Trenger litt innspill her...

[Kanskjenr2?]

heihei

 

Eg er ganske ny her og har vel allerede begynt å prøve, men nå har eg begynt å tenke litt, skal forklare litt her

 

Samboeren min har en fast jobb, som betaler bra. Vi har leilighet, men den er litt for liten til en liten ekstra. Me har bil også, men må kanskje kjøpe ny der også...eg er midt i utdannelsen min, er med på et 3 årig program i historie, så må eg gå et år til for å bli lærer på vgs. Det hadde vært greit å jobbe litt, for å få fødselspenger...og så har me fortalt alle i familien at me ska på lang tur til Italia, men det er ikkje mulig at me gjør det viss eg blir gravid og tør ikke ta sjans på å bestille turen..

 

Men på den andre siden er me så klare som det går ann å bli begge to. Samboeren min er villig til å selge leiligheten og bilen og kjøpe noe annet, og han er villig til å bli hjemme et år med babyen mens eg studere. på den måten kan han få fødselspengene og eg får mer i støtte fra Lånekassen pga at eg e blitt mamma...Eg vet at samboeren min vil hjelpe meg på alle mulige måter og at me kan bli gode foreldre..

 

Eg vet at det var mye på en gang, men er det noen som har noen innspill?

[Gjest]

Hvis dere virkelig virkelig har lyst på barn, så får dere det alltid til å gå på et vis. Er nok neppe et valg man angrer på. På en annen side så er det jo ikke såååå lenge å vente hvis dere bestemmer dere for å utsette.

Vi leier fortsatt leilighet og har ikke bil,så vi må både flytte og kjøpe bil før en evt liten en kommer til verden. Vi diskuterte lenge før vi ble enige om å prøve, og var blant annet innom det at i en ideell situasjon så ville vi hatt hus, hage, bil og jeg ville vært ferdig utdannet før vi begynte prøvingen. Men det er snakk om proriteringer, skulle vi ventet til alt dette var på plass ville vi nok ikke fått barn på mange år enda. Noen velger karrieren først, og får barn i tredve-årene. For meg er det med familie viktigere enn karriere, og da setter jeg mer enn gjerne utdanningen på vent.. Vi vil ha barn nå, og da må vi nok gjøre noen offer.. Men vi får det alltid til, hvis vi bare vil

[Kanskjenr2?]

Det samme gjelder meg, familie er viktigst, vil ikkje være gamle foreldre, ene onkelen min er nybakt pappa nå, og han blir snart 46! Litt for gammelt for meg...

[Anonym bruker]

Du er jo 21 år gammel!!

 

Du har GOD tid.

 

Forskjell på å være 46 år gammel og nybakt mor, og å være 25-26 eller 27 år.

 

Jeg ville aldri ha fått barn så tidlig. Du kommer til å gå glipp av masse.

[Gjest]

Det er vel opp til hver og en. Jeg er "bare" 23 og brennsikker på at jeg vil ha barn nå. Jeg har fått med meg rikelig av fest&moro, men nå er jeg klar for familieliv og det har jeg vært de siste to-tre årene.. Venninnene mine er skeptiske, fordi de synes fest og fartsfylte ferier er det viktigste, men jeg er over det, og vil heller tilbringe tid med han som betyr mest i livet mitt. Og vi kan da vel reise og oppleve selv om vi har barn; hvem andre er det bedre å dele slike opplevelser med enn nettopp de du er mest glad i. Jeg mener det er veldig individuelt når man er klar for barn.. Det som føles rett for noen, kan føles helt feil for andre..

[Kanskjenr2?]

Eg føler det litt på samme måte, en av mine bestevenninner er helt i mot at eg ska prøve på baby, så derfor har eg ikkje sagt noe til henne om at eg har begynt nå...eg liker å gå på fest en gang i blant, er sosial, men trenger ikkje fester hele tiden, kan godt ha venner på besøk uten alkohol..og eg trur på det at det går ann å reise med barn, samboeren min var i syden for første gang når han var bare noen måneder

[*bubbs*]

Det er lov til å ville feste selv om man er mamma da! Stakkars mamman min om hun aldri hadde fått kommet seg ut etter at vi ungene kom.. *grøss*

 

Ikke bry deg om hva venninnene dine sier du! Det er kun du og typen som vet hva som passer best for dere...

[Gjest]

Jeg og liker å gå på fest en gang i blant, men slett ikke oftere enn at jeg kan fortsette med det etter at vi har fått barn.. Et sosialt liv utenfor familien trenger jo de aller fleste, og pappaen kan jo fin være hjemme med den lille en sjelden gang hvis mamma skal i bursdag e.l. Barn er slett ikke en hindring - man får til det man vil få til tror jeg Jeg har heller ikke sagt noe til andre en min aller beste venninne (som gleder seg stort til å bli "tante"), fordi de andre har så mange velmenende råd om hvorvidt jeg bør vente.. De er alle single, og jeg tror kanskje det er noe av grunnen til at de ikke kan forstå min situasjon.. Jeg gleder meg ihvertfall stort - uansett ):)

[Anonym bruker]

Hvis dere tror dere kan feste som før, og at "barn aldri er noen hindring" tar dere skammerlig feil

 

Da har dere et veldig naivt syn på det å få barn..

[Gjest]

Hvis du vil slutte å gå ut fordi du får barn, så tror jeg du har noen tunge år foran deg. Det handler om å være fleksible og se løsninger istedenfor hindringer. Hvis pappaen har ledig en kveld, og mor er invitert ut, hva i all verden hindrer henne i å gjøre det? Og vice verca. Det er viktig at man ikke legger det sosiale livet på hyllen selv om man får barn, jeg er da fullt klar over at det ikke blir like lett som før, men jeg sier det igjen; jeg tror man får til det man vil.. Så det går kanskje litt på viljen din da? Jeg har da massevis av venninner som har småbarn, men de sitter da ikke fengslet i sitt eget hjem av den grunn.. Det er nok litt hva du gjør det til selv tenker jeg..

[Kanskjenr2?]

Det er sant det. Eg skal møte to venninner i dag, den ene er gravid og den andre har ei lita jente på 5 måneder. Sjøl om det ikkje er "festig" så har alle mulighet til å gå ut og være sosial, både med baby og uten. Det krever bare kanskje litt mer planlegging enn før