Å være gravid alene..

[Anonym bruker]

Jeg er bare på besøk på denne siden, for jeg er nemlig ikke helt i samme situasjon som dere. Jeg skal flytte sammen med barnefaren like før fødselen, men av praktiske hensyn må vi vente til da. Så nå går jeg gravid "alene" men blir ikke alenemamma.

 

Men det jeg ville spørre dere om - hva gjør dere for å ha noen å dele graviditeten med? Jeg synes det er så trist å sitte alene på kvelden og kjenne på magen min, måtte ringe hvis jeg vil fortelle noe, ikke ha noen som kan gi meg en klem når jeg trengere det fordi hormonene tar over o.s.v. Man skal ikke være alene i denne situasjonen.

 

Så jeg beundrer virkelig dere som klarer det og som har en alenemamma-tilværelse foran dere.

[Singelmamma og banden]

Jeg var ikke alene første del av første svangerskap, og han var i grunnen alt annet enn en støtte for meg, så jeg trives bedre med å være gravid alene - det er deilig at ingen beskylder deg for en unge de mener skal bort, deilig å slippe å rydde etter ham og ta hensyn til ham hele tiden, deilig å slippe å forholde seg til en dominerende svigermor osv osv - kort sagt har jeg det bedre alene, og jeg har gravide venninner å dele det med også, og de er like opptatt av det å være gravid som jeg, så vi kan skravle lenge... ;-)

[Gjest]

jeg deler graviditeten min med venner og familie, jeg har mange kompiser som gjerne stikker innom en tur for å se en film og kose litt med magen min og kjenne den lille sparke dær inne:)

[Papegøyeblomst]

Jeg har vært sinel lenge, og vant til å være mye alene, men merker at det er annerledes å være gravid alene..Føler meg veldig ofte ensom, og det er tøft å ikke ha noen som kan trøste meg, klø meg på ryggen eller massere føttene mine... Men jeg visste at det ville bli tøft når jeg tok valget om å beholde barnet, og jeg er forberedt på at det kommer til å bli verre, når sommervarmen kommer, og jeg vagger rundt som en svett, hormontikkende bombe...Jeg lengter veldig etter faren til barnet, som ikke er glad i meg på samme måten som jeg i ham. Det blir ofte tårefylte netter uten søvn, men dette er mitt valg, og jeg står for avgjørelsen min på godt og vondt...

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

Veldig enig med deg pinseline!

Jeg savner mest det og fortelle om barnet til noen, hvor stort det har blitt, hva det "klarer" osv.

skal inrømme at jeg små-gruer meg litt lit jeg kommer lengre ut i svangerskapet.

[mememe]

ah! å være gravid alene er slitsomt..

folk prater ikke så mye med meg om babyen og sånt.. men de SKAL ta meg på magen... jeg får helt hetta jeg..

trenger noen å prate med.. ikke noen som løper etter meg å skal ta meg på magen istedenfor å ta meg i hånda eller gi meg en kos.

ARG!

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

ÅÅå, vet du, jeg får skikkelig angst når folk skal ta meg på magen, spesielt uten at de spør. jeg er jo "kun" 17+5 idag, så det er jo ikke så de kan kjenne spark enda. det er jo så vidt jeg selv har kjent antydning til noe! hehe;p de er litt søte da...

[Gjest]

enig dær, spesielt fremmede som skal klå på magen:( den er ikke allemannseie fordi om det ligger en baby dær inne altså, vi har fortsatt en usnynlig grense rundt kroppen som helst ikke skal krysses av folk. Ser helst at folk spør først jeg

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

Enig. tenk hvordan det ville ha vært hvis de skulle klådd på magen vår når ikke hadde vært gravid!! HAHA;D ser det for meg!

[Gjest]

gi en liten puff:D