Klarer dere å "leve" opp i alt dette?

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Det lurer jeg virkelig på - Føler for det meste at hverdagen er IVF og atter IVF og håp om å bli gravid, frustrasjonene mellom forsøkene og tanekene om fremtiden er det eneste som fyller hodet...

Er nettopp fylt 35 år. Når jeg tenker tilbake husker jeg liksom ikke hva som har fyllt opp de årene vi har holdt på med dette. På en måte har liksom livet "stått stille" i håp om å komme videre som GRAVID.

Er veldig glad i å reise å se verden, men under denne prossessen har det ikke vært så farlig. Vil jo bare bli gravid, ikke sant. Alt annet kan vente så lenge. Har ikke så lyst på å reise heller. Må bli gravid først...Skjønner dere? Andre interesser faller liksom bare i bakgrunnen.....så lenge. Hvordan takler dere begge deler?

Er det flere som har det sånn eller?

[Baby s'il vous plaît*HØYGRAVID]

Hei Tinna! Jeg føler også at livet står på vent frem til jeg blir gravid. Har ikke tanke for så veldig mye annet. Det er liksom den positive testen som er skillemerket mellom å stå på stedet hvil og å begynne å leve.

 

Det er klart, vi er jo alle nødt til å spise, sove, jobbe, pleie sosial omgang osv. sånn som vanlig selv om vi er oppe i en forsøkssituasjon, men jeg føler i hvert fall ikke at jeg klarer å være så tilstede i livet mitt som jeg kunne vært hvis jeg hadde vært gravid. Sukk!

[Enannen]

Jeg skjønner den følelsen veldig godt. Da vi startet dette for 2 år siden var det alt livet handlet om - jeg tørte ikke å gjøre noe annet for da ville planleggingen falle sammen, men etter et årstid skjønte jeg at jeg var nødt til å prøve å leve samtidig. Det hjalp.

 

Jeg ønsket men for eksempel bort fra jobben, men ville jo ikke gjøre noe hvis jeg nå skulle ut i permisjon, men nå har jeg vært i ny jobb i 8 måneder allerede og allerede søkt ny. At så mye har skjedd har gjort det hele litt lettere.

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Jeg maa nok si at saa langt saa lever jeg livet mitt ganske som vanlig (med unntak av gjentatte sykehus besoek og legetimer da) Reiser naar jeg kan og har penger til det, for jeg vet at den dagen vi blir gravid (jaa for jeg haaper vi lykkes) saa er det ikke sikkert jeg har hverken tid eller penger til det paa en stund. Og faar sikkert ikke lyst heller da jeg vil bruke tiden min paa den lille..

Tenker paa det aa bli gravid hele tiden som du sier og klarer knapt vente til det skjer, men tiden gaar ogsaa fortere om man har andre ting aa se frem til...

[UngVoksen-over termin]

Ja, enig med "kanskje snart?"

Det kan gå ut over forholdet også om man ikke tar seg tid til andre ting.

Vi har reist og hatt med både spray og sprøyter :-)

Er deilig med ett avbrekk :-)

 

Man må forøke å leve som kjærester også - og la IVF bli en ting man holder på med ved siden av - en del av livet...

Første gang klarte vi ikke tenke på annet, men nå har vi fått en mer laid back følelse til det. Har grusomt lyst på en liten eller to - men det kommer - vi må bare ikke glemme å ta vare på hverandre.

 

føler også at tiden går fortere om man har noe å se frem til ved siden av bebilaging :-)

 

Masse lykke til!!!

 

[snøfilla - mamma til 2]

Ja, vi prøver vel leve som normalt. Bestilte påskeferie i fjor høst og planlegger sommeren nå. Etter å ha prøvd i snart 3 år uten å lykkes er det faktisk lettere å planlegge livet ut ifra at vi IKKE blir gravide enn omvendt. Vet at hvis underet skulle skje og jeg en dag tester pos. så ville jeg gitt blanke om er ferie eller en planlagt tur gikk fløyten.

 

Jeg orker ikke tanken på å vokne opp sok 40-åring og finne ut at alt jeg gjorde mens jeg var 30 var å prøve å bli gravid. Jo, å bli gravid og få barn er det viktigste for meg nå, men jeg lever bare én gang... Synd å bruke opp et fint liv på bare å planlegge og sørge over noe man tross alt ikke styrer. Får jeg lyst på ny jobb kommer jeg til å søke det, og vil vi plutselig pusse opp gjør vi det også - uten tanke på "kanskje blir det behov for barnerom snart".

 

:-)

[Aprilmor m/gutt i magen]

hei hei..

 

jeg føler jeg kan si at jeg lever samtidig... har siden vi begynte prøvingen gjort ferdig høgskolen, bygget hus, giftet oss, begynt å bygge for andre gang nå... vi har gjort mye med livet på 4 år faktisk... folk mener vi gjør for mye.. så vi lever resten av drømmene våre mens vi venter på at den største skal oppfylles...

 

klemzer fra