Hjelpe meg... hva har jeg gjort!!!

[Anonym bruker]

Bli gravid når jeg er så overvektig?!? Er jo nesten et under dersom den ungen kommer levende ut:-( Blir helt deprimert når jeg hører på legen, leser på nettet osv.

 

Skulle nesten ønske at jeg ikke hadde blitt gravid, hadde aldri turt det dersom jeg visste alt dette på forhånd!! Håper det går bra med den lille i magen, men skal jeg ha flere må jeg ned i vekt før en ny graviditet. Sånn som det er nå er alle prøvene fine, men fler meg likevel som en utrolig dårlig "mammytobe"...

[:)Elvira i magen :)]

Jeg er stor selv og gruer meg til kiloene som kommer snikende på.Uansett så prøver jeg å bevege meg 1 time om dagen og spise sunn mat.Og minst mulig sukker.

 

Tror det kommer til å gå bra

 

Lykke til.....

[Gjest]

jeg var ekstremt stor før førstemann, men gikk opp bare 4 kg og hadde et problemfritt svangerskap så ta ikke sorgene på forskudd.

[Anonym bruker]

tenk på alle de ulike typer mennesker her i verden som får friske barn og selv også er friske både før, under og etter... la kg være kg bare for en liten stund nå... er stor selv så vet hva jeg snakker om og attpåtil går jeg med tvillinger i uke 30(ca)

pga min BMI ble jeg i dag sendt på sukkerbelastning og det gikk bra, mitt forrige sv.skap da jeg var større hadde jeg absolutt ingen komplikasjoner..... FERME kvinner blir sett på som ekstremt fruktbare:) en må prøve å se positivt på det... xtra large betyr ikke xtra trøbbel;)

[Anonym bruker]

"ferme" ?? ikke akkurat det vi er når vi er over 90 kg....

å desverre er vi ikke mer frutkbare, tvert imot!

[Anonym bruker]

HI her:-)

 

Jeg synes liksom det blir så feil å gi meg dårlig samvittighet for at jeg har BLITT gravdi (for jeg var da fruktbar nok til å bli det).Hvorfor ikke støtte meg gjennom svangerskapet og si at slankinga kan vi ta for oss etterpå? At jeg kan få hjelp hos legen til det etterpå? Jeg trenger ingen kostholdsråd nå, jeg spiser normal kost, og har kuttet ut både brus, sukker og godterier + snacks. Spiser rundt 1500 kalorier i døgnet, og er mett hele tiden stort sett. Og ja, sm aktiv slanker kan jeg myyye om kosthold!

Jeg gjør det jeg kan, ungen i magen har det fint, og det er viktigere at jeg tenker positivt enn at jeg ska ha dårlig samvittighet for tidligere synder.

Så hvorfor gjøre meg oppmerksom på alle mine eksra kg HELE TIDEN??? For hver gang blir jeg tråkka litt lenger ned, og bruker noen flere dager på å bygge meg opp til mitt normalt gode humør.

Jeg vil bare være en gravid som kikker på utstyr og koser meg med min voksende mage. Nå bare støkker jeg ettersom magen eser ut...

Men nå skal jeg slutte å tenke destruktivt, og heller konse på den lille i magen min!

[ville_og_fikk_til_etter_7år]

Hei hovedinnlegger

 

Du skal bare ta det med et smil og godt humør at du har klart å bli gravid.... jeg kjenner faktisk mange som er veldig store som har hatt helt prikkfritt svangerskap og som har født de nydeligste barna Ikke ta dette så tungt..... jeg skal støtte deg jeg Kan jeg være litt småfrekk å spørre deg etter hva du veier? Jeg er veldig opptatt av min egen vekt som lyder 114,5 kg nå. Kan ikke si jeg ikke vil bli tynn, men kan heller ikke si at jeg mistrives i denne kroppen, annet enn at det kanskej er grunnen til at jeg ikke er gravid. Har PCOS, så dette er jo en del av den grunnen til at kg kommer på som bare det, og en stor grunn til at jeg ikke er gravid.

 

Men hva sier legen til deg da? De er ikke stygge mot deg vel? Jeg syns leger som snakker stygt om andres vekt burde gå å vaske munnen sin, for det er ikke pent... alle mennekser er like mye verdt uansett vekt

 

Lykke til, og stå på

[Anonym bruker]

Ja, jeg er veldig glad for at jeg er gravid. Gudene skal vite at det ikke er noen selvfølge, men vi ble det fortere enn jeg hadde trodd, og på naturlig måte:) Veldig heldig er vi!!

 

legen var ikke stygg med meg, men det virket som han ikke heeelt trodde på meg når jeg snakket om kostholdet mitt + at han var veldig opptatt av dette med vekta. Han tok seg heller ikke tid til å forklare meg mer og til å snakke om de følelsesmessige påkjenningene det var å faktisk snakke om dette temaet. Det er sårt og vanskelig, og da han ikke fortalte NOE om denne sukkertesten som han kaller det, så blir det vanskelig å fordøye alt + at man sitter der med 1000 spørsmål.

