Ønsker, men usikker på økonomi..

[Laura1]

Hei!

Jeg og min samboer ønsker barn, men både han og jeg er studenter. jeg begynner på ett nytt studie til høsten.

 

Noen som vet noe? Noe som helst?

 

Vi er redde for at dersom jeg blir gravid, klarer vi ikke å å ha økonomi nok til å forsørge ett barn..

[*sommerbris*]

Har ikke hørt om noen som ikke har klart seg=) Har dere familie rundt dere som er glade i dere, så vil de gi dere mye støtte. Dessuten får dere vel studielån og stipend...? Du får jo ekstra støtte når du blir gravid som student=) Det meste av utstyr til babyen vil du kunne få billig om du kjøper det brukt=) Kanskje kjenner dere noen som vil gi bort babyutstyr? Jeg tror dere vil klare det helt fint=)

[Gjest]

Dersom du er under utdanning, og har hatt rett til støtte de siste seks månedene før fødselen, kan du få økonomisk bistand fra Lånekassen i 42 uker.

Fødselsstipendet tilsvarer det du maksimalt kan få i stipend og lån i de aktuelle ukene. Avhengig av den enkeltes livssituasjon, varierer denne summen fra 1200 kroner pr. måned til 9290 kroner i måneden.

Forskjellen fra vanlig støtte er at du i perioden med fødselsstipend får hele summen utbetalt som stipend og ingenting som lån.

[Laura1]

Huff, ja.. det ville vi jo sikkert.. Men samboer er svært opptatt av dette med finansiering og slikt... Han har veldig lyst, og sier at med en gang vi har jobb kan jeg bli gravid.. d er så vanskelig å være tålmodig.. for min del er deg jo 3-4 år til jeg er ferdig med skolen. han er ferdig om 2-3.

hormoner er no dritt;)

 

vi har snakkket om det i 1 1/2 år til nå, og det ser ut som det blir i allefall 3 år til med bare å vente:(

 

[Laura1]

Takk:)

Du forklarte det slik at jeg forstod det, i motsetning til på lånekassens hjemmesider:)

 

[Gjest]

Hehe.. jeg bare kopiertre det fra en artikkel jeg fant håper det var noe hjelp i det.. ellers signerer jeg på at dere helt sikkert får det til; finnes massevis av mennesker med verre økonomisk grunnlag, som har satt både ett og to barn til verden ) Går helt fint

[Anonym bruker]

Hei Laura1!

 

Ville bare si at vi har det akkurat på samme måte. Vi begynner begge nytt studie til høsten. Og det eneste jeg vet er at jeg tror neppe vi klarer å vente 3-4 år! Og såvidt jeg har fått med meg, sånn som noen skrev her oppe så får du en god del penger. Jeg tror fødselstipendet er på ca 30 000 eller noe men det vet jeg ikke sikkert, eller om det varierer. Også får man jo den andre støtten vist man har rett til det og tror jeg kanskje.

 

hehe var litt usikker her, men ville bare si at vi har det akkurat som dere og penger er ikke det vi er mest bekymret for. Litt fordi jeg vet at det er mange som støtter oss vist vi trenger det og at det er mye vi kan arve.

[¤tingeling¤]

ops det var ikke meningen å være anonym, vist det hadde noe å si

[Laura1]

Det er godt å høre at det er flere som har det slik. Er jo slik at når man får ett barn, kan man jo ikke bestemme seg, så nøye planlegging er viktig (om man har muligheten til det da). Vi har mange rundt oss vi og, men vi har bestemt oss for å klare det finansielle selv. Vil ikke at andre skal få byrder dersom det kan unngås:)

 

Hvilke bekymringer har dere da?

[Kanskjenr2?]

