Sprøyteskrekk.

[Anonym bruker]

Ja, det har seg nå sånn at jeg har ekstrem angst for sprøyter. Har hatt det hele livet, og har måtte gått igjenom en god del tøffe tider.

Dette gjør også at jeg er livredd for å bli gravid! Ønsker meg barn veldig mye, men p.g.a angsten min for sprøyter vet jeg at jeg kommer til å ha ett lite hyggelig svangerskap.

Må man ta blodprøver gjennom svangerskapet?!

Uff..

[Anonym bruker]

Hei!

 

Har spröyteskrekk jeg og- Det verste jeg vet!!

 

Men desverre má du nok ta blodpröver gjennom svangerskapet- det trengs :-)

Og er du rhesus minus som jeg, sá má du ta enda flere! og stikk i rompa etter födsel...

 

Biter tenna sammen jeg- er jo egentlig "bare" et sekund... er sá glad nár det er over atte! :-))

 

Og hvis du tenker pá epidural- sá kjenner du det ikke i det hele tatt nár det blir satt. du fár en liten spröyte först (lokal bedövelse) og sa´fár du epiduralen. _og dette er IKKE födsel romantikk som flere kaller det. Det er fakta fra meg som har fátt epidural to ganger og ikke har kjent noen ting til det.

 

Kan jo hende du har större angst for spröyter enn meg da... - og da vet jeg ikke helt hva jeg kan hjelpe deg med.

 

Lykke til uansett!

[Anonym bruker]

takk for svar:)

Fint å høre at jeg ikke er alene.. Men når det kommer til sprøyteskrekken, så er det jo ikke selve smerten jeg er redd for. Jeg har rett og slett angst for det.

Epiduralen er det minste problemet. For det første så er det jo ikke sikkert det trengs, og for det andre har jeg nok andre ting å tenke på akkurat da:P

Jeg vil gjærne vite litt mer om hvor mange, og hvor "avanserte" prøver som vil bli tatt.. hvis noen vet:)

 

[Krølle79]

Har selv en grusom sprøyteskrekk.. type så ille at jeg ikke alltid sover natta i forkant når jeg vet jeg skal neste dag...

Heldigvis kjenner damene på legekontoret meg såpass godt nå,at de vet hvordan jeg vil ha det.. Har fått lov til å "prøve og feile" litt for å finne ut hva som hjelper meg mest.. *snille damene*

Jeg kan f.eks velge legge meg ned på en benk, i stedet for å sitte i den stolen, og da får jeg ligge på et rom alene, uten at andre pasienter er tilstede, slik det ofte er på lab'en.. Det hjelper.. Har også brukt emla-krem i forkant av bl-prøvene, men dette har jeg (faktisk) klart å slutte med nå.. Nå bruker jeg pusten som fokuseringspunkt (du vet; inn gjennom nesa, ut gjennom munnen-greia).. Jeg liker det like lite fremdeles, men dette funker altså på meg.. rart..

Dette er noe som jeg har klart å få til gjennom svangerskapet.. merkelig nok.. men jeg går noen runder med meg selv i forkant, da.. det skal sies..

 

Det er noen bl-prøver ja, men ikke så forferdelig mange.. (4-5?) men er du rh- og sambo rh+ blir det et par ekstra.. den siste bl.prøven (rh-) er i uke 37.. da er du ferdig.. Og så får man en sprøyte etter fødselen dersom bl-prøven viser seg at du har dannet antistoffer i blodet.. Så jeg ble VELDIG glad, da mine rh-prøver var negative, for å si det sånn..

 

Men ta en prat med damene på lab'en og forklar dem hvordan du har det... Det gjorde jeg.. jeg gikk fra hyperventilering til å klare å kontrollere pusten.. og det er stort for meg..

Og så vet de at de ikke for alt i verden må vise meg NOE av utstyret de bruker (bortsett fra den reima, da), og at de sier fra når de skal stikke, slik at jeg får trukket pusten et par ganger.. og de sier fra når de trekker nåla ut.. alt i et roolig tempo...

 

Dette ble langt, men.. Håper det kan være til litt trøst, hjelp og oppmuntring likevel..

Føler med deg *klem*

 

 

[Chaiemae]

Jeg har også sprøyteskrekk og har funnet ut at når jeg skal ta blodprøver så ber jeg om at de bruker "butterfly". Den ser helt annerledes ut enn en sprøyte og fungerer mye bedre på mine årer som ikke vil gi slipp på blodet. Anbefales på det sterkeste.

[Selvvalgt barnløs]

Venninnna mi som akkurat har født viste meg dette innlegget ditt. Jeg har det som deg, bare at jeg besvimer når jeg skal ta sprøyter/blodprøver. Jeg kan ikke se en litt blodig film engang uten å bli dårlig.

 

På grunn av dette bestemte jeg meg tidlig for å la være å få barn. Jeg orker ikke presse meg selv så mye. Problemet er at nå har jeg bodd sammen med mannen i mitt liv i 3 år og det er naturlig at tankene går til det å etterhvert få barn. Jeg gjorde det tidlig klart for han at jeg ikke kommer til å ville ha barn noen gang og han har funnet seg i det, men jeg vet at han sørger en del over at han aldri vil bli far.

 

Jeg har nå prøvd tankefeltterapi og det har faktisk hjulpet ganske mye. Jeg kan nå ta bedøvelse hos tannlegen uten å besvime! Jeg behandles fortsatt. Jeg anbefaler deg derfor å prøve dette. Det virker utrolig nok! (jeg er egentlig kjempeskeptisk til alt slikt, men min kjære var så ivrig at jeg prøvde likevel)

 

Jeg kommer nok aldri til å få barn fordi jeg ikke orker å utsette meg for påkjenningen, men hadde min store drøm vært å bli mor, så hadde jeg nok gått mer helhjertet inn for å bli helt kurert fra fobien min.

[scrappeline]

jeg er også av den typen som du er kjenner meg godt igjen. Jeg mister kontrollen over meg selv vis de kommer med en sprøyte med spis på. ( går litt bedre vis spisen er borte) jeg er selv gravid nå å jeg kan berolige deg med at de tar hensyn. Jeg har selv fått besteme når jeg vil ta de blodprøvene de som tas i begynnelsen. Og det at du selv kan besteme virket ivarfall på meg. (Jeg tok med samboeren min på kontroll den dagen jeg tok prøvene) og mer prøver skal ikke jeg ta før evt etter fødselen. Jeg har jevnlig kontakt med både lege og jordmødre for jeg gruer meg skikkelig til fødselen. De kan selfølgelig ikke love noe men de gjør alt for å hjelp. Jeg skal skrive noe som heter ønskebrev og det skal følge meg gjennom helle fødselen. Å desutten så er det mange som har født uten epidural så d må jo være mulig å slippe den. ( jeg skal ivarfall ikke ha noe som er i nærheten av noe med spis på) det finnes da andre alternativer. Jeg håper ikke jeg har skremt deg enda mer. jeg råder deg til å ta kontakt med legen din eller fødeavdelingen. Det gjore jeg og det var lenge før jeg hadde plan om å bli gravid. (Tror det er 3 år siden) så det er ingen skam. jeg har ikke angret et sekund på at jeg oppsøkte hjelp.så ikke nøl med å ta kontakt de fleste sykehus kan tilby hjelp.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar jenter!!

Føler meg litt letta nå! Barn skal jeg ha uansett, blodprøve eller ei!