Usikker på å prøve igjen...Trenger råd!

[sweetbabyboy 2006 + 1 til?]

Hadde vært flott om noen av dere prøvere kunne hjulpet meg litt nå...Er ikke så lenge siden jeg hørte til på disse sidene (før jul). Ble også gravid, men mistet dessverre i januar. Har fra før en gutt på 10 mnd. Jeg har også hatt en MA før jeg fikk min lille gutt. Da vi prøvde på nr. 2 var gleden stor da jeg ble gravid. Syntes det var forferdelig trist å miste igjen, og var da fast bestemt på at jeg ikke orket å prøve igjen. Tenkte at vi kunne bli lykkelige med bare ett barn også. Og det tviler jeg egentlig ikke på, men kjenner allerede at det er dager hvor jeg trekkes mot disse sidene hvor jeg kan lese om andre prøvere, eller de som er nygravide.

 

Er jeg kanskje ikke så sikker på min egen avgjørelse? Er også redd for at kroppen min prøver å si meg noe siden jeg har mistet to ganger. Kanskje det betyr at noe er galt, og at vi skal være fornøyde med å ha fått en frisk gutt?

 

Uff, dette er vanskelig. Må jo ikke bestemme meg for noe nå. Sønnen vår er jo ikke ett år enda, men jeg føler nok den biologiske klokken litt siden jeg har fylt 32. Er redd for at jeg siden kommer til å angre dersom vi bestemmer oss for å ikke prøver flere ganger...

 

 

[Flættfrid har to prinsesser]

Hei

 

Du er jo ikke akkurat så gammel.....=) Kanksje du skal bare gi deg og kroppen din litt bedre tid. Vente noen mnd til og bare kose deg med lille gutt. Ta tiden litt til hjelp.

 

Husk at det tar kroppen nesten 2 år etter en fødsel å hente seg inn igjen..... det er nok du selv som må bestemme om du orker å prøve igjen, men du skal se at det ordner seg uansett til det beste

 

 

klem fra meg

[lioevr- Verdens lykkeligste]

hva med å bare ikke gå på prevensjon, og ta alt som det kommer?

blir du gravid, så virker det jo som et pluss, og blir du det ikke, så virket det som om det var greit også?

 

du er iallefall ikke for gammel til å få barn

 

snakk med mannen om dette, kanskje dere kommer frem til noe felles?

to hoder tenker ofte bedre enn ett.

 

lykke til da, uansett hva du velger

[2 fine små]

Kjaere deg...

 

Forstaar godt at du ikke har det best naa, foeler meg deg som har mistet, det er ikke lett nei. Jeg har selv mistet og har faatt flotte raad og tips fra leger naar det har hendt. Du sier ikke noe om MA var tidlig eller ikke, men den du mistet nylig var forholdsvis tidlig slik jeg klarer aa lese det (med all respekt dersom jeg bommer her)

 

Jeg har mistet 4 ganger, tidlig, 3 MA og en EXU (naa senest i januar) Det har vaert 3 utskr mens i den siste og jo mest kompliserte runden, ja - saa ordnet jammen kroppen opp selv.

 

Som deg har ogsaa jeg et barn, saa jeg vet jo at det kan gaa fryktelig greit ogsaa. Jeg er forresten snart 35 aar, og foeler meg ikke gammel i det hele tatt.

 

Jeg sitter og lurer paa om du hadde hatt glede og utbytte av aa snakke ordentlig med en gynekolog, jordmor eller annen som virkelig tar seg tid til en samtale. Det har jeg faatt flere ganger, og selv om det aa miste er trist, tungt og setter i sving mange tanker, saa har jeg for hver jeg har mistet, blitt roligere og roligere paa det. Jeg tenker faktisk ikke at det er noe i veien med meg, men at det har vaert det med de smaa spirene. Det er det minst 7 leger sier til meg, og for de fleste som mister innen uke 6 (altsaa spirens uke 4) saa er det dessverre ikke levedyktig i de fleste tilfeller.

 

Du har kanskje ogsaa lett for aa bli gravid? Det har jeg ogsaa, og det kan hende at noen av oss blir litt vel lett gravide. Min siste tur til gynekolog endte opp med dette fra gyn etter at jeg hadde spurt og gravt ganske mye og sagt at jeg bare ville vite om jeg hadde nedsatt fertilitet eller at det var noe aa utrede... Neida, paa ingen maate, du er faktisk innenfor det vi kaller normalen, selv om du dessverre har hatt utrolig uflaks. Min gyn sine tanker rundt at jeg ikke trenger utredning (enda) og at alt i henhold til norsk sedvane og praktsis rundt utredning var foelgende:

 

1. Du har foedt et barn som er i orden (det var hans ord, jeg er forsiktig med aa kalle barn i orden eller ikke)

2. Du har hatt et normalt, friskt svangerskap med unntak av bl uke 5.

3. Du har ikke hatt 3 SA etter hverandre, som er et krav til utredning.

4. Alle du har mistet har vaert foer utgangen av uke 5, som vi kaller tidlige aborter, foer hjertet begynner aa slaa blant annet.

