Over 22, men ikke begynt på utdannelsen?

[Anonym bruker]

Noen andre her som er 22 eller eldre og enda ikke har startet på utdanningen sin? Trenger ulike synspunkter på dette. Jeg er veldig sånn at egentlig vil jeg vente til jeg er ferdi utdannet, men samtidig er jeg helt syyyk etter å få en liten en!! Vil liksom ikke bli for gammel heller... Uansett er jeg nødt å vente ca et år før jeg prøver pga forsinkelse i utdanninga slik at jeg må jobbe opp 60 studiepoeng for å få støtte igjen...Surt=( Men sånn ble d...

[Gjest]

Jeg er 23 og er enda ikke utdannet. Har tatt en del fag, men sitter ikke igjen med noen yrkestittel.. Jeg har også alltid tenkt at jeg skulle være ferdig utdannet før jeg fikk barn, men så en dag tenkte jeg "hvorfor det?". Vi har en god økonomi og klarer helt fint å forsørge et barn slik det er nå.. Så at jeg da utsetter studiene noen år for først å få en liten en, er vel ikke så dumt.. Da slipper jeg å avbryte studiene når jeg har kommet i gang. Har goood tid, og har brukt lang tid på å finne ut hva jeg virkelig vil arbeide med. At det vil bli en utfordring for oss at jeg plutselig skal begynne på skole igjen er vi klar over - da må nok pappa ta i et ekstra tak. Men det er han beredt på. Vi klarer oss alltid på et vis

Punktene under fant jeg i en avis for en tid tilbake, og tok vare på dem fordi jeg synes de var oppmuntrende når andre påstår at det er et "dumt" valg å få barn så tidlig.. Kanskje oppmuntrer de andre og?

 

* Når du befinner deg i 20-årene, er du fortsatt fysisk sterk, og har unge foreldre som kan være en ressurs i stedet for en byrde.

 

* Du slipper å avbryte karrièren ved å gå ut i stadige fødselspermisjoner.

 

* Når du når karrièretoppen i 40-årene, og får gamle og syke foreldre, er barna allerede på vei ut av redet.

 

[Gjest]

Kom litt feil ut det der, for jeg mente ikke at jeg slipper å avbryte studiene..skulle stå at jeg ikke trenger å avbryte jobben med diverse permisjoner, når jeg først har kommet i gang. Sånn

[*sommerbris*]

Det er dette vi trenger å høre!! Hvorfor skal alt være så vanvittig perfekt! Klart vi skal klare oss! =) Kjempefint å høre at det er andre i omtrent samme situasjon=D

[*sommerbris*]

Forresten jeg som skrev det første innlegget;-)

[Gjest]

Jeg tror at man får til det man vil - dessuten tror jeg at hvis man skal vente til det "ideelle" tidspunktet å få barn på, så må man vente en evighet.. Jeg tror ikke man noengang føler seg helt 100% klar for å få sitt først barn - for man vet jo ikke hva man går til.. Men så får man barn, også merker man at man kanskje var klar likevel..

[*sommerbris*]

Enig=)

[Gjest]

Når skal dere begynne prøvingen? Gøy å møte noen på samme alder som er i noen lunde samme situasjon..

[*sommerbris*]

Aner ikke, helt ærlig... Men jeg skal holde deg oppdatert=)

[Gjest]

Godt

[Anonym bruker]

Merkelig at man argumenter med at "når man er i 20-årene er man fortsatt fysisk sterk og har unge foreldre som kan være en ressurs i stedet for en byrde".

 

Jeg er 27 år gammel - har gjort ferdig en LANG utdannelse, jobbet masse ved siden av, reist, festet - og har nå fått fast, super jobb.

 

NÅ er det helt perfekt å bli gravid!

 

Om man er 22 eller 27, har man fortsatt fysisk sprek kropp og unge foreldre. Latterlig argument.

 

Jeg vet om mange som ikke har fullført utdannelsen fordi de mister alle ambisjoner og får "nye verdier" når de får barn.

 

Hvis du har ambisjoner, vent med barn! Ikke nødvendigvis til du er 30 eller 35 år, men til du er 27, 28 eller 29.