 

Var nok bare en dårlig dag jeg hadde når jeg skrev dette:-)

 

Håper det ordner seg for dere også etterhvert!!! vet ikke så mye om PCOS... Men krysser fingrene for at dere skal lykkes.

[Anonym bruker]

Skjønner godt følelsen din.

Men husk at selv om man er overvektig er ikke det synonymt med usunn...

 

Spiser du sunt og holder deg i form under svangerskapet syns jeg ikke du skal tenke på vekt i det hele tatt! Det er mange mange mange overvektige kvinner som blir gravide. Og, ja, det øker risikoen i svangerskapet. Men du kan redusere risikoen ved å bevare helsen. En slank person som blir gravid kan ha høyere risiko enn deg hvis hun for eksempel lever usunt, røyker, spiser mye sukker og legger på seg over 20 kg i løpet av svangerskapet... Vekt er ikke alt!

 

Og er du redd for å legge på deg, jordmoren min sa følgende til meg: Legge på seg er naturlig i et svangerskap. Men det man legger på seg når man spiser sunt går raskt av igjen etter fødsel.

[Dokkå*]

Det er mange fordommer mot overvektige mennesker, gravide eller ikke. Å være overvektig betyr ikke nødvendigvis at en lever usunt eller at man ikke tar vare på en selv. Kos deg med å gå gravid, og du som alle andre må passe på at kiloene ikke ta overhånd. Hører mange skrekk eksempler om hvordanleger/jordmødre er, er selv 27+5 og 99 kilo, og har en fin lege som ikke har sagt noe om min vekt enda. Har en fin og normal vektkurve, ikke for lite og ikke for mye. Pass deg for alle meningene både her på bim og av alle andre. Stol på deg selv og hva du mener er rett...

[Gjest Ut på tur]

Jeg har bare lyst til å henge meg på flere av innleggene her inne.

Det er ingen som skal få lov til å snakke stygt og såre en gravid uansett hvor mye hun veier. Jeg er i uke 17 nå. Har gått opp 7 kilo og alt er sunn mat, men litt mye for det er det eneste som døyver den kjedelige kvalmen. kvalme og styrketrening er ikke en god kombinasjon. Bekkenløsning og turer er en dårlig kombinasjon begge deler har gjort meg til sofasliter. Det bekymrer meg mer enn at bilringen vokser. Men jeg er stolt av kroppen min. det er han som skal bli far også. Og alle prøvene er feilfrie og helt perfekte. Så jeg skal fortsette å være stolt jeg. Men jeg har ett bevist fokus på sukker og fett. Spesielt sukker. prøver å holde meg unna så mye som mulig.

[Anonym bruker]

til den personen som mente at vi var det motsatte av fruktbare.... det tok meg 4 mnd å bli gravid med nr 1 og to mnd å bli gravid med nr 2 som nå har vist seg å være tvillinger...tror nok ikke det er så mye vanskeligere for oss store å bli gravide enn de som er tynne...mange tynne også som har PCOS...

[*Sweetheart*]

HVa er PCOS? Litt nysgjerrig på det? Jeg tilhører selv i denne gruppen og er mye større enn de fleste som har svart her, men jeg er stolt av min kropp, vil prøve å slanke meg når jeg har fått ungen, men nå så koser jeg meg bare med å være gravid:-). Det kommer til å gå bra, men jm var oxo veldig fokusert på vekten min og jeg skal oppfølges, ellers så tar jeg det veldig rolig.

[Anonym bruker]

Å! Jeg kjenner meg så godt igjen det du skriver. sånn bortsett i fra det med at legen osv bemerker alle mine ekstra kilo. For jeg har MANGE av de... Er "litt" mer enn 90+, har en BIM på 50, så her er det mye ekstra å ta i.

 

Vi ville veldig gjerne ha barn, og sånn som jeg prøvde å slanke meg før jeg ble gravid, men kiloene satt bare fast. Og så plutselig så var jeg gravid. Når jeg egentlig hadd gitt opp. Og da fikk jeg helt panikk... HVA ER DET JEG HAR GJORT?? Var sikker på at huden på magen kom til å sprekke opp siden den allerede er ganske strekt osv. Og hva i alle dager skulle jeg dra på kroppen av klær? Brukte jo allerede i utgangspunkte det største på kappahl og Lindex... Tankene var mange og sorgen stor. Men, så kom de støttende ordene da jeg var hos jordmor første gangen. Det er jo bare å legge inn strikk i de buksene du allerede har. Det er ikke verdens undergang. Og du kan jo bruke skjørt hvis du liker det. Klær skal du alltids få deg! Jeg måtte heller konsentrere meg om den lille i magen og prøve å gjøre det beste ut av det og kose meg!

 

Og vet du hva? Nå er jeg i uke 25, det er snart bare 100 dager igjen. Og jeg har gått ned 12 kg og ser aldeles ikke særlig gravid ut. Og akkurat nå er det mitt største problem, at jeg vil ha en sånn liten strutte mage som andre venniner har. Men, det får jeg ikke denne gangen. Men, i mitt neste svangerskap så skal jeg ha det!

