Skeptikere

[Anonym bruker]

Jeg lurer oppriktig på hva dere tror er grunnen til at helsestasjonene er så for vaksinasjon om ikke for å unngå epidemier?

Det er jo ikke som om helsesøstrene tjener rått på at foreldre vaksinerer barna sine? Mange av dem, om ikke alle, er jo oppegående mennesker som vil barnas beste, og har drevet med dette i årevis. Hva kan det være som gjør at de fortsatt er for vaksinering hvis de skulle ha erfart mer negativt enn positivt gjennom deres daglige arbeide? Jeg lurer virkelig.

[Anonym bruker]

det er stort sett bare å sette seg inn i den info som finnes...så skjønner du det sikkert....

[Anonym bruker]

Enig med hun over her. Jeg var jo ikke skeptisk til vaksiner før jeg begynte å lese masssse om det. Dessuten ser jo ikke helsesøstre så mye til langtidskonsekvensene av vaksinering. Kortsiktige bivirkninger er jo som småfisk å regne. Da tenker jeg på feber, diare osv. Det kan man alltids leve med.

[Anonym bruker]

HI her.

Men hva er langtidskonsekvensene dere snakker om? Har ikke f.eks påstandene om autisme som følge av mmr blitt tilbakevist? Hva er det snakk om ellers? Jeg lurer virkelig.

Helsesøstrene følger jo gjerne barna i flere år da.., ikke bare dager og uker. Jeg skrev hovedinnlegget fordi jeg virkelig lurer på hvilke konspirasjoner det er snakk om, for å bli satt inn i det..

Noen som har noen svar?

Skal om kort tid på 15 mnd kontroll med sønnen min, og vil jo ikke gjøre noe dumt ved å la ham få mmr..

[Anonym bruker]

Er MMR og Autisme tilbakevist? Det spørs hvilken forskning man leser og hvilken forskning media blir kjent med gjennom Folkehelseinstituttet.

Den danske studien som skulle tilbakevise påstanden om sammenhengen mellom MMR-vaksinen og autisme hadde store metodiske svakheter, men dette studiet fant også andre viktige faktorer som media og Folkehelseinstituttet ikke har opplyst oss forbukere om.

 

I 2002 ble en stor, dansk undersøkelse om en mulig sammenheng mellom MMR-vaksine og autisme hos barn lansert med brask og bram. Mediene kastet seg over konklusjonen, som hevdet at sammenhengen ikke var reell. Siste ord i saken var imidlertid ikke sagt, og en ny gjennomgang av det danske materialet i 2004 viste at MMR-vaksinen likevel kan tenkes gi autisme.

 

I programmet ”Rikets tilstand” presenterte TV2 i 2001 en mulig kobling mellom MMR-vaksinen (kusma, meslinger og røde hunder) og autistisk syndrom hos barn. Bakgrunnen var at en britisk forskergruppe under ledelse av Andrew J. Wakefield mente at denne vaksinen kunne forårsake en viss type autisme hos barn. Wakefield fant blant annet en spesiell form for betennelse samt meslingvirus i nedre del av tynntarmen til en del barn som utviklet autisme en tid etter vaksinering. Wakefields funn satt deler av forskersamfunnet i brann, og i årene etterpå fulgte en opphetet debatt.

 

Det var dette ”Rikets tilstand” tok opp, og den jevne fjernsynsseer ble sjokkert. En periode etter programmet lot ikke mer enn 70 prosent sine barn vaksinere (mot normalt 90 prosent).

 

Dansk storsatsing

For å finne svarene på dette, bevilget danske helsemyndigheter penger til en omfattende studie. Leger og helsemyndigheter håpet at man én gang for alle skulle få avklart problemstillingen. Men selv om den danske befolkningsstudien er godt utformet, kan den ikke en gang for alle avklare hvorvidt MMR-vaksinen er årsak til autisme. Til det er den beheftet med for mange usikkerheter og metodiske svakheter. Befolkningsstudier er heller ikke førstevalget av metode for å avdekke bivirkninger av vaksiner.