[Gjest]

Jeg har ambisjoner i massevis, og er målrettet og bestemt på å nå mine mål.. Blir litt overrasket når en jeg ikke kjenner forteller meg at jeg må vente med barn dersom jeg har ambisjoner.. Det er vel drøyt bombastisk,er det ikke? At du har tatt en LANG utdannelse, jobbet masse ved siden av, reist, festet - og nå har fast jobb, er vel og bra for deg.. For meg er det helt perfekt å bli gravid nå - det er vel en veldig individuell sak.. Det finnes nok massevis av kvinner som har fått barn tidlig, og likevel har nådd sine mål, tror du ikke..?

 

Når det gjelder de argumentene, så er det kun sitater fra følgende:

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1088910.ece

[Anonym bruker]

Jeg har ikke sagt noe til deg Pelin, men til hovedinnleggeren.

 

Og hun spør jo faktisk om råd.

 

[Gjest]

Ok, da beklager jeg.. Jeg bare antok det, siden det var mitt innlegg du siterte..

[*sommerbris*]

Det er fint å høre at dette også funker fint for noen=) Når jeg tenker meg om så var mamma 29 da hun fikk meg og jeg synes hun er kjempekul nå jeg=) Men så var jeg 3. barnet i rekken da... Og jeg og mine søsken kom med ca. 5 års mellomrom... Jeg vet mange som trenger å leve ut mye alene før familielivet skjer, og det respekterer jeg, men jeg føler kanskje meg litt sterkere trukket mot å oppleve alt det med min framtidige familie... Veldig fint uansett å høre hva andre synes=) Det var jo det jeg ville=)

[Galskapens overhode]

Jeg fikk ikke begynt på utd før jeg var 23, nesten 24.. men da hadde jeg gått hjemme nesten 2 år med vesla. Ble aleneforsørger.

 

Nå blir jeg 26, er ferdig utd sommeren 2008.. regner med vi ikke får barn før jeg er 27/28.. men det er da fremdeles ikke for sent.. Man er ikek eldre enn man føler seg..

 

Kan hende det er lettere for meg å vente i og med at jeg allerede har ei jente fra før..

 

Mange som får barn under studiene også.. (6 stk i min egen klasse)

De tar ikke fri fra skolen, men ammer i undervisningen.. Man har da ikke forelesninger hele dagen..

[jenkins]

Jeg er 26 år og har ennå ikke begynt på Utdannelsen (med stor u). Har tatt noen fag på UiO som har interessert meg, men ikke fullført en grad. Fikk en sønn da jeg var 23. Tross brutt samboerskap og ufullendt utdannelse, synes jeg det har vært helt fantastisk!! Det er en stor fordel å være ung mor. Har aldri angret. Ambisjonene er det ingenting i veien med, man kan gjerne gjøre ting i en litt annen rekkefølge uten at det betyr at man er uambisiøs. Har gjort masse spennende også etter at jeg ble mamma. Livet stopper ikke da, slik mange kanskje kan tro. Ok, du får forpliktelser utover deg selv og ditt, men er man ressurssterk og engasjert får man til alt man vil. Selv med barn. Jeg starter arkitektutdannelse nå, men må nok ta permisjon om ikke veldig lenge... Min nye samboer er bitt av babybasillen. Merkelig hvor smittsomt dette er! Lykke til med tankene!

[tine_t]

Er selv snart 30 og skal begynne på utdanning til høsten.(Har ein utdanning fra før men det frister ikke lenger og nå vil eg utdanne meg på nytt. Har to barn og planlegger å bli gravid i skoleåret, pappaen skal da være hjemme. Satser på at det går greit. Må sei at eg føler meg like kompetent til det som de uten barn. Mor mi starta på utdanninga si etter at lillebroren min starta på skulen, då var ho 35 og det gjekk heilt fint. Selførgelig er det nok tøft og ein kan jo ikkje feste ol. som ein kan uten barn. Du må bare gjøre det som føles rett for deg, alt går om ein berre er innstilt på det.

[majatv]

Jeg blir 23 i mai og har ingen utdanning. Har tatt noen fag, men de er helt uavhengige av hverandre og jeg har ingen yrkestittel. Siden jeg er fryktelig skolelei og babysyk har jeg tatt meg en jobb i stedet og vi begynner å prøve i mai/juni. Trives mye bedre med å jobbe, og vet ærlig talt ikke om jeg i det hele tatt vil tilbake på skolebenken. Man må jo ikke ha utdanning for å jobbe heller...selvfølgelig om man vil bli tannlege så man jo gå skole, men er mange jobber der ute man ikke trenger utdanning for å få. Nei...nå sporet jeg vel litt av...men men...snakker her da for min egen del da...:-)