Expat og fjumis. Oppdatering etter å ha hatt ammehjelperen her. Litt langt..

[Labbetøs]

Jeg husker ikke hva hun het, med det ikke Kristin. Hun var barnepleier og ansatt her på huset.

Først var hun liksom barnepleier. Rebekka spiste helt rolig og flott, og hun sa alt så kjempefint ut i forhold til teknikk og tak og slikt. Etter en kort stund ble hun sliten, og viste tydelig på å ikke orke mere. Jeg ville reise meg for å holde henne rolig slik at hun spiste litt til uten at det ble hard tvang. Det nektet hun meg! Hun sa nei, og ba meg sitte og forsøke litt til. Som om hun ville roe seg ned av seg selv liksom. Haha! Det kommer ALDRI til å skje med ungen min. Det har un for mye tempetament til. Det førte til (som jeg på forhond forklare henne) at hun gråt seg værre og verre. Jeg sa en gang til at jeg ville opp for å roe henne. Prøv litt til sa damen. Da hun noen sekunder senere ble så sint at hun vibrerte i strigråt skylte hun på at hun hadde mageknip. Da sa det stopp i lille meg, og jeg reiste meg opp og roet ned ungen. Iløpet av et lite minutt så roet hun seg og sovnet av utmattelse. Da ba hun meg sette meg igjen (hun ville ikke at jeg skulle stå fordi hun ikke ville at ammingen skulle bli stress) og prøve litt til. Rebekka ville så absolutt ikke ha mere mat, det orket hun vist ikke. Hun bare hylte til fodi hun ble vekket. Da orket jeg ikke mere, og brast i gråt. Jeg hulket i vei mens jeg tørket tårer, og da forsvant barnepleieren i henne og ammehjelperen kom frem. Hun satte seg på sengen, sluttet å presse meg og lyttet til hva jeg hadde å si. Jeg forklarte hva jeg selv syntes, hvordan det hadde vært før hun ble syk, og hva dete snille ammehjelpere her hadde sagt Jeg sa at jeg var veldig skuffet over at de ikke hørte på meg, og at jeg følte meg presset til å gi opp ammingen.. Hun ble da hellt enig i det jeg hadde og si, og vi kom sammen frem til at vi venter et par måltider til før vi dropper sondingen. Jeg kjenner at utdrivningen går treigere nå etter at jeg har vært her noen dager, så jeg fikk utdrivningsspray og prøver med den. Ammehjelperdama skulle komme hit i morgen en tur, og se på mens jeg ammer etter min egen metode, og rettlede meg etter behov da. Nå håper jeg dette løser seg, for jeg må si at jeg er rimelig lei av å måtte presse frem mine meninger for å bli hørt.

[Labbetøs]

NB Fjumsi: Dette har ikke akkurat vært noen morsom opplevelse, og dersom jeg ikke hadde vært så sta av natur så kunne ammetiden min blitt truet av dette. Jeg er derfor veldig enig i at dette bør vurderes videre, men jeg vet ikke hvor lysten jeg er til at jeg personlig skal inn i det. Jeg vil ikke a de skal vite at det er jeg som krangler liksom. Kan vi gjøre noe med det?

[Expat]

Mektige løvemammatårer det! Flink pike!

 

Det er IKKE rart om utdrivingen går krøkkete pga alt stresset du opplever nå! Og griiiin det ut, det hjelper også på utdrivingen (tårer skiller stresshormoner ut av kroppen). Vil du ringe til fjummsi eller meg og grine så er det greit også

 

Antar at pappa'n kommer på besøk i kveld, få ham til å gi deg en ryggmassasje. Gjerne hver dag. Har han ikke peiling, så få ham bare til å stryke deg over ryggen med hud mot hud så lenge det føles bra! La tårene trille hvis det føles bra. Og be ham fortelle deg hvor flink du har vært

 

Har dere forresten forsøkt å gi barnet mat med matenebb? Isteden for sonde? Er verdt et forsøk! Spør etter det!

 

Og bruk disse løvemammatårene igjen. Tramp med beina. Bli sint og brøl! Det er ditt barn. Og det er de som FORSØKER å HJELPE deg. De er ikke sjef, det er DU. Du mottar nå et TILBUD... dere er jo ikke tvangsinnlagte heller...