 

Den danske studien er utført av legen Kreesten M. Madsen i Århus og hans forskningsgruppe. Den er basert på langt mer pålitelige data enn tidligere studier og omfattet hele 537.303 danske barn født i perioden 1991 til 1998. Vel 82 prosent av barna ble vaksinert, og litt over 700 fikk stilt diagnosen autisme. Fordi så mange som 18 prosent av barna ikke ble vaksinert, hadde man en ganske stor kontrollgruppe. I den vaksinerte gruppen utviklet tre av 1.000 autisme, det samme som i gruppa som ikke ble vaksinert. Ergo var det ingen sammenheng, mente forskerne.Nyheten gikk som en farsott verden over. Nå kunne endelig foreldre føle seg trygge, og myndighetene pustet lettet ut. Men selv om 2002-studien tilhører en av de beste befolkningsstudiene som er gjennomført, kom det etter hvert fram en god del motforestillinger mot konklusjonene.

 

 

Viktige funn

Hva fant så de danske forskerne? Undersøkelsen viste en sterk økning i antall barn med autisme fra 1980- til 1990-tallet – fra under to til mer enn 10 per 10.000. Liknende funn er også rapportert fra andre undersøkelser, f.eks. fra California i 2002. Dette indikerer at en eller annen miljøfaktor kan være ansvarlig. Den danske studien viser at færre barn har autisme i Danmark enn i USA og Storbritannia. Dermed støttes hypotesen om at det kan være kvikksølv fra tiomersal i andre vaksiner som kan være den ukjente miljøfaktoren. Tiomersal er en kvikksølvforbindelse som tilsettes i en del vaksiner for å hindre bakterievekst, men forbindelsen brukes ikke i MMR-vaksinen, verken i Danmark, Norge, USA eller Storbritannia. Siden MMR er en levende vaksine, kan ikke tiomersal brukes som konserveringsmiddel.

 

MMR-vaksine

MMR-vaksinen er en trippelvaksine mot kusma (Mumps), meslinger (Measles) og røde hunder (Rubella). Den består av levende svekket meslingevirus, kusmavirus og rubellavirus. Målet med vaksinen er å redusere eller utrydde sykdommene. Fra 1983 har alle norske barn fått tilbud om MMR-vaksinen to ganger, første gang ved fylte 15 måneder og deretter når de er 12 år gamle. Vanligvis får ca. 90 prosent av alle norske barn vaksinen, som er frivillig. Det er ikke tiomersal i norsk MMR-vaksine, og den inneholder andre virusstammer enn i England og USA.

 

 

Siste ord ikke sagt

MMR-vaksinen er koblet til en spesiell type autisme der barn først utvikler seg normalt og så relativt plutselig blir dårlige, såkalt ”sent innsettende autisme”. Det kan tenkes at MMR-vaksinen kun gir autisme hos en del av de som utvikler denne tilstanden. Dette tok ikke den danske studien hensyn til. Medier i en rekke land presenterte den danske studien som om debatten om MMR-vaksinen og autisme var avsluttet. Men undersøkelsen sier intet om hvilke sammenhenger som foreligger i andre land der innholdet i vaksinene er annerledes. I land som USA og Storbritannia må det derfor gjøres egne undersøkelser. Spesielt er det innholdet av det kvikksølvholdige stoffet tiomersal som lurer i bakgrunnen. For eksempel er det mulig at amerikanske barn lagrer mer kvikksølv enn danske barn: Dette kan skje i svangerskapet gjennom vaksinering av moren, immunglobulinpreparater og miljøforurensninger. På toppen av dette kommer en rekke spedbarns- og barnevaksiner med kvikksølv. Når amerikanske barn får MMR-vaksinen, er utgangspunktet noe helt annet enn i Danmark. Kort sagt kan et amerikansk barn være mer sårbart og ha et dårligere immunsystem enn et dansk barn. Det er nemlig kjent at kvikksølv kan svekke immunsystemet og gjøre kroppen mer sårbar for virus. Påvirkning av kvikksølv på spedbarn er imidlertid dårlig undersøkt, så her har forskningen en viktig oppgave i kommende år.Den danske studien baserte seg på psykiatriske nedtegnelser, ikke medisinske undersøkelser. Wakefield, mannen som satte i gang diskusjonen, la derimot mest vekt på funn av symptomer i mage- og tarmkanalen og tilstedeværelse av virus der. Dermed vet man ikke om meslingvirus fra vaksinen kan ha påvirket de danske barna. Det kan også tenkes at meslingvirus har gjort noen autistiske barn dårligere, selv om det ikke har forårsaket noen økning i antall tilfeller totalt.

