Ang ttts

[Anonym bruker]

Klarer ikke roe meg ned med tanke på ttts, men uansett lurer jeg på om noen kan forklare meg hvordan den operasjonen i Tyskland foregår. Har lest at noen her har gjennomgått det.

Synes det virker så forferdelig å reise ut av landet til et fremmed land med fremmed språk for å opereres. Må man ta denne operasjonen hvis det oppdages ttts? Hvis det er en veldig stor og ekkel operasjon som ikke kan garantere noe som helst, vet jeg ikke en gang om jeg vil ta den (hvis det blir reelt).

 

Hva gjøres på operasjonen, og hvordan oppleves det for mor?

 

Hva skjer om man ikke tar operasjonen? Opererer de fosterene ut?

 

 

[ღMaria har TO prinsesserღ]

du må nok ta den opreasjonen da ja..for du vil de skal overleve hvis de kan?!! de opererer i morkaken har jeg hørt...

 

men du..gå inn på www.tvillingforeningen.no, der finner du mye info om dette og andre ting..

[Anonym bruker]

Men får man narkose? Tar operasjonen lang tid? Hva innebærer den? Det må være lov å tenke litt på hva man selv er redd for også.. Jeg har ikke lyst til å operere meg for en hver pris hvertfall.

[ღMaria har TO prinsesserღ]

neivel??vil du ikke oprere deg hvis det er til dine smås beste??hmm...

 

men jeg vet ikke no om den oprasjonen..du får lese om den på nettet..er åsså innlegg lenger bak her ang det der..

[så fantastisk!!]

Hei, jeg var i Hamburg for snart 4 uker siden. Vi er en gjeng på www.tvillingforum.com som har vært gjennom dette og her kan du lese våre opplevelser om dette. Operasjonen tar ikke lang tid og det er uten narkose.

Jeg var også redd for å oppleve dette og det var forferdelig å komme oppi det. Heldigvis har alt til nå gått fint, og jeg har bare positive erfaringer med opplegget rund de som opplever det.

Lykke til :-)

[All done]

Hei.

 

Vi ble sendt til Tyskland i 2005 for operasjon. Jeg syns det gikk veldig greit, var våken og så på hele inngrepet på tv. Legene som utførte inngrepet snakket bra engelsk, og forklarte veldig bra på forhånd hva som skulle skje...

De koagulerer de felles blodårene i morkaka med laser, sånn at de får "hver sin morkake".

 

Vi fikk tre valg før vi dro, ikke gjøre noenting og bare se det an, avbryte svangerskapet eller ta operasjonen. Det siste alternativet var det eneste som kunne redd guttene våre, de var såpass dårlige begge to at hadde vi bare latt svangerskapet gått sin gang hadde de dødd begge to... Og det var uakutelt for å si det sånn!!! Vi gjorde det vi kunne for guttene våre.

 

Etter inngrepet fikk begge guttene det mye bedre i magen, alt så flott ut. To uker etterpå var vi på ny ul her i Norge, da var minsten i magen død...

Han fikk for liten del av morkaka for seg selv, og fikk ikke nok næring...

Begge guttene var friske og raske, dette var eneste grunn til at han døde...

 

Så her sitter vi, med en frisk og rask 16månder gammel gutt, som utforsker alt han får tak i, både høyt og lavt! Vi er uendelig glade for at vi fikk beholde han, selv om vi savner tvillingbroren og skulle gjerne hatt de her begge to...

 

Hvis du vil lese hele historien vår kan du gå inn på

www.blomquisthope.piczo.com

 

Klem fra