5. Med MA nr 3 ble du antakeligvis altfor raskt gravid etter uttak spiral (bare 10 dager) Det er visst noe med at slimhinner og klima generelt inni der skal godgjoere seg litt etter uttak spiral Mulig siste ogsaa er relatert til dette, men det kunne han ikke si saa klart som den tredje.

 

Aaaaaaltsaaa =o) Aner ikke om dette bare var irriterende eller troest for deg, men det er mine iskalde fakta, og da har jeg luket ut alt av foelelser og tanker og taarer osv, som jo ogsaa foelger med en saann historikk.

 

Jeg velger aa vaere paa Bli Gravid mest og saa gaar jeg inn paa de tyngre forumene ved behov (som Ufrivillig Abort og Mistet, Gravid Igjen) Hvorfor det? Jo, fordi jeg generelt tror paa aa se lyst paa livet, tenker at jeg fokuserer paa det som har fungert i stedet for det som ikke fungerer (ikke alltid lett da, og vi har alle lysegraa og lillagraa dager) og saa er det faktisk for meg slik at min kropp proever aa si mer noe ogsaa: "Mere barn, mere barn og gjerne to tette naa"

 

Foer jeg gikk ut av gyn sitt kontor for ca en mnd siden, i avslutningsfasen av siste mistet, sa han ogsaa (etter tydeligvis aa ha vurdert meg som robust nok til den beskjeden, samt at jeg spurte) "Det er noen kvinner som dessverre maa vaere gravide noen ganger pr. barn de faar, det kan hende at du er en av disse" For mange ville dette vaert fryktelig tungt aa hoere, og det er forstaaelig, men naar man har mistet noen ganger, saa kommer noen av oss til et nivaa der det er trist i en uke, og saa vil vi bare videre, fortest mulig.

 

Ingen vet helt sikkert, men jeg er helt sikker paa at jeg faar flere barn, og jeg kommer til aa proeve til det gaar i orden, i minst 8 aar til.

 

Litt sink har jeg begynt aa ta hver dag, og disse gravidforberedende vitaminene som faaes paa norske apotek. Dessuten mindre kaffe og kjipere paa vin etc. Rasende mye vann, mosjon hver eneste dag og minst mulig stress og bekymring...

 

Jeg tror vi som mister for det meste bare har vaert uheldige (sier ikke at jeg alltid har klart aa tenke saann, men naa gjoer jeg det) og jeg tenker at dersom du oensker deg flere barn, saa skal du ta den tiden det trenger og saa proeve igjen. Synes du er ung jeg! =o)) Kan holde paa i mange aar til.

 

Hva enn du velger, lykke til, du hoeres reflektert ut og det er bra, en anelse trist ogsaa, men det skulle bare mangle. Og heldigvis; ta ut det triste, og saa se paa mulighetene. En familie paa tre er ogsaa flott, men du kan fortsatt velge i mange aar til.

 

Dette ble uanstendig langt, men ble litt engasjert...

 

Klem fra ivrig proever paa nr. 2, som har mistet dobbelt saa mange ganger som deg - og som faktisk er innenfor det norske leger kaller normalen. Tenk det...

 

[sweetbabyboy 2006 + 1 til?]

Tusen takk til dere som har tatt dere tid til å svare meg, og en spesiell takk til deg, Femina, for ditt lange og kjempe flotte svar, og for at du delte din historie med meg Du gav meg masse gode råd og mye å tenke på. Også godt å vite at man ikke er alene om å miste etc. (visste at jeg ikke var alene, men er jo annerledes når historier får et "ansikt").

 

Jeg skal virkelig gå i tenkeboksen nå, og snakke litt med mannen min, så får vi se om det etterhvert blir aktuelt å tørre og prøve igjen. Uansett så vet jeg at det finnes flotte empatiske damer der ute som deler samme skjebne som meg selv. Og så skjønner jeg nå at jeg ikke er å regne som en gammel dame enda Lurte forresten på hvor gammelt ditt barn er? Er jo en trøst å ha èn selvsagt. Det er jo ikke alle forunt å få barn i det hele tatt.

 

Lykke til videre til dere alle sammen!

[2 fine små]

Mitt barn er 2,5 aar. Jeg begynte ikke aa tenke paa barn foer etter 30 og jeg har bare vaert proever i 5 mnd naa, saa naar det foerst klaffer for meg skjer det fort i starten, det er bare det at spiren ikke setter seg helt til paa hybelen sin lenge nok, men naa skal det nok gaa tenker (haaper) jeg. Jeg proever umiddelbart foerste mulighet etter aa ha mistet, det er jo en smakssak, noen vil vente. Jeg vil ikke vente.

 

Det var en klok gammel dame som en gang sa: "Det handler ikke saa mye om hvordan man i livet har det, men hvordan man tar det."

 

Lykke lykke til!

[sweetbabyboy 2006 + 1 til?]

ja det var kloke ord av den gamle damen Vi "snakkes" sikkert her inne fremover. Håper det går bra for deg denne gangen - det gjør det sikkert