Hypatia&Rosa07 sin skravletråd:-)

[Nei! Ikke en til!]

Hei vennen, hvordan går det med deg i dag?

[Nei! Ikke en til!]

Er du her Rosa? Hvordan går det med deg?

[Gjest]

Hei Hypatia!

Har ikke vært så mye inne her de siste dagene,orket ikke rett og slett...

Tror ikke dette går kommer til å gå bra,jeg..

Har en veldig dårlig følelese,en følelse jeg ikke har hatt med guttene mine!!!!

Blør ikke mere enn at det kun kommer på papiret når jeg tørker meg,og har ikke vondere enn svake menssmerter. Føler meg mindre og mindre gravid,men jeg prøver bevisst/ubevisst å distansere meg litt fra hele greia(kan være derfor jeg ikke føler meg gravid),men jeg tror det er en måte å forberede meg på det værste til torsdag:-(

Fått time kl.1320 på sykehuset 15.mars.

 

Føler at det er tøffere å gå sånn og ikke vite,enn å fått beskjed om at det var dødt og akseptert det på en måte........

 

Kan jeg spørre om hvordan du opplevde det når du mistet???(blødde,smerter osv) Om ikke du ønsker å snakke om det,trenger du ikke svare altså...

 

[Nei! Ikke en til!]

Kjære deg, dette var triste nyheter. Skjønner godt at du ikke er her så mye under disse omstendighetene. Du var mer optimistisk for tre dager siden, hva er det som har gjort at håpet svinner nå?

Jeg forteller gjerne om abortene, selv om de har vært veldig ulike. Forrige gang, i slutten av august i fjor, begynte jeg først med litt rosa utflod i uke 7/8. Det var lite blod, og jeg hadde ingen smerter, men jeg fikk likevel panikk - hadde tross alt opplevd dette to ganger før, og da gikk det jo ikke bra. Var på ultralyd hos privat gynekolog, og der slo hjertet og alt så fint ut. Ble sendt hjem med forsikringer om at dette gikk sikkert fint. Jeg slo meg mer eller mindre til ro med dette, men etter noen dager begynte jeg å blø mer, og blodet ble rødt. Hadde full panikk og ringte lege og sykehus, og til slutt fikk vi komme inn til ny undersøkelse. Jeg var da i uke 9. På ultralyden slo hjertet, og fosteret hadde vokst halvannen centimeter. Vi dro hjem igjen og forsøkte å ta livet med ro, men etter tre nye dager fikk jeg store blødninger og kraftige takvise smerter i korsrygg og mage. Var i 10. uke. Smertene tiltok, vi ro ned til legekontoret. Der var det helt klart for meg at det var rier jeg hadde. Fikk til slutt så vondt at legene dro meg inn på et rom der jeg fikk veneflon og morfin. Så bar det til sykehuset i ambulanse. Kort fortalt aborterte jeg i det jeg skulle kle av meg og legge meg i stolen. Ut kom alt sammen. Ingen tvil om hva det var, eller at fosteret hadde fått vokse helt til uke 10, dessverre. Ble noen tunge uker, men heldigvis klarte jeg å mase meg til full utredning. De fant ikke noe galt, men denne gangen blir jeg jo mye bedre fulgt opp.

Mitt råd nå er at du holder deg i ro og får alle rundt deg til å stelle pent med deg til torsdag. Det er helt forferdelig, men hvis det nå går galt, er det dessverre ingenting å gjøre med det. Husk likevel at det KAN gå bra! Og da er det best for fosteret at du holder deg rolig.

Skjønner godt hvordan du har det nå, og føler så inderlig med deg.

[Gjest]

Det må ha vært ille!!!

tror ikke jeg lenger er redd for akkurat det å miste,om det er det som skjer,men det er det å ikke vite...

Grunnen til at jeg ikke er fullt så optimistisk er den dårlige følelsen jeg sitter med,og at jeg "gjør meg klar" for å få den beskjeden om at det ikke er noe mer. Syns tanken på at jeg har gått rundt med noe dødt i magen i flere uker,er ekkelt!!!!

Noe som trøster meg er at om det går galt,så har det faktisk aldri hvert noe hjerte som har slått,og at det ikke har blitt noe mer enn en liten"strek/klump". Og slå meg til ro med at det mest sannsynlig da har vært noe galt med spiren,det klarer jeg helt fint:-) Men disse dagene her blir laaaaange....

Og det at jeg ikke lenger føler meg gravid,spiller selvfølgelig inn på den dårlige følelsen.......

[Gjest]

Men hvordan er det med deg da????

