reaksjoner?

[nr2 på vei :)]

Hvordan reagerte foreldre og venner når dere fortalte om graviditeten? Jeg er veldig nervøs for hvilke reaksjoner jeg vil møte, så jeg har ikke turd å fortelle noen om det enda, noe som igrunn plager meg litt.. Hadde vært fint å ha noen å snakke med liksom..

[Gjest anouschka with Love]

Mange reagerte på at jeg ville beholde. Men mine beste venninner støttet meg uansett. Nå som de nærmeste har vendt seg til avgjørelsen min så har de begynt å glede seg også.

Tenk på deg selv! Det kan være tøft de første månedene for noen men som regel så kommer de etter! Gi dem tid selv om det egentlig er du som burde få sympati og støtte i starten.

Det er jo ingen som er døde heller, det er bare starten på et nytt liv! Det du gjør i kjærlighet skader ingen! Lykke til!

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

Må innrømme at jeg grudde meg litt til og fortelle det til mamma, men hun kunne ikke tatt det bedre!

Og nå gleder hun seg som bare det og kjøper i vei.

Venninnene mine og barnefar sin familie gleder seg også=)

Men så var det barnefar da, han er ikke like positiv vel og merke...!

[Anonym bruker]

Den første personen jeg ringte til var mamma..hun ble først veldig sjokket, men etter en natts betenkningstid gleder hun seg nå som bare det..planlegger og styrer på

Sagt det til min far også, og han gleder seg like mye til å bli bestefar:)

Har også sagt det til et par venninner og kusiner, og alle er overraskende positiv:)Alle sier de vil støtte meg uansett...så jeg er vel i grunn heldig i "uhellet"..

Barnefaren var ikke like glad, ville jeg skulle ta abort, men nå som han har fått tenkt seg om så vil han være med mest mulig, og vil støtte meg 100% selv om vi ikke er sammen...

 

[Gjest]

Min mor ble utrolig nok glad, og gleder seg nå veldig til babyen kommer, skikkelig hønemor er hun blitt, noen venner regaerte negativt med den ja men da kan du jo ikke feste osv bla bla bla tiraden , men de fleste venner reagerte positiv heldigvis og barnefar ble nok sjokka og nedfor en stund, men etterhvert er han da begynt å se positivt på situasjonen.

[Anele&Solstråla]

Jeg begynte å gråte hos legen...frykt for hva typen ville si siden han har sagt at han ikke syns det passer med barn nå ( han har en fra før..)

jeg vil ikke ta abort og har så og si bestemt meg...fikk vite det på mandag, og nå over helgen har barnefaren sagt han skal være ute av leiligheten vi leier sammen,,,så da er jeg jo på vei til å bli alenemamma...mixa følelser dette her...er enda så ferskt...mest sint jeg, ville så gjerne han skulle sagt . jenta mi, dette får vi til sammen, selvom kanskje ikke alt ligger til rette...

Mamma og mine gode venninner støtter meg 110% og det er jeg veldig glad for...gruer meg litt til hans familie skal få vite det ( blir vel jeg som forteller det..), og bestemor og bestefar ( litt gammeldagse...og vil jo det beste for jenta si:) )

Men jeg er 25 år, og veldig klar for dette....BE STRONG:)