eit dikt til hjelp i sorgen.

[trying og kaisa elisebet]

Att aldri ha kjent deg, men alltid ha elska deg.

Att aldri ha holdt deg som mødrer gjer.

 

Med deg begraver eg mitt håp og mine drømmer,

om eit ukjent barn som eg aldri har sett.

 

Men eg begraver og kjærliheten i mitt hjarta,

og sorgn over å veta att me må skiljast.

 

Og eg ber til Gud om å gjera med deg

alt det som eg skulle ville gjera.

 

Og å beskytte min baby fra alt vondt,

og å le og leka i vårens favn...