 

Du vet hvor du finner fanklubben hvis det blir behov ...

[Expat]

Ja, vi forstår problemstillingen og det er som fjummsi sier ikke noe nytt fra den plassen!

[Labbetøs]

Ja jeg er motivert til å stå på mitt. Det er godt å ha dere i ryggen. Da føler jeg liksom ikke at jeg er alene om dette. Forhåpentligvis blir dette bedre nå da.

Vi har ikke forsøkt med hverken nebb, flaske eller andre ting. Når jeg ammer etter eget vett så spiser hun til hun ikke har mere krefter igjen, og da sovner hun. Skulle vi matet henne med andre ting enn sonde måtte vi da vekket henne. Nå gir vi henne et par forsøk til med ettersonding, og ser det ann hvor mye hun spiser nå som jeg har sprayen.

[Expat]

Jeg kommer til å sende deg noen pm i nærmeste tid (den første kommer nå!), har fått en del tilbakemeldinger fra mine veiledere... Mye brukbart for deg, men jeg føler jeg ikke kan legge alt åpent!

[Labbetøs]

Det er noe feil med siden, så jeg kan desverre ikke lese PMer. Kan du sende mail?

[email protected]

[Expat]

Du har mail!

 

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Det er uansett ikke du som skal krangle videre, men vi som ammehjelpere som har hjulpet deg som må ta saken... og vi står for kranglinga som måtte oppstå. Du er et uskyldig offer oppi det hele som ikke har gjort annet enn å søke ammeråd, det kommer uansett til å bli presisert! Men om det blir noen sak skal du tas med på råd, det er helt sikkert...

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Jeg rappa maiadressen din jeg også. Så har vi et bedre kommunikasjonsverktøy...

 

Ellie - jeg er full av beundring for deg! Det er jeg virkelig. Først får du barnet ditt innlagt i tide selv om ingen vil høre på deg, og nå står du midt i denne stormen her med masse motgang. Jeg skulle helst ha satt meg på første fly til Trondheim og stått der sammen med deg.

 

Møtet med ammehjelperbarnepleieren var tøft! Helt UTROLIG at hun prøvde å overkjøre deg på den måten, altså. Men hun tok jo heldigvis litt til fornuft etterhvert... Bra dere slipper å bekymre dere over at hun ikke skal ettersondes enda.

 

Bare en tanke - lar hun seg vekke til amming hver 2. time f. eks? At hun ikke vekkes skikkelig, men at du legger deg sammen med henne og stryker litt på henne, har puppen klar og prøver å tilby når hun søker i søvne? Det kan jo hende du har prøvd - måtte bare lufte ideen med deg.

[Gjest]

Hei, her er min lille historie om sugesvakt barn, amming og sonding.

 

Min første baby måtte være på nyfødtintensiven noen uker etter fødselen pga infeksjon og kraftig gulsott. Han var sugesvak, ville ikke ta puppen. Jeg var stresset og tørr pumpet og han ble sondet. Gutten la ikke på seg, jeg fikk ikke melk ammet og ammet...mere tårer enn melk. Opplevde mye press og var totalt utslitt.

 

Legene ville ikke skrive han ut før vekten økte og tiden gikk, til slutt sa en ammehjelper på vekst avdelingen stopp. Hun krevde at jeg skulle hjem på perm med babyen og heller komme hver dag til veiing osv....dette var selvsagt etter at allsykdommen var borte (men han var fortsatt svak og jeg hadde fortsatt ikke melk)

 

Vi kom hjem, strevde fælt men det var deilig å være hjemme og deilig med sikkerheten på de daglige kontrollene. Etter 1 uke begynte vekten å gå svakt oppover. Ammingen var veletablert, men jeg fortsatte å veie ofte.....

 

lang historie...men da han var 5,5 mnd fullammet veide han 11,2 kg og jeg endte opp med å amme i 22 mnd. Slit, press, sonding osv ting kan ordne seg og du kan likevel få en flott ammeopplevelse.

 

Håper ordner seg for dere =)