En siste kommentar fra meg....

[papoyo]

Ok, her kommer en siste kommentar fra meg ang innlegget ”En førskolelærers tanker”. Jeg har fått masse respons, både negativ og positiv (faktisk mye positivt på skravlesiden).

 

Jeg ser at mange har misforstått budskapet. Meningen var å formidle at i en barnehage har vi mange store og små bekymringer. Vi bryr oss om barna, og ønsker det beste for dem. Vi ønsker å hjelpe dem, men det er ikke alltid mulig. Selv om vi gjør det vi kan, med å koble inn barnevern og ppt, så løses ikke problemene automatisk. Hvis noen tror at jeg ikke gjør noe med slike saker som de jeg beskriver i innlegget, så tar dere feil. Vi jobber med dette kontinuerlig. Men bekymringene vil være der. Ofte også etter at barnet har sluttet i bhg.

 

Jeg dømmer ingen foreldre. Jeg synes det er bra at foreldre bryr seg, og er opptatt av om barnet har sovet, hva det har spist, hvem det har lekt med osv. Dersom noen savner en rød vott (eller grønn….:-)) leter jeg etter den. Jeg ønsker dem ikke til helvete bokstavlig. Det var ment som ett kraftuttrykk for å få fram frustrasjonen som av og til kan føles, spesielt når noen henger seg opp i små bagateller. Men jeg har også forståelse for at for hver enkelt foreldre, så er ikke dette nødvendigvis små bagateller.

 

Jeg ønsker ikke at foreldrene på avdelingen skal vite om de bekymringene vi har for barn på avdelingen. Det skal de få være lykkelig uvitende om. Det var dere foreldre her inne jeg ville formidle noe til. I det daglige gir jeg ikke uttrykk for slike ting.

 

Jeg vet at jeg er profesjonell i jobben min, og jeg tar alle foreldre på alvor. Jeg syns bare det er så ille at noen barn er nødt til å oppleve så mye vondt, og ikke bare kan få lov til å være små og bekymringsløse….

 

Da har jeg sagt det jeg vil si i denne saken, bortsett fra at jeg synes det er synd at det er så mange som er nødt til å være anonyme. Særlig gjelder jo det dere som kommer med mye negativt. Ja, direkte personangrep vil jeg kalle det. Jeg tar meg ikke nær av det. Jeg vet hva jeg står for. Både som pedagogisk leder i barnehage gjennom 12 år, og som mor til to flotte barn. Jeg kommer til å fortsette å legge inn innlegg og kommentere innlegg her inne. Og jeg kommer til å fortsette og signere alle innlegg og svar med nicket mitt.

 

[så var vi 4]

Du må bare ignorere de anonyme. Men jeg skjønner jo at noen begynte å lure når du ordla deg på måten du gjorde.

[2prinsesser>#]

Jeg likte tankene dine og kjenner meg igjen! Neste er at kanksje vi som jobber o bhg kunne hatt egetn forum (har sjekket på barneahgefroum ol, men der er det så dødt). Som eneste førskolelærer i min bhg blir det litt ensomt til tider...

 

Ha-ha får kanskje litt pepper for dette her nå!!!!

 

JEg syntes selv jeg har litt perspektiv på ting , jobber i en bhg og er mor i en annen. Og jeg er også fullt klar over at foreldre er gode og viktig samarbeidspartnere og skal taes på alvor. Men i endel tilfeller er jeg budet av taushetsplikten min,som gjør at jeg ikke kanbeskrive alle forhold rundt enkelt barn - som kaknsje kunne vært viktige for andre foreldre for å være mer empatiske med hensyn til andre barn i gruppen.

[Anonym bruker]

Det er hvertfall en ting du har glemt da du skrev forrige innlegget om "en førskolelæreres tanke", og det er at de fleste foreldrer faktisk ikke jobber i bhg, og får ikke selv se eller oppleve det du gjør hverdag. Vi sitter ikke med et lite barn på fanget som gråter og grue seg til mamman eller pappan kommer og henter barnet. Det eneste vi ser, er et barn som gråte...mer vet vi ikke.

 

Så at du syns det er urettferdig at noen barn ikke får oppleve det å være uskyldig og bekymringsløs i motsetning til andre som bekymre seg for det minste ting...seff. kan du føle det, men det er også urettferdig for oss andre som har andre bekymringer i forholden til de små bagatellene i bhg.

