jeg vil ikke føde!!! utrolig dødsangst!

[Anonym bruker]

det er kanskje litt sent å begynne å tenke på, jeg har 10 dager til termin nå. jeg gruer meg så forferdelig, jeg er sikker på jeg kommer til å dø under fødselen! jeg har utrolig lav smerteterskel, er redd for alt som skal skje! men det verste er jo at jeg tror jeg kommer til å dø, en fæl tanke å ha når jeg vet jeg må gjennom en fødsel nå! mesteparten av svangerskapet har jeg trodd jeg kommer til å dø under fødselen...

 

jeg får ikke ks, selvom jeg er redd. jeg spurte om det veldig tidlig i graviditeten og fikk som svar at det kunne jeg ikke.

 

når jeg begynte å nærme meg, i uke 32 og utover begynte jeg bare å glede meg til fødselen å alt det "spennende" som skulle skje da. men jeg tror jeg var litt naiv for jeg tror ikke jeg tenkte på alle smertene som kommer osv.

 

jeg er så redd så redd.. jeg har ikke lyst til å føde.. men jeg vet jo at den kan komme når som helst å at den må ut nå! skremmende!

 

noen spørsmål har jeg også... hvis det er sånn at jeg holder på å dø av smerter, merker jordmor på fødestua det da? har de kontroll på sånt? for da blir det vel ks? jeg tror ikke hun tror meg hvis jeg skriker at jeg kommer til å dø, for det gjør vel de fleste....

 

er forresten førstegangs bare så det er sakt......

[mamma til Rinde,Luna og Storm]

tror du trenger en prat med ei jordmor..

dessuten er det jo bare å be om smertestillende tidlig,slik at du slipper å ha det vondt..

jeg er også førstegangsfødende,men jeg gleder meg til å kjenne kroppen gjøre det den er lagt for å gjøre..=)

prøv å tenk postitivt så går det nok bra..

de sitter ikke å ser på at du dør under fødsel,de har massevis av erfaring slik at de kan hjelpe deg:)

[Anonym bruker]

Du kommer garantert ikke til og dø unner fødselen. Jeg var og livredd for fødsler. Har sykt mye fødselsangst. Og det jeg er mest redd er klipping og revning. Du burde prate med jordmor om dette. og forklare hun hvor redd du er. Jeg hadde ei venninne som ikke ville føde. Og hun fikk så mye smertestillende at hun ikke kjennte noe. Jeg selv klarte og skrike meg til keisersnitt hvis jeg vil ha det. Men det vil jeg ikke:) jeg har ennå ikke født:) men har ikke lenge igjen:)

 

Lykke til:)

[ღMaria har TO prinsesserღ]

tror du skal ta en snakk til med en ja..hmm..å si du vil ha smertestillende med en gang..for hvis du har over så og så stor åpning får du det ikke..så derfor er det fint å si ifra i god tid=)=)

 

jeg tror det vil gå veeeeldig bra..du dør ikke av smertene..bra du ikke har to babyer å presse ut da..

 

lykke til

[snartmammapåny]

Man dør nok ikke av smerter, så det slipper du å bekymre deg over. Derimot så kan man få så vondt at man i verste tilfeller svimer av. Har faktisk ikke hørt om noen som har svimt av under fødselen pga smerter da, men i andre situasjoner så er det jo mulig... Tror fokuset på babyen som snart kommer gjør at man biter tennene sammen og bare tar i mot det som måtte komme av smerter når vi ligger der.

 

Prøv å fokusere på det positive utfallet av fødselen, og ikke selve fødselen. Det har iallefall hjelpt meg litt ut av skrekken. tenk når du får den lille babyen din i armene. Man vil jo gå gjennom ild og vann for det lille barnet. Så kanskje ikke flere timer med grusom smerte er så galt? når man tenker på hva man får igjenn av glede i etterkant?

 

 

Litt usikker på om dette ble litt for rotete skrevet til at du forstår poenget mitt.. Men ta en telefon til din jm eller kanskje aller best til føden og be om å få snakke med noen. Kanskje en liten omvisning på føden hadde vært til hjelp. Lykke til iallefall!!

[babyandme]

Uffda, har det på samme måte.. Jeg er også førstegangs og frykter det jeg har i vente.. Grusomt å ikke vite hva jeg går til, men kanskje like greit! Vant til å kunne ha retrett muligheter, mens nå er det NO TURNING BACK! Ja, ja, overlever nok dette også!!! Kvinnekroppen er jo skapt til å føde. Har termin om 11dager, så godt mulig vi føder på samme tid?! Skal tenke på deg jeg:o) husker ei jordmor som sa at til mer en stritter imot fødselen, og ikke VIL føde, jo mer vondt ville det bli.. Så vi får vel bare prøve å tenke positivt!! Og du tåler gjerne mer smerter enn du skulle tro når du er midt oppi det?? Tenker på de stakkars mødrene som er nødt til å føde f.eks en baby som er dødfødt..huff må være grusomt. Vi får jo en kjempegevinst etter strevet, en nydelig baby som vil synes at vi er verdens beste mammaer:o) For en stor gave. Så MASSE LYKKE TIL!!!

[OktoberMa-04]

Om du er redd for smertene kan jo epidural hjelpe deg veldig.

Ellers kan jeg ingenting om statistikken på de ulike fødemetodene, men ville tro at det ikke er noe mer sannsynlig å dø under en vaginal fødsel enn under et keisersnitt? Ville heller tro at det var mer risiko med keisersnitt jeg, men akkurat det vet jeg ingenting om. Keisersnitt er tross alt et inngrep, det er ikke en normal fødsel.