 

Så, det jeg vil frem til, det er at du ikke skal angre fordi du er gravid! Jeg synes du heller bør prøve å glede deg over det miraklet som har skjedd, at nettopp du har en baby i magen. Et liv som skal gi deg mange gleder i ukene fremover!

 

Tenk glade tanker! Pass på hva du spiser (jada, det får du sikkert ikke høre ellers) Hvis du har mulighet så begynn å bak brød selv, gjerne litt grovt. Det er det eneste jeg har endret på etter at jeg ble gravid. At jeg baker brød selv. Og prøv å beveg deg litt mer. Det vil du ha go nytte av når fødselene kommer. For da trenger du muskler!!

 

Ønsker deg lykke til! Og håper at tankene dine endrer seg og at du får det bedre med deg selv og kroppen din!

 

[Anonym bruker]

FLOTT innlegg!!!

Stå på alle sammen.. Hvis dere spiser sunt i svangerskapet og passer på det dere skal, så ha GOD SAMVITTIGHET! Kos dere så godt dere kan når dere er gravide =)

 

Og er lege/jordmor stygge ang vekta/fokuserer alt for mye på det, så går det an å prøve å bytte eller gi beskjed om at "jeg vet jeg veier for mye, men ikke ta sorgene på forskudd". Eller noe i den duren.

 

Jeg signerer som anonym, hører egentlig ikke til på dette forumet, men liker å lese litt her innimellom. Dere gir meg inspirasjon og glede i hverdagen. Synes dere er flinke og flotte, Håper ikke noen tar dette ille opp =)

[Anonym bruker]

"Kos dere så godt dere kan når dere er gravide =)"

Betyr selvfølgelig *alt med måte* og sunt.. Hvis dere skjønner meg.. Poenget var å ikke bekymre og gråte fletta av seg i 9 mnd.

 

Anonym over

[Anonym bruker]

Kjære deg:-) Godt å lese dette innlegget!!

Og jeg hadde nok en liten deppetime akkurat da jeg skrev det innlegget. Det går fort over, og nå har jeg det bare fint. Jeg tør til og med å kose meg litt med en vaffel eller et glass brus (med sukker:) på lørdagen. Jeg baker brød selv, passer på kosten i alle vinkler, og har kutta ut alt av sjokolade og omrent all snop. Tar en lakerol, og gleder meg stort over de små sparkene i magen...

Jeg tviler på at jeg har svangerskapsdiabetes, men har jeg det får jeg takle det også. Skal ikke sjekke det før om 3 uker, så det var vel ingen umiddelbar fare tror jeg.

Går tur hver dag gjør jeg også, og det gir MYE overskudd (tips til dere alle, det er ikke lange stunda dere trenger å gå). Så alt i alt fikk jeg meg en liten vekker etter legebesøket. Og legen var jo slett ikke slem, bare mine hormoner som feiltolker og som gir meg selv.

Så jeg koser meg stort sett hele tiden, men ikke så mye med mat og sånt som før!

[HanseMo]

Jeg har bikket over til 3sifret vekttall... og stortrives som gravid.

Ja, jeg er tung og der merkes når jeg vagger avgårde... Men...

Til alle sammen som er tunge... Kos dere med smånuskene der har i magen. Prøv å gå en liten tur hver dag og spis fornuftig! Fortvil ikke. Ungene har det så mye bedre i magen når mor ikke bekymrer seg så mye!

Lykke til alle sammen.

[*Sweetheart*]

dytter litt...

[Dodlimammatil2]

kjempespennende å lese alle innleggene her :-) selv er jeg godt over 90 kg, men beveger meg mye og spiser forholdsvis sunt. men skeier ut m snop i helga da... vi har prøvd en stund nå, og flere sier til meg at det er nok pga jeg er så stor at jeg ikke er gravid. men menm når en har vært på evig kur siden en var 15 år er det vanskelig å holde motivasjonen oppe... men jeg håper at jeg blir gravid snart :-) lykke til til alle dere som allerede er gravide :-)

[Anonym bruker]

Hei Dodli 15 pp

 

Dersom du spiser sunt, beveger deg og som du sier har vært på en evig slankekur ville jeg tatt en test på hvorfor du ikke blir gravid.

Jeg veide 95 kg da jeg blei gravid. og blei gravid på første forsøk. Den gangen jeg veide 70 kilo hadde jeg neppe blitt gravid for da var kroppen min superstressa, jeg hadde ikke mensen osv.

Du sier "flere sier til meg at det nok er fordi jeg er stor" er legen din en av de flere? Jeg syns du skal gå til legen din og spørre hva han/hun tror. Dersom han/hun mener det er overvekten, be om å få ett opplegg som fungerer for å gå ned i vekt. Dersom du aldri har gått slankekurs så kan jeg av egen erfaring anbefale Grethe Roede og en veninne har gått Libra og anbefaler det. Jeg trodde jeg spiste sunt!!! Helt feil... jeg spiste jo alt for lite mat

Lykke til.