 

Jeg selv jobber som sykesøster på et sykehus, og jeg ser mye rart hverdag på jobben min. Og ja, noen tilfelle har jeg også ligget søvnløs om natten og tenkt på hvordan det skal gå med hu lille jenta på 3 år som sitter på fanget til moren sin og ikke skjønner hvorfor pappaen hennes ikke våkner fra koma. Eller en tenåring som får livet forandret fordi en gjeng "ganster-wannabe" vil tøffe seg. Men jeg ligger da ikke og sammenligne livet deres med livet til andre som har mindre bagateller å deale med. Men alikvel er jeg en mor som blir blir stressa hvis jeg ikke finne "den røde votta" til barnet mitt i bhg. Barnet mitt kommer alltid først, selv om det er mye vondt som skjer rundt om i verden.

 

Vi ser jo små barn som blir foreldrerløse allerede før dem fyller 1 år, barn som blir kidnappet og drept pga organene deres, barn som blir solgt som slaver fordi foreldrer trenger penger. Men uansett hva som skjer i verden, om så i norge, så er det ikke mye vi kan gjøre.

 

Livet er slik og det må vi bar godta. Uansett hvor frustrert jeg blir over å se alt på jobben min, eller om sultne barn på tv, så trekker jeg ikke andre uskyldige forelrere som kanskje har sine egne bekymringer å tenke på.

 

Neste gang du har lyst å lufte tankene dine, så foreslå jeg at du prøve å holde andre ute. Alle har sine bekymringer. Noen verre enn andre, men det er like fult og helt bekymringer!!

 

 

[Anonym bruker]

Dette var et flott innlegg!

 

Vi har alle våre bekymringer og problemer å slite med. De aller fleste prøver så godt de kan å være gode medmennesker. Men vi kan ikke utslette oss selv og familien fordi verden ikke er perfekt.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg jobber som saksbehandler i barnevernet, har gjort det i mange år. Jeg ble også mektig provosert av det du skrev, svarte deg ikke sist og las heller ikke alle svarene du fikk.

 

Men en ting, barnevernet får generelt veldig lite bekymringsmeldinger fra barnehagene, selv om det er hjemlet i barnevernloven at alle offentlige ansatte har PLIKT til å melde til barnevernet når det er bekymring for et barns omsorgssituasjon. Barnehageansatte har faktisk førstehåndsinformasjon om hvordan ett barn har det, derfor kan ikke dere bare "tenke fortvilte tanker", og prøve å løse problemet innad i barnehagen. Det er ikke deres oppgave å nøste opp i dette, det skal barnevernet gjøre. Derfor ble alle eksemplene du skrev rett og slett helt forferdelig kvalmende å lese for meg. For dine tanker og opplevelser var grusomme. Dette var for meg ett bilde av en passiv bekymret førskolelærer, altså mitt mareritt!

 

Og du skriver at det er ikke alltid at ting skjer når en melder til barnevernet. Neivel, alt har sin prosess og saksbehandling, og selv om dere melder har dere ikke rett på å få vite hva som skjer, vi har taushetsplikt og ikke mer enn det nødvendige skal gis til informasjon blant samarbeidspartnere. Men hadde du meldt noen av de alvorlige eksemplene dine, bl.a. der "far vekker datteren hver natt" og lignende, da skal jeg love deg at det hadde blitt fart i sakene fra vårt kontors del. Da hadde både politi og barnevern planlagt og tatt tak i saken umiddelbart.

 

Jeg forstår at en ikke kan melde i hytt og pine, men du verden du ga hvertfall eksempler på situasjoner der du i aller høyeste grad burde gjort det. Hvis ikke du hadde gjort det under slike eksempler, ja da er du en lovbryter!

 

Ikke meningen å være krass, men dette engasjerer meg!

Hilsen anonym pga vil ikke nicket mitt skal forbindes med barnevern på DiB.

Lene

[Anonym bruker]

Hvis du hadde kostet på deg å lese alle innleggene på den tråden som provoserte deg så, så hadde du funnet ut at sakene er meldt! Men det er sånn skjønner du, at det ikke er lett å legge fra seg bekymringen for et barn man ser nesten hver dag, selv om man vet at bv er inne i bildet - og det var det innlegget hennes handler om.

 

For din egen sjelefreds skyld (og så du slipper å skjelle ut uskyldige), ta deg tid til å lese gjennom en hel tråd - det går raskere enn å skrive et så langt (unødvendig) innlegg

 

- nok en fskl

[Anonym bruker]

Jeg er selv barnevernspedagog og jobber i bhg. Synes innlegget til "puff den lille dragen" var bra- kjenner meg veldig igjen. Selv om man melder saken (e) til barnevernet, ppt ol så vil man være bekymret for barnet. Ofte er dette pga at det IKKE blir gjort noe! Når vi i bhg har gjort vår jobb, så skjer det faktisk ofte at det stopper på neste post!

