Jeg er redd tulla mi er mer knytta til en barnehageansatt enn meg......

[Anonym bruker]

Tulla mi er 19 mnd og trives veldig godt i barnehagen. Vi har intet å utsette på barnehagen; de ansatte gjør en veldig god jobb. "Problemet" er at jenta mi har blitt så veldig knytta til en av de ansatte. Dette er vel kanskje mest mitt problem, for jeg blir sjalu....

 

.X er dyktig, og har et godt lag med barn. Når x er på jobb, og jeg skal hente, løper jenta mi av gårde og setter seg på hennes fang. I barnehagen vil hun gjerne gjøre ting med x som hun ikke vil med meg, som for eksempel å ake. Jenta mi virker glad når jeg kommer, men det er bare et par sekunder, og hun vil ikke hjem. Da roper hun gjerne på x. Nå skal det sies at jeg stort sett er den første av foreldrene som henter; jeg kommer ca 15.15. Men jeg sliter med dårlig samvittighet for lange dager i barnehagen (hun leveres 07.30), så jeg syns liksom ikke jeg kan hente hente enda senere når jeg har mulighet til å hente henne før. Og så tenker jeg sånn at jo lenger tid hun er i barnehagen, jo mer blir hun knytta til x og mindre til meg.... Uff, ingen god følelse.....De ansatte er klar over at hun er veldig knyttet til x, og prøver å gjøre noe med dette, for det er jo ikke riktig at hun skal henge i hælene på en ansatt hele tiden. Hjemme sier hun også ofte navnet til x.

 

Jenta mi tilbringer jo mer av den våkne tiden i barnehagen enn hjemme. Hjemme kan hun være mer sutrete enn i barnehagen også. Jeg er så redd for at hun er mer knyttet til x enn til meg! Flott at jenta mi trives i barnehagen, jeg er jo kjempeglad for det, men dette er ingen god følelse!!!! Er det andre som har det sånn, eller har noen kommentarer?

 

 

[papoyo]

Hmm, sikkert ingen god følelse for deg nei. Men det er jo flott at hun er trygg og glad i barnehagen også da. Hvis du ser de positive sidene. Men jeg synes jo dette er noe du bør snakke med ped.leder om. Ikke riktig at du skal gå rundt med dårlig samvittighet for barnet ditt. Sannsynligvis er hun ikke mer knyttet til denne personen enn til deg. Det virker sikkert bare slik.

 

Jobber selv som ped.leder i bhg, og av og til (spes når jeg jobbet på småbarnsavd) hadde vi noen barn som ble ekstra knyttet til en av oss voksne. Vi synes jo dette er koselig, men vi pratet mye om dette, og valgte å prøve å skape litt mer distanse. Grunnen til dette var flere. Barnet vil før eller siden oppleve at den spesielle voksne ikke er til stede (sykdom, ferie osv). Det bør være slik at alle som jobber på en avd skal kunne legge barnet, gi det mat, skifte på det osv. Det er heller ikke bare positivt at et barn går i hælene på en voksen hele dagen. Det kan gjøre at barnet velger den voksne framfor samvær med andre barn. Det kan også bli vanskelig for den voksne og barnet, når den voksne må ta seg av de andre barna. Man har jo ikke mulighet til å sitte med ett barn på fanget hele dagen.

 

Jeg synes det er greit at et barn har bedre kontakt med en spesiell voksen enn de andre. Men barnet må kunne forholde seg til de andre voksne også. Av praktiske hensyn og av hensyn til barnet selv.

 

Snakk med ped.leder om dette du.

 

[Anonym bruker]

Høres ikke noe særlig moro ut nei, men på den annen side så har sikkert jenta di det veldig godt i barnehagen når hun har funnet noen hun stoler sånn veldig på.

Jeg var litt sjalu på de ansatte der sønnen min går, men det sluttet jeg med da han ble syk og det bare var mamma som var bra nok. Nå synes jeg bare det er koselig når han fyker inn i barnehagen igjen når jeg skal hente han. Det er jo et tegn på at han trives der.

[La Perla]

Jeg hadde nok heller sett på dette som bra enn som problematisk.

 

Min yngste jente var også veldig glad i en mannlig ansatt i barnehagen. Hun kastet seg i armene hans når vi leverte, og klemte ham og vill være sammen med ham.

 

Jeg tenkte aldri over at det var dumt, for da visste jeg jo at hun var fornøyd med å være i barnehagen, og jeg fikk mindre dårlig samvittighet for å ha henne der.

Hun likte de andre ansatte også, men hun "elsket" ham.

 

Ingen i hele vareden kan ta din plass i din datters hjerte.

Det at hun er mer sutrete hjemme er helt normalt - hjemme kan hun slappe av og være seg selv hundre prosent - det er hennes egendomene hvor hun ikke må tilpasse seg en hel haug med andre barn og voksne.

 

Jeg tror også det er litt fordi hun er det første barnet som blir hentet at hun ikke vil hjem - hun blir vel tatt ut av morsom lek, og det er ikke alltid så gøy der og da.

 

Det eneste er som Puff sier, at hvis hun blir FOR knyttet til denne ansatte, kan det være dumt for henne de dagene hun ikke e rpå jobb.

Men ellers kan du ta det helt med ro, for hun kommer aldri, aldri til å bli mer glad i noen andre enn i deg - selv om det til tider kan føles sånn.

[Anonym bruker]

Hehe, dette kunne nesten vært meg som skrev, men jenta mi blir med meg hjem hun da, frivillig!

Jeg skrev en tråd om dette for noen mnd siden, i frustrasjon og egentlig i fortrengt sjalusi. Men jeg har funnet ut at dette er en periode, noe kortvarig. Det går i perioder. Det er flott at jenta mi har en bhg.ass som også forguder henne, det hadde vært værre hvis det var omvendt. Fremdeles ser jeg at denne bhg.ass prioriterer og har en forkjærlighet for datteren min. Helt greit tenker jeg nå, hun er jo bare halvannet år og har godt av at noen følger ekstra godt med henne. Jeg er bare glad for det. Syns bare at dette kanskje kan gå ut over de andre barna til tider, det har jeg sett. Datteren min går i en fam.bhg med to ansatte. Vi pleier å prate om både ansatte og barn i bhg hjemme vi da, så alle navn blir flittig nevnt. Har ikke lagt merke til om hun nevner navnet til bhg.ass oftere.

 

Uansett, du er mamman hennes, den mest betydningsfulle av alle i din datters liv!! Hun er trygg på deg, og hun vet at hun har deg, alltid. Derfor vier hun ikke deg hennes fulle oppmerksomhet, men vil prate om noe som opptar henne når hun er i bhg. Ett spennende sted for våre små, tenk hvor bra det er for henne at hun har denne ass som hun stoler på og er trygg sammen med. Jeg tenker at det gjør faktisk bhg.hverdagen hennes bedre og tryggere. Så snu tankene dine til det positive, det gjorde jeg. Nå er jeg som sagt bare glad for denne lille trygge relasjonen jenta mi har til denne voksenpersonen (som forøvrig er en flott omsorgsfull dame) i bhg når mamma er på jobb.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Det var godt å høre deres erfaringer / tanker. Jeg skal prøve å ha dem i bakhodet.