 

 

Ny forskning i 2004

I 2004 gikk to amerikanske forskere løs på de danske dataene på nytt. Målet var å ta hensyn til den metodekritikken som var reist. Dette ble blant annet gjort ved å undersøke hvor stor andel av hvert årskull som utviklet autisme, uavhengig av i hvilken alder barnet utviklet symptomene. Den opprinnelige studien hadde kun sett på antall registrerte tilfeller av autisme per år for å finne ut om det var en økning etter 1987, da MMR-vaksinen ble innført i Danmark. Ved å organisere dataene i forhold til årskull så forskerne en klar økning i utviklet autisme fra 1987. Økningen fortsatte med 15 prosent per år fram til 1992, og trenden var statistisk holdbar. Merkelig nok har ikke 2004-studien fått noen som helst mediedekning.

 

Autisme og MMR-vaksine

 

Dr.med. Karl Ludvig REICHELT på Pediatrisk forskningsinstitutt ved Rikshospitalet i Oslo er ekspert på autisme. Han mener vi bør ta debatten rundt MMR-vaksinen på alvor. Som han skrev i en artikkel i 2002: Når ca. 1.000 foreldrepar bare i Storbritannia og USA med bakgrunn i egne opplevelser mener at det finnes en sammenheng mellom autisme og MMR-vaksinen, bør vi sette oss fore å utrede dette skikkelig.

 

Reichelt mener at kun friske barn bør vaksineres. Dette står også i retningslinjene for vaksinasjon. Syke barn skal utsette vaksinering til de er friske.

Reichelt mener videre at MMR-vaksinen ikke bør gis til barn med svekket immunforsvar, f.eks. de som har hatt en serie med ørebetennelser. Det samme gjelder for barn som lider av kroniske infeksjonssykdommer og barn som har nære familiemedlemmer som er autister, er hyperaktive (ADHD) eller schizofrene. Ei heller bør barn med eggallergi få MMR-vaksinen.

 

Ifølge Reichelt er det tryggere å la slike barn få vaksiner med én og én virustype – altså oppsplittet i stedet for tre på én gang. Grunnen er at de fleste virus svekker immunsystemet, og dette gjelder særlig meslingvirus.

 

 

En reell epidemi

Siden autismeepidemien er reell, er det viktig å få avklart årsakene – det dreier seg trolig om flere. Det samme gjelder for andre vaksiner, et konfliktfylt tema som involverer sterke følelser på ulike hold. Mange leger og representanter for det etablerte helsevesenet blir indignerte over tanken på ikke å vaksinere barn, mens en del foreldre blir like indignerte over presset for at de skal la sine barn vaksinere. Visse vaksiner har trolig en rekke fordeler, men mange har også ulemper. Problemet er at det ikke foreligger eksakt kunnskap som kan gi svar på hvilke fordeler og ulemper hver enkelt vaksine har for samfunnet som helhet og for det enkelte barn.

 

En rekke fagfolk mener at mange vaksiner er unødvendige i et moderne samfunn. Med god hygiene, gode boforhold

og ellers god allmennhelse, utgjør mange av de smittsomme sykdommene som vi nå vaksineres mot, liten eller ingen risiko. Verken meslinger, kusma eller røde hunder utgjør noen livsfare i dagens samfunn. Når man i tillegg tilsetter stoffer som kvikksølv og formalin, er det god grunn til å være skeptisk.Per i dag er fremdeles MMR-vaksinen mistenkt for å være en viktig faktor bak de siste to tiårenes økning i autisme. Dette er bl.a. underbygd av 2004-studien, men denne typen befolkningsstudier sier ikke noe direkte om årsaker, kun om samvariasjoner. Derfor bør det være i alles interesse å få satt i gang storstilt, uavhengig finansiert forskning for å få endelig avklart om MMR-vaksinen kan bidra til autisme. Dette krever kliniske studier der man undersøker barn med autisme grundig. I tillegg må man følge barn i flere år etter vaksinasjonen og merke seg hvordan et eventuelt sykdomsforløp arter seg.

