en gang, så vil man komme til å gjøre det etterhvert:)

Annonse

Har hatt akkurat samme eklefølelsen når søstra mi hadde fått baby så klarte eg ikkje å ta stilling tell nevøen min når eg så han første gang.

Blei på en måte redd...

Men d gikk over etterhvert, og eg trur d e heilt normalt å tenke sånn.

At eg skal bli mamma, og ta vare på en baby virke av og tell heilt urealistisk å tenke på.

Men alt går seg tell, d e eg ganske sikker på:)

 

*lykke til klem*

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...