Vært en tur på føden.

[Anonym bruker]

Etter å ha kjent mindre liv i magen de siste dagene, turte vi ikke annet enn å dra til føden i ettermiddag. Jeg var nesten hysterisk, og hadde puls på hundre-og-ørti på tur ned til St.Olavs. Fosterlyden var kjempebra, men jordmora måtte selvfølgelig måle blodtrykket mitt. Jeg har både legeskrekk og blodtrykkstaking-angst, og i tillegg til denne engstelsen for barnet mitt, var det ikke rart hun målte BT til 140/106!!! Jeg forklarte at jeg pleide å få skyhøyt blodtrykk hos lege/jordmor, men at det alltid synker dersom jeg blir beroliget. Men det gjorde det ikke i ettermiddag. Jeg kjente kroppen var superstressa, og hver gang jordmora skulle måle trykket, raste hjertet nesten ut av kroppen min... . Urinprøven var fin, og etter en times tid kom det en kjempereal lege og sa at jeg bare måtte reise hjem, da BT nok skyldtes den stressa situasjonen. Jeg kjente jeg ble mye roligere bare hun åpnet munnen. Jeg likte IKKE jordmora, hun bare stressa meg opp ytterligere, og skjønte ikke hvor redd jeg var.

Legen ga oss til og med en ultralyd . Nurket har heldigvis lagt seg med hodet ned, og estimert vekt var mellom 2500-2700 g. Forventa vekt er 3500 v/termin. Jeg ble så glad at tårene bare trilla.Lille vennen har det heldigvis greit i hybel'n min. Kjente at pulsen sank betraktelig etter dette....

Også hun syntes at det tydet på en jente, da hun mente hun så kjønnsleppene. Men 100 % sikker tør jeg ikke å være...

 

Blir litt frustrert over hvor dårlig jeg takler stressa situasjoner; jeg blir helt på tuppa...Og blodtrykket fyker til værs...*huff* Skjønner ikke hvordan jeg skal lære meg å slappe av bedre...

__________________