Gi meg noe jeg kan glede meg over,he,he.......

[Nei! Ikke en til!]

Akkurat sånn følte jeg det også. "Ok, jeg har forstått at det går dårlig,, vær så snill, få det overstått!". Ingen mulighet for at du kan få en tidligere time? Min første abort var en såkalt "blighted ovum", og da så vi bare fostersekk og ikke noe foster. Dette var i uke 9. Målte også veldig lavt HCG-nivå, noe som gjorde at jeg lenge ikke forsto at jeg var gravid, til tross for at mensen uteble. Testene var jo negative, eller VELDIG svakt positive. Tror den mest positive blodprøven hadde HCG 100. Skulle jo ha vært mange tusen. Denne aborten måtte igangsettes med pille (medisinsk abort). Den neste gangen var den en vanlig spontanabort, og da var fosteret allerede på vei ut da jeg kom til sykehuset. Helt klart verst denne siste gangen, da vi så fosteret leve to ganger før det gikk galt.

Skulle ønske jeg var lege og kunne ta imot deg til ny ultralyd med en gang! Håper du kan mase litt på legen din i morgen og kanskje få fremskyndet det hele litt.

[Nei! Ikke en til!]

I dag er jeg veldig kvalm og slapp. Tok den helt ut i går da vi fikk gjester, og sto på kjøkkenet og lagde tapas fra tidlig morgen til kvelden, og så hadde vi gjester. Den gravide skulle selvsagt kjøre gjestene også, så hele gårsdagen pumpet meg totalt for krefter, og i dag føler jeg meg som en skurefille! Nå får vi snart besøk igjen og jeg må støvsuge såvidt og rydde bort leker fra gulvet, jeg utsetter det i det lengste. Forresten, jeg burde kanskje smette ut av joggebuksa også.... Jeg er i hvertfall full av svangerskapssymptomer, og det er jeg glad for, selv om det er ganske slitsomt...

[Gjest]

Grunnen til at jeg må vente en uke,var at da kunne han se om fosteret hadde vokst noe om det lever.... Så er jo et håp,men tørr ikke tenke på det,liksom...

[Nei! Ikke en til!]

Tok du blodprøver, da? For da kunne de jo ha målt med litt kortere mellomrom om HCG steg eller sank. Enig med deg, det er håp! Du fikk jo positiv test så lenge etter IKM, så det kan jo godt hende at du hadde eggløsning mye senere enn du trodde. Alt håp er definitivt IKKE ute!

[Gjest]

Får bevege meg bort fra dataen litt jeg også.. To utålmodig gutter rundt bena nå...:-) Fortsatt god helg,og kos deg med gjestene;-)

Godt å høre at symptomene er der!!!! Eneste gangene man kanskje er glad for å være litt uggene og slitene,må være når man er gravid,he,he... Selv om det er vanvittig slitsomt til tider:-)

[Nei! Ikke en til!]

Kos deg med guttene. Jeg ser etter deg igjen i kveld.

[Gjest]

Hei igjen!!

Tok ikke blodprøve,for han mente det ikke hadde noe for seg da han allikevel skulle sjekke om en uke igjen.....

[Nei! Ikke en til!]

Hmmm. Nei, det er kanskje best å vente da. Det du kan gjøre er jo å ta en graviditetstest og vurdere hvor sterkk streken blir. Ellers vet jeg ikke...

[Gjest]

Vært inne på tanken,men tok en på mandag og den lyste imot meg med en gang...

Venter til torsdag med å få svar jeg;-)

Skal holde deg underrettet om det skulle skjer noen forandring før det.....

gjestene dratt???

[Nei! Ikke en til!]

Ja, nå er de ute, og stue og kjøkken ser helt bomba ut igjen.... magen står ut som en ballong, og jeg føler meg feit og slapp :-) Minstemann legges nå, og jeg tror det kan gå mot en tidlig kveld her... Jeg gruer meg allerede til å stå opp i morgen. Arbeidsdagene har begynt å bli vel slitsomme må jeg innrømme.

Godt du holder meg underrettet, jeg krysser fingrene for deg i hvert fall!

Vet du forresten om du hadde sex på et tidspunkt som kunne passe i forhold til at du kan ha blitt gravid senere enn du trodde? Det må vel bli en dag eller to før du forventet mensen...? Det har du sikkert tenkt på allerede, men...

[Gjest]

Ja det er det EN sjanse for,men bare en;-) Så innimellom den dårlige følelsen tenker jeg også litt på det.....

 

Lykke til på jobb i morgen!!!

[Nei! Ikke en til!]