 

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for saklig og utfyllende svar!

hi

[Anonym bruker]

Dr.Yppert har plippet og limt en artikkel fra et mat og helseblad, blant annet ser jeg -. og later som om det er han selv som har skrevet det.

 

jaja.

 

jeg kan også klippe og lime - med understreker at det ikke er mitt eget stoff. det er fra en aspergers-organinsasjon:

 

Er MFR vaccinens indflydelse på udvikling af autisme en myte?

 

 

Er paraply-vaccinen MFR, der skulle beskytte vore børn mod farlige sygdomme som mæslinger, fåresyge, røde hunde under deres opvækst, årsag til neurologiske problemer og handicap som foreksempel autisme? En sand katastrofe, hvis det skulle være tilfældet.

 

Men undersøgelse på undersøgelse de seneste år afviser en statistisk sammenhæng mellem autisme og kombinationsvaccinen mod mæslinger, fåresyge og røde hunde. Senest har en dansk undersøgelse på en halv million børn dolket autisme-teorien yderligere. Kritikere af MFR føler sig dog ikke overbeviste.

 

I starten af halvfemserne hev den engelske læge Andrew Wakefield i alarmklokken. Han studerede en mave/tarm sygdom 'inflamatory bowel disease', der er hyppig hos visse former for autisme. Han fandt at hans patienter også var vaccineret med MFR (kaldet MMR i engelsksproget litteratur). Naturligt nok vakte det opsigt. Et kviksølvholdigt konserveringsmiddel i selve vaccinen, mentes af teoriens fortalere, at være hovedårsagen til de komplikationer, man så. Man havde altså en mulig forklaringsmekanisme, hvilke mange andre diæt-baserede teorier mangler.

 

Det viser sig, at en halv promille af de børn, der får MFR vaccinen, kan udvikle forskellige former for komplikationer. Da de sygdomme, vaccinen virker mod, er dødelige eller svært invaliderende i deres fulde form, er det er en vurderet rissiko, myndighederne tager med. Hvis autisme og andre alvorlige neorologiske tilstande også har ophav i vaccinen, er der grund til fornyede overvejelser. I den periode, hvor MFR blev taget i brug, steg antallet af autismetilfælde også rundt omkring i den vestlige verden. Myndighederne satte derfor stor fokus på dette område.

 

Kvaliteten af de første statistiske undersøgelser fra slutfirserne til først i halvfemserne er draget meget i tvivl. Begrebet autisme er blevet bredt en del ud, siden Aspergers syndrom (1988) og andre tilstande er blevet skrevet ind i autisme-spektret. På trods af senere og bedre undersøgelser, henviser tilhængere af MFR-teorien stadig til disse.

 

En faktor i den sammenhæng er, at i USA kan man score ganske gevaldigt på en retssag. Hvis forskere på området kan støtte ens beskyldninger for skadevold og senere dækning over 'sandheden', er der mange mio. dollars at fiske op. Det betyder ikke, at alle bekymrede forældre er griske. Mange søger en forklaring på den ulykke, der har ramt dem og deres børn - og det er en helt naturlig reaktion. Men at der stædigt og stadig bæres ved til bålet i USA skyldes, at det mere er jura og tro end videnskab, der er i højsædet. For god ordens skyld, skal det nævnes, at der også i Danmark har været (år 2000) og stadig er en retssag igang. Ialt skulle Arbejdsskade styrelsen have behandlet 14 tilfælde - alle med afslag for erstatning. Lægemiddelstyrelsen har modtaget fire anmeldelser, der hævder MFR har et ansvar (Berlingske Tidende 6. nov. 2002).

