litt pinlig dette her men jeg begynner å få panikk i forhold til amming...

[Anonym bruker]

Er førstegangs gravid og har begynt å få litt panikk når det gjelder amming, samtidig som jeg synes det er pinlig å ta opp spørsmålet..

 

Jeg er skeptisk på om jeg vil amme, ...... er redd for amming i forhold til å måtte amme når andre ser, hvis jeg skal amme så vil jeg ikke at noen skal se på, og nå går jeg rundt å bekymrer meg for dette...

 

Prøvd å spørre mannen min hva han mener men får bare "dumme svar" ... som at det må jeg velge selv... det er jo ikke det jeg spør om...

Så nå som jeg går rundt i lett panikk for amming blir jeg kjempe sint hvis mannen min rører brystene mine... Det koker over av sinne der og da, så blir jeg lei meg fordi jeg tenker sånn... Jeg kan jo ikke gå rundt slik???

 

Hva tenker dere om saken??? eller har dere noen tips til meg???

 

er bare i 8 uke, og synes selv jeg har syke tanker, klarer ikke bestemme meg om pupper er der for å amme eller om dem er der i forbindelse med sex

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Du trenger ikke amme mens noen ser på! Veldig vanlig å trekke seg litt unna så både mor og barn får litt fred under ammingen. Jeg ammet så og si aldri med folk rundt meg. Hvis vi var på besøk hos noen hadde jeg med pumpet melk på flaske eller så lånte jeg et soverom og satt på sengen der. Helt topp, det! Sånn blir det med nestemann også!

Det er ikke syke tanker!

[rosa rose]

Når tiden kommer og barnet blir født så er det nok bare naturlig for deg å legge det til brystet. Eg var selv sjenert dei 2-3 første dagene, men nå er det det mest naturlige eg gjør. Og gjør det jo selvfølgelig diskre ute, men er ingen som har ineresse for å se heller trur eg. Min mann viste nok ikkje kva han syntes før barnet kom, men nå er det like naturlig for han.

[liin]

Du må jo huske på at det er flere faktorer som spiller inn. For det første skal du bare slappe av, for jo lenger du kommer og jo bedre du kjenner barnet i magen, jo mindre tenker du på dette. Jeg tror at det vil falle seg naturlig etterhvert; dette er jo maten til barnet ditt, og den beste maten den kan få!! og desuten, den kosen du opplever, og det båndet du knytter...ubeskrivelig...både for mor og barn. Dersom noen var så frekke at de stirret, stirret jeg tilbake. Og da trakk de blikket tilbake med en gang. I tillegg var det veldig lettvint og praktisk. Ang amming el sex, så var det ingen annen del av kroppen som fungerte godt til sexy formål rett etter fødselen, men det kommer seg. Det går seg til man tar de hensynene man må. Selvfølgelig er det de som ikke har melk, og de som ikke får det til, og de kan jo ikke annet enn å gi flaske. Og det er en fullgod erstatning, men JEG ville ikke byttet for noe. Det viktigate er likevel de reelle valgene du har, og hva som føles best for deg. Har mor det bra, har som regel barnet også det bra.

[gla_mamma]

Jeg skjønner at du tenker sånn fordi jeg var også selv veldig usikker på det samme, hadde ikke lyst å amme i full offentlighet, men jeg ffant en måte å amme på som jeg var komfortabel med. Til daglig ammet jeg alltid en stol med et lite babyteppe over lille gutten vår. Da lå både han og puppen min litt skjult og han holdt seg god og varm. Hvis det va mye folk her på besøk, gikk jeg ofte i et annet rom for å gi gutte ro. De trenger det under måltider hvis det er mye uro rundt.

 

Det gikk helt fint og jeg følte meg komfortabel med det. Jeg er idag veldig takknemlig for at jeg valgte å amme og jobbe litt med meg selv, for det er en unik kontakt du får når du ligger og ser ditt barn kose seg med brystet ditt..... (misforstå meg ikke, jeg har respekt for de som velger flaske) Men for meg ble det det rette

[Baby s'il vous plaît*HØYGRAVID]

Jeg skjønner at du gjør deg noen tanker omkring amming - det er helt naturlig og du skal ikke synes det er pinlig å ta opp spørsmålet. Selv hadde jeg antakelig reflektert for lite rundt ammetemaet før jeg fikk min lille pjokk for snart 4 år siden. Husker at det var et kjempeproblem å skulle amme med folk rundt meg og man har jo gjerne en god del besøk de første ukene. Følte at jeg var uhøflig om jeg trakk meg tilbake fra stuen for å amme barnet og var vel egentlig veldig usikker på meg selv. Resultatet var (i kombinasjon med endel flere faktorer også) at jeg ga opp etter 2 måneder og ga ham morsmelkerstatning i stedet. Ingen ting galt med det! Far fikk delta mer og ungen vokste seg sunn og sterk.

 

Poenget mitt er at skulle jeg valgt igjen så ville jeg gitt ammingen litt flere sjanser og heller stolt litt på min egen ammeevne og ikke vært så redd for å vise verden at jeg var en ammende mor... Det er jo den mest naturlige ting i verden! Synes ikke du skal bekymre deg så mye for det nå, du vil tidsnok få erfare det når barnet kommer. Og når det blir aktuelt så må du ikke la deg presse på noen som helst måte. Hvordan du velger å ernære barnet ditt - enten det blir pupp eller flaske - er din sak og din alene. Lykke til!

[Måånestråle]

Jeg har en venninne som hadde akkurat sånne tanker som deg når hun var gravid. Hun ammer, og spesielt i starten trekte hun seg nok litt tilbake med ammingen, men har blitt mer og mer komfortabel med å amme med andre folk rundt etter hvert som tiden har gått.

 

Gi deg selv litt tid, og prøv å ta små steg i gangen, så går det nok helt fint, skal du se!

[gladbaby]

Her var det mange god råd og fine svar!

Du kan jo snakke med jordmor om dette, også! Det er ikke rart eller noe å være flau over! Du kan også ta kontakt med ammehjelpen eller se på www.ammehjelpen.no.