 

Ellers forstår jeg godt du kan være redd, men prøv å husk at kroppene våre er skapt for dette og at det i de aller fleste tilfeller går veldig bra. Jeg hadde en helt normal grei fødsel, og gruer meg ikke til neste fødsel. Det gjør vondt, men det glemmer man fort når man har babyen i armene sine:-)

[prøvekluten+3små]

du har faktisk rett i dette oktoberma...større sjans for å dø under keisersnitt,fordi det er faktisk et kirurgisk inngrep,og som alle veit,så er det en risiko ved en hver operasjon..

 

MEN...vil bare poengtere at når du først kommer i fødsel,kjære du med fødselsskrekk,så tror jeg du vil reagere på instinkt! det gjorde jeg hvertfall...så for meg at jeg kom til å freake totalt ut når jeg skjønte det var i gang,men slik ble d ikke..var faktisk overraskende rolig...så skal du tenke på at som regel så er det ikke selve det at ungen kommer ut,som er det vonde...det vonde er alle timene man må gå å vente på dette man ikke helt veit hva er..men skal nesten love deg,at når du kommer så langt som inn på fødestua: ikke bare er du nesten i mål da,men det er og da den aktive og korteste delen av fødselen gjenstår..

 

hilsen fra en som har vært igjennom to ganger,uten noen form for bedøvelse...og likevel kjører på med nr tre:-)

[Kristi*trebarnsmor*]

Tror ikke det er så ille når man først er i gang. Det værste er jo å gå å grue seg! Prøv å sammenlikne med strikkhopping eller noe liknende... Helt jævlig å stå på kanten å vente, men i samme sekund man hopper er det ingen vei tilbake, og da er det bare å nyte det

Lykke til!

[Gjest]

har du tenkt såpass over de forskjellige fasene i fødselen at du vet hvilken fase du har mest angst for?

 

jeg har født tre barn nå- den siste for tre uker siden. UNDER pressriene tenkte jeg faktisk at dette er jo BEFRIENDE! de var ikke vonde ifht åpningsfasen i det hele tatt!! Og jeg har grudd meg mer og mer til fødslene mine.. Enda: Jeg hadde uregelmessige, IKKE vonde rier i to døgn nå, det tok seg opp så vi dro til sykehuset kl 0500. Bilder fra fødselen viser at jeg var i ok fin form, og sto oppreist i dusjen halv seks. Vannet gikk halv sju, og datteren vår kom på seks pressrier kvart på åtte. Altså: De vondtene mine varte mellom halv seks og frem til pressriene...

 

Håper dette roet deg litt ned- jeg lå under fødselen og funderte på dette. Og at flisene på veggen der jeg ¨lå var veldig pent satt opp..

 

Så man har mye rart i tankene der. Og den svære klokka på veggen gikk faktisk ikke sakte.. Jeg bare gledet meg til å se babyen vår!

 

Ønsker deg massevis av lykke til!

[meg & lille jenta mi]

hei du... Jeg hadde vel ikke føselsangst, men jeg gruet meg til fødselen! Nå er det 4 uker siden (er bare her inne og titter), og jeg må si at fødselssmerter er oppskrytt! Du dør ikke av smerte!!

 

Det er anstrengende og slitsomt. Jeg husker ett parr rier hvor jeg jamra meg og ikke helt viste hvor jeg skulle gjøre av meg, men jeg følte ikke det gjorde _vondt_ på den måten jeg har følt smerte før... Det er den eneste smerten du vil oppleve hvor det ikke er noe galt med kroppen, jo vondere det gjør jo bedre jobber kroppen din.

 

4 timer etter fødselen _gikk_ jeg over til pasienthotellet og tenkte at _nå_ har jeg født og! Tidligere (og fortsatt) har jeg så respekt for kvinner som har satt barn til verden, for det er en utrolig stor ting og gjøre, og når du har gjort det vil du aldri angre på det!

[MAMMA1]

Alle gruer seg i større eller mindre grad til fødselen, det er jo ingen behagelig opplevelse, alle vet den vil bli smertefull. Men hvilke tanker man har rundt det varierer.Jeg har vært gjennom en fødsel tidligere, og utrolig nok gjør jeg det igjen!! Men jeg sitter mer igjen med angst for tiden i etterkant enn selve fødselen. Jeg synes du burde snakke ordentlig med jordmor nå, men vil bare si at jeg gruer meg også, men tenker at det er tross alt over i løpet av en viss tid (som du ikke følger med på), og du dør IKKE. Vi er som de andre sier skapt til å kunne føde, men skjønner tanken din. Jeg var like usikker første gang, og tenkte jeg aldri ville komme igjennom det..men det gikk bra! Tenk at du må være sterk, ikke minst for barnets skyld.Dere to skal samarbeide om fødselen, og din største jobb er å tenke på riktig pusting.Lykke til.

[9nah]

ville bare si takk til 'meg og lille jenta mi'!!

jeg er blant dem som gruer seg veldig til fødselen. vil ikke dra det så langt som å kalle det fødselsangst, men gruer meg. i likhet med HI er jeg mest redd for revning og klipping.

innlegget ditt er det mest oppløftende jeg har lest!! Du har jo så rett i det du skriver at smertene ikke er grunnet at det er noe galt med kroppen din!!

Takk for gode ord!!

[mamma til 2 prinsesser :)]

Et tips: Skriv et fødebrev eller hva det heter igjen, hvor du forklarer hva du tenker i forbindelse med fødselen! Dette tar du med deg når du skal føde Kan sikkert være til god hjelp for deg Lykke til!

 

Klem fra en som er førstegangs og sitter med en blanding av skrekkblandet fryd i forkant