Eg og er student, samboeren min jobber, så det blir kanskje ikkje helt det samme, men det virker som eg har lest den artikkelen det ble kopiert inn hit, og det roet meg en del. eg tror at me kan klare det på egenhånd, men det er jo viktig at begge to drar sin del av lasset. Eg vet ikke om det stod i den artikkelen, men kan si det uansett. Hvis dere fortsatt er studenter når barnet skal i barnehagen, er det faktisk lettere å få barnehageplass i barnehager som er tilknyttet lærestedet enn for folk som ikkje er studenter.

[¤tingeling¤]

bekymringer..

For min del er det vel mest hva familien min kommer til å si! Altså jeg er nesten (!) 19. Så jeg skjønner det på en måte. Men hele familien min er enten leger eller bare veldig opptatt av utdanningen vår. Det er heller ingen som har fått barn før de er ferdig med utdanning. Og selfølgelig er det jo viktig med utdanning, men så har jeg litt lyst til å gjøre det jeg/vi vil. Så vi har egentlig bestemt oss får å ikke tenke så mye på de, men det er enklere sagt enn gjort! Familien til sambo hadde tatt det mye bedre. En annen ting er at foreldrene mine har unger helt ned til 7 månder, så det er ikke helt sånn at de savner en liten en eller ikke husker hvordan det er.

 

En annen ting er kanskje det at sambo har en liten idrettskarriere på gang utenom. Så om det skulle bli noe unge på oss så må vi finne litt ut av det for vi har ikke lyst at han skal slutte før han får gjort det han vil, evt OL. Han er fortiden i spania på treningsleir, det har han vært i 3 uker eller noe nå.

 

Hva er det dere tenker på da? Det er mest det med økonomien eller? Det finansielle skal vi nok klare selv og.

[Gjest]

Akkurat det i forhold til familie kjenner jeg meg igjen i. Hele min familie har gode utdannelser, og at jeg går og får barn før jeg i det hele tatt har begynt på utdanningen er nok ikke akkurat ønskesituasjon. Men jeg er slu..heh.. så helt siden vi begynte å prate om det har jeg gitt de små hint om at vi er inne på tanken.. Så kommer det ikke som noe sjokk når det først skjer.. Og det har funket bedre enn vi forventet, for jeg fikk sms her om dagen fra min kjære far, hvor han skrev at de hadde kjøpt en barnebok som de skulle spare til de en gang fikk barnebarn!! Så det er mitt eneste råd; hvis du dytter inn litt hint her og der, så kan de ihvertfall vende seg til tanken langsomt, selv om de ikke samtykker det. Er verdt et forsøk.. Ellers anbefaler jeg å tenke nøye igjennom hvordan fremtiden skal bli med den lille, sånn at man kan betrygge de kommende besteforeldre ved å vise dem at "dette har vi selvsagt tenkt nøye igjennom.." Foreldre vil jo i de fleste tilfeller kun det beste for barna sine - og når de vokste opp (ihvertfall mine foreldre; vet jo ikke hvor gamle dine er )så var jo utdanning på en måte den eneste måten å sikre fremtiden på.. Så de henger nok litt igjen der tror jeg.. Lykke til hvertfall!

 

(by the way; OL? Det hørtes imponerende ut! Får fostre en kommende verdensmester dere da!)

[¤tingeling¤]

Nå ble jeg lettet! Deilig å høre at det ikke bare er meg! Så skjønt at de har kjøpt barnebok da! Bare for å si en ting ang det å hinte. Altså vi er nå forlovet da, men det tok meg 3 uker å manne meg opp til å si det til pappa. Også ble han ganske så overasket, skjønner ikke helt hvorfor. Men positivt tror jeg, han viste liksom ikke helt hva han skulle si! Også sier jeg da for å prøve å muntre stemningen litt at ja foreldrene til sambo trodde vi gjorde fordi at jeg var gravid, heheh.... eeh! ja, han ble skikkelig seriøs og sa at DET hadde vært skikkelig dumt av oss. "he..eh... ja" sier jeg.. Men så fikk vi forlovelsegave med kort og hele pakken da så tror ikke at ak det var så gale ihvertfall. Da fikk jeg litt dårlig samvittighet for at jeg ventet så lenge med å si det for han trodde at vi akkurat hadde forlovet oss da.