 

Undersøgelser, der afviser teorien, er der ikke mangel på. Hvor de gamle undersøgelser arbejder med 12, 50 og få tusinde børn, så arbejder de nyere med 3 mio (Finland, 1998) og halve millioner af børn (Finland, Danmark 2002). Det er dog talstørrelser af betydning og fra lande, der har omfattende og gode registre at arbejde med. Engelske og amerikanske undersøgelser fra 2000 og 2001 afviser ligesom de skandinaviske undersøgelser teorien.

 

Den finske undersøgelse fra november 2002 (v. Makela, Nuorti, Peltola i Pediatrics) har testet om der er en sammenhæng mellem autisme, betændelsestilstande i hjernen og MFR vaccinen. De undersøgte 535.544 børn i alderen et til syv år, der blev vaccineret mellem november 1982 og juni 1986 i Finland. Forskerne fandt ingen sammenkædning mellem vaccinen og de nævnte sygdomme. Forskerne fandt iøvrigt heller ingen kobling til inflamatorisk bowel disease, som oprindeligt udløste mistanken.

 

Danmark bidrog i november 2002 med en undersøgelse fra Århus Universitet (Kreesten Meldgaard et al, New England J. Med, vol 347. No 19, 2002). Her blev data fra Fødselsregistret om samtlige 537.303 danske børn født mellem januar1991 og december 1998 undersøgt. Af disse havde 440.655 modtaget MFR vaccinen og 700 senere fået diagnosen autisme . Man fandt ingen kobling mellem udvikling af autisme og tidspunktet for MFR vaccinering, barnets alder eller tiden siden vaccinationen. Den høje kvalitet af de danske data anføres som et stærk argument imod MFR teorien.

 

Har det så stoppet debatten? I et svar til den danske undersøgelses resultat, har Saly Bernard fra organisationen SafeMinds i USA fremhævet, at teorien om MFR aldrig har påstået, at skulle forklare alle former for autisme. Den autisme, MFR er årsag til, er den autisme, der udvikles som følge af medicinske problemer efter en ellers normal udvikling. Dette skulle handle om 10-20% af de hårde autismetilfælde. Den danske undersøgelse er ikke gearet til at finde denne gruppe, mener Bernard, da den arbejder med et bredere autismebegreb. De få tilfælde, der er tale om vil simpelhen drukne i en stor folkeundersøgelse.

 

Yderligere har danskerne ikke fokuseret på den type vaccine, der indeholder det kviksølvholdige thimerosal, som for eksempel er brugt meget i USA men ikke så meget i Danmark. Dette stof er meget brugt som konserveresmiddel i vacciner. Det er vist, at fostre og små børn kan tage skade på immunsystemet af denne komponent. SafeMind arbejder med den hypotese, at thimerosals ødelæggelse af forsvaret mod virus, forlænger især mæslingeviruskomponenten i MFRs virke, hvorved der gøres stor skade nervesystemet.

 

Så status er altså her i november 2002:

 

MFR forårsager ikke Aspergers syndrom, højtfungerende autisme og infantil autisme generelt

MFR er ikke hovedårsag til væksten på autisme spektret

MFR kan måske i sjældne tilfælde, hvor en uheldig udgave af vaccinen bruges, give komplikationer, der leder til en særlig form for autisme.

Man skal afveje MFR op imod de alvorlige problemer, man kan få, ved ikke at lade sine børn vaccinere. Sundhedsmyndighederne vurderer stadigt at MFR er den bedste løsning.

 

Status pr. april 2005

 

Højesteret har givet landsretten medhold i, at en dansk pige ikke har fået autisme for 13 år siden som følge af MFR vaccine.

 

[SuperMusa]

Jeg mener forskningsrapporter ikke nødvendigvis er helt til å stole på. Det er på ingen måte umulig å få en forskningsrapport til å gi det svaret man en ute etter, det kommer bare an på hva man velger å ta med i rapporten.

 

Det jeg synes er skremmende er at det er så mange foreldre med autistbarn som er overbevist om at barna fikk autisme av MMR.

Jeg synes det er ganske alvorlig at man hører mer på en forskningsrapport enn på de menneskene som allerede er innvolvert i dette.