Oppdatering om Rebekka

[Labbetøs]

Her er en liten oppdatering om Rebekka etter innleggelsen. Hun gikk ned 80 gram til iløpet av den første dagen her på st.olavs. Hun ble betydelig værre og fikk litt feber. Iløpet av det første gøgnet sov hun 22-23 timer!!! Hun ble vekket til måltidene for å se om vi fikk henne til å spise litt av seg selv før sondingen, men med varibel suksess. Hun vokner, men blir ikke skikkelig våken. Hun spiser 10-40 ml, og sovner igjenn iløpet av 5-10 minutter. Må sondes resten. I går begynnte fremgangen heldigvis å dukke opp. Hun går litt opp,, og er litt våken innimellom selv om hun stortsett sover. Hun spiser like lite enda, men hun er tydelig i bedre form ihvertfall. Prøvesvarene viser at hun har RS.

I morgen kommer det en ammehjelper hit også. Rebekka har aldrig hatt problemer med suging eller teknikk på noen måte, men siden hun hadde litt dårlig vektoppgang også før hun ble syk så anntas det at hun ikke spiser nok mye generelt sett. Vi skal se om det er mulig å få henne til å spise mere på noe vis. Forhåpentligvis kommer det av seg selv etterhvert som hun blir frisk siden hun blir litt vant med en sterkere metthetsfølelse og ettersom magesekken nok sprenges lit ut av matmengden hun tvansfores med nå.

Vi må nok være her noen dager til enda, men vi håper på å bli friskmeldt iløpet av helga.

[Frk. frustrert med alle de små]

puh...stakkar liten jentekropp. Men de små er utrolig sterke! Lykke til, du har nok en sprek jente som blir frisk på 1-2-3:)

[babygutt jan07&??nov10]

Huff, stakkars lille tulla deres!! Bra at det begynner å gå fremover igjen!

 

Masse lykke til, og god bedring!

[mimmi`80 - 07 & 09]

stakkars dere. Litt vittig for jeg og Oliver kom akkurat hjem fra sykehsuet med diagnose RS Der sa legen at grunnen til at han ikke spiste så mye og viste tegn til sult var at han svelger så mye slim at han får metthetsfølelse av det. Kanskje det er det samme med jenta di ?? Oliver er nå super forkjøla, men på bedringens vei. God bedring til dere

[Labbetøs]

Rebekka har heldigvis ikke så innmari mye slim lenger. Hun begynner å bli frisk, men er enda litt for svak til å spise skikkelig. Jeg har møtt en del tåpne mennesker her som tydeligvis ikke skjønner seg på amming, så jeg har skrevet masse på ammedebatten. Vil du lese forløpet til rebekka så står alt dær.

[mimmi`80 - 07 & 09]

huff, du har jo virkelig stridd. Bra det endelig bikker til mer positivt. Heldigvis trengte ikke Oliver sonde. Det tok litt tid, men sykepleierene var tålmodige med ammingen og dermed ble det lite stress. Dumt at sykepleiere stresser deg på den måten som du forteller om.

 

Oliver har enda mye slim, men det høres løst ut. I dag nøs han en skikkelig snørr...hehe. Før har han bare hatt små buser vi har sugd ut av nesa, men nå sa han atsjo og snørra lå fra nesa, ned kinnet og langt ut på håndduken på stellebordet. og den var nesten 1 cm tykk (helt sant!!!)

 

Har også erfart at det er godt for ham å bade, for deretter å ligge på magen. Da renner slimet ut og han svelger det ikke...

 

Dersom du har tips mottas de med takk. Ekkelt å høre den lille slite sånn.....

[Labbetøs]

Enda godt han slapp sondemating ja. Rebekka har ikke hatt så mye slim som oliver, så vi har desverre ingen slimtriks å dele. Høres lurt ut å ligge på magen litt da. Rebekka har klart å ouste selv hele tiden, bare med hjelp av 2-3 inhalasjone i døgnet. Jeg må innrømme atjeg var så redd at jeg nesten tissa på meg da hun lå med masse slenger og ledninger koblet til apparater som pep i ett sett pga puls på over 200. Huff det var ¨å fælt. Jeg gråter bare jeg tenker på det. Nå ser heldigvis alt bra ut.Hun spiser mesteparten selv nå, så dersom fremgangen fortsetter så får vi reise hjem iløpet av helga.

[mimmi`80 - 07 & 09]

det er deilig å være hjemme igjen,så du kan glede deg til det Oliver fikk inhalasjoner annenhver time og ved behov. Han var ganske dårlig, men hadde heldigvis et oksygeninntak på 99 %. Sykepleierne var innom flere ganger i halvtimen. De målte ikke pulsen hans tror jeg, men telte antall pust i minuttet, som var veldig høyt det også. Jeg strigråt jeg når vi ble sendt på gangen mens de skulle sette veneflon. Gutten bare lå der liksom, helt slapp, viste ingen reaksjon når vi skulle gå. Og når de stakk skrek han så ille osm jeg aldri har hørt før, så sårt, så sint, så lei seg og veldig "hjelp meg mamma...." Og ikke fikk de det til engang.... trengte det heldigvis ikke. Det er helt normalt å gråte. Hadde vi ikke gjort det tror jeg det hadde vært noe rart med oss Men heldigvis gikk det jo bra for både Rebekka og Oliver. Det positive er at de ikke vil få det igjen i år, og dersom de får det senere blir det mildere reaksjon