 

Tror vi tar det litt med ro i forhold til å få ihvertfall litt mer utdanning med det første. Familien til sambo er mye deiligere å snakke med, søsteren på 24, moren og jeg kan hende at vi kommer inn på tema. Men sambo liker ikke å snakke med de om det.. hehe litt morsomt egentlig. han blir så flau!

 

ja ang det med OL, for å si det sånn han er 2 m høy og hele familien hans er høy og hele familien min er høy. Jeg er den desidert laveste selv om jeg er 170 (det er jo ikke SÅ lavt vel?!) Ihvertfall så kan jeg si at jeg gruer meg litt til å få en unge på 57cm og over 4 kg. Han var seriøst 57 og jeg 55.

 

Hva tenker dere nå da? Iforhold til "planlegging". Hvor gammel er dere? Vi har ihvertfall bestemt oss for å vente til vi begynner på studier til neste år og se hvordan det blir.

[Kanskjenr2?]

Hei igjen

 

Me har forsåvidt planlagt litt her. Det kan kanskje høres rart ut, men me har vært inne på tanken med at forloveden min skal ta permisjonen og få betalt det som vanligvis er "mammapenger", sånn at eg kan bli ferdig med studiene. Noen kan kanskje syns at dette er rart, men for oss er det ganske bra, for eg har et greit studie, en forelesning til dagen 3-4 dager i uka, så eg ville fått mye tid til "den lille". Og så vil samboeren min få mer i permisjonspenger enn meg, siden eg bare er student uten fast jobb. Eg blir forresten 21 år og han blir 25 år

[Gjest]

Er litt skummelt akkurat det der..man vet jo aldri hvordan familien vil ta det.. Men jeg tenker som så at det er vår avgjørelse - fullt og helt - og nå som jeg er et voksent menneske, så må de respektere mine valg. Og det tror jeg nok ganske sikkert at mine foreldre har skjønt for lenge siden( som sagt; jeg er sta!)... Og for de aller fleste kommende besteforeldre, så er det nok stort sett bare fryd&glede, så snart det største sjokket har lagt seg

 

Vi begynner prøvingen ganske snart vi Har vært bestemt siden august, og nå er endelig tiden snart inne! Etter mine beregninger vil jeg ha min første eggløsning rundt siste helgen i mars, så det blir på en måte vår første prøveperiode da.. Spennende!

Jeg er 23 (blir 24) og samboeren min blir 27; han er ferdigutdannet, mens jeg ikke riktig har kommet i gang enda. Vi er begge i fast jobb..

 

Er nok lurt å vente dersom dere føler at det er det rette tidspunktet. Vi hadde nok ikke begynt prøvingen nå hadde det ikke vært for at vi begge jobber - og vi vet at vi ikke ville klart å vente til jeg er ferdigutdannet. For oss så er det nok mest gunstig økonomisk å få barn nå, så dermed blir det (forhåpentligvis) sånn

[¤tingeling¤]

Å shit, nå ble jeg skikkelig misunnelig på deg Pelin! Får bare lyst til å begynne jeg og!

 

Men ja vi har jo bestemt oss for at det er vår avgjørelse, men samtidig vil jeg jo ha de på samme bane. Det går jo bra det er sikkert bare jeg som bekymrer meg for mye. Nå fikk jeg lyst til å bare være impulsiv, men kan jo ikke det. Et barn er ikke noe som kommer å går. Men ja det høres ut som om det passer bedre med barn nå for dere. lykke til da!

 

Men du bergensjenta, tror egentlig ikke det er så sjeldent det dere skal. Tror det er stor sjangs for at far går ut i perm her og (når den tid kommer) selv om vi begge er studenter. Har litt med at jeg er i en litt spess situasjon iforhold til penger jeg får da jeg fortsetter utdanning. Men uansett! Skulle bare si at det nok ikke er så rart som du tror.