Se det, ja ... nå er det jo faktisk en del ting som peker i retning av dette også, da, så selv om du ikke vil håpe forgjeves, så må du innrømme at det KAN hende...? Hvordan går det med blødningene, da? Og mage/korsrygg? Det siste er forresten ikke nødvendigvis noe å stole på, jeg har stadig menslignende følelser i mage og korsrygg, til og med nå mens jeg skriver dette...

[Gjest]

Kan ikke kalle det jeg har hatt for blødninger føler jeg,for det kommer bare på papiret når jeg tørker meg,sammen med endel slim....

Mage/korsrygg har jeg "vondt" i fra tid til annen,men det hadde jeg med begge guttene også. Med sistemann begynte jeg med kynnere da jeg var 4mnd på vei.(altså akkurat rundt da jeg kjente liv) Litt slitsomt til tider,he,he....

Jeg innrømmer at det KAN hende ja!!!he,he.....

Men det er denne dårlig følelsen som har litt overtaket,så tenk på den dårlige samvittigheten jeg får om det viser seg at det er liv der inne!!!!;-)

 

Du skal ha den,at jeg blir mye mer positiv når jeg prater med deg:-)

Lurer på om man får sånne som deg på resept?????!!!!!!he,he,he.....

[Nei! Ikke en til!]

Dårlig samvittighet har ingen plass her. Da jeg ble gravid med gutten min, var jeg fullstendig overbevist om at det skulle gå galt helt til jeg var 12 uker. Ble nemlig gravid "ved et uhell" rett etter abort nummer to, og hadde på forhånd fått beskjed av legene om å vente tre måneder, for at såret i livmoren skulle gro. Hvis ikke, kunne nemlig angivelig det nye befruktede egget feste seg akkurat her, og kroppen ville støte det fra seg igjen. Fortvilelsen var stor da jeg skjønte at jeg var gravid igjen, jeg gråt og bare ventet på abort nummer tre. Testen var positiv i romjulen, og bare timer etterpå spiste jeg rakfisk og drakk øl og akevitt. Så sikker var jeg på at det gikk galt. Du snakker om dårlig følelse! Først tre måneder på vei innså jeg at det kanskje kunne gå bra. Noe det gjorde.

Forrige gang tenkte jeg at det kanskje kunne gå bra, men så begynte jeg å blø. Denne gangen har jeg også etter hvert fått en bedre følelse. Men her er det åpenbart at jeg enten har veldig dårlige antenner, eller at intuisjon i seg selv er mektig oppskrytt.

Dette kan gå bra helt til det har gått dårlig!

Skulle virkelig ønske det fantes en garanti - DEN skulle du ha fått på blå resept...

[Gjest]

Tusen takk for gode ord,Hypatia!!!!:-)

 

Håper virkelig vi får slå følge på veien!!!!!!!

[Nei! Ikke en til!]

Det håper jeg også! Du må ikke ta sorgene på forskudd, da blir de doble om det går galt, og om alt er i orden blir likevel ikke gleden større. Lett å si - vanskelig i praksis, I know, men hold på den gode tanken. Jeg skulle virkelig ønske man slapp denne typen ventetid (kan ikke noen fortelle legene det?), men når det først er sånn, er det beste om du klarer å tenke positivt.

Kos deg ekstra mye med guttene dine disse dagene - nå ser du hva slags mirakler barna våre er!

[Gjest]

Hei,hei!!!

 

Hvordan har det gått på jobb i dag????;-)

Har du holdt deg våken og på bena??he,he.....

[Nei! Ikke en til!]

Hei!

Ja, såvidt... mendag er den store møtedagen, og det er trøttende selv om man ikke er gravid. Men dagen har da gått, den! Nå er jeg endelig hjemme, men straks skal jeg avgårde til akupunktur og så spiser pizza med en venninne. Og du, det med akupunktur, det synes jeg du også skulle prøve. Akupunktøren kan sette nåler som skal gjøre holdefunksjonen i kroppen sterkere. Kanskje noe du trenger akkurat nå?

Jeg føler meg i trygge hender hos akupunktøren, og sammen med behandlingen jeg får på sykehuset (akupunktøren tar hensyn til det) tror jeg jeg gjør maks for at svangerskapet skal gå bra akkurat nå.

Ring nærmeste akupunktør for en time!

[Gjest]

Det skal jeg sterkt vurdere,men etter torsdag....;-)

livet mitt står litt på vent nå kan du si!!!

 

I dag har jeg vært veldig kvalm,for første gang i svangerskapet. Det er et symptom jeg suuuuuuger til meg... *håpe,håpe*

Har bare vært litt små uggen tidligere.