 

Å så vil jeg bare si til Lene som er saksbehandler: kom ikke å si at dere gjør jobben deres godt nok mange gang nok. Jeg skjønner veldig godt hva folk i barnehage mener når de sier at det ikke skjer noe når man melder til saker til barnevernet. Selv om vi ikke har rett til å få vite så mye så merker vi da vel om barnet får det bedre eller ikke!

 

Jeg meldte en sak for ikke lenge siden. En stakkars jente som har en far som ikke klarer å ta vare på jenta si godt nok etter at mor døde. Der viste det seg at noen andre hadde vært bekymret og meldt til barnevernet nesten ett år før, men hadde det blitt gjort noe....? Nei. Hvor mange ganger og hvor mange personer skal melde til barnevernet før det blir gjort noe?

 

Blir nesten flau av å være barnevernspedagog

 

[Anonym bruker]

Til puff den lille dragen:

 

Jeg bare lurer på hvorfor du bestemte deg for å bli førskolelær? For å jobbe og hjelpe barn...og det skjønner jeg. Men skal du da ikke være forberedt på å oppleve slike ting du sier at du opplever nå? Selvfølgelig kan du rase ut her inne pga frustrasjon på jobben, men hvor proff er du når du legger inn dine meninger om hva som er bagateller og hva som ikke er det?

 

Og selvfølgelig er det veldig ille når du ser at noen barn sliter mer enn andre. Men du kan da ikke i det hele tatt forventet at alle livene til barna i bhg skal være like lik, dvs gla og bekymringsløs?? Og du kan da heller ikke forvente at de voksne skal ha større bekymringer...når du drive å mase om bagateller som når et av barna har mistet en rød, blå eller grønn vott. Hvis du ikke takler at noen er mer bekymra for en rød vott enn et barn som blir mishandla hjemme, så få du bare slutte på jobben din da vel? Høres ikke ut som du var forberedt på å bli førskolelærer alikevel. Du skal være utdanna til å takle slike ting, og ikke skrike ut dine frustrasjoner til andre foreldrer.

[Anonym bruker]

Hadde ei jente bhg jeg jobber i fortalt meg at pappaen vekker henne hver natt hadde jeg tatt det videre, helt klart!

Hadde en unge blitt henta av en rusa mor hadde jeg kontaktet barnevernsvakta.

Det samme med han som henter ungen sin og stinker alkohol. Men det er meg og jeg er "bare" en ufaglært assistent.

[Gjest]

Jeg er glad for at denne saken har kommet opp!

 

Personlig hadde jeg forventet at barnehagene generelt var harmoniske og i balanse. Men det er veldig personavhengig, som kommer ann på styrer, pedagogisk leder og sammensettningen av de ansatte.

 

Selv reagerer jeg på den ulike statusen assistent og pedagogisk leder har. Også forskjellen i lønn. Er flau over at assistenter som jobber hard kun skal tjene 100-115 kr timen. Har opplevd at flinke asistenter ikke for utfolde seg, i fare for å ta noe av autoriteten fra pedagogisk leder.

Synes det er ekstra trist når en merker at assistenten har fått klare rettningslinjer om hva de kan si til foreldrene.

 

For meg virker noen pedagogiske ledere svært gammeldagse. De deligerer ikke oppgaver, gir lite utfordrende oppgaver til assistentene.

Når en anonym skriver her: "jeg er bare en ufaglært assistent", ønsker jeg å spørre hvorfor sier du dette om deg selv?

I mange jobber begynner man uten utdannelse, man blir opplært på arbeidsplassen. Hvis man har jobbet på en avdeling i 10 år. Har man ikke lært og observet nok til at man stolt kan si. Jeg jobber med barn og har god erfaring.

 

Jeg reagerer også når førskolelærere uttaler seg om at de trenger et eget forum. At de er alene på jobben. Skal alle mellomledere bedrifter si det samme? Man må jo diskutere med de man er satt til å lede, la de komme med innspill, gjerne har de observert viktige fakta i saken.

 

Innlegget til Puff den lille drage, har vist oss hvordan enkelte førskolelærere tenker og føler. Det har kommet reaksjoner fra førskolelærere som ser anderledes på jobben sin. Og det er godt.

 

Å lede handler om å deligere, i barnehagene trenger vi trygge assistenter som får utvikle seg. Det er en av førskolelærernes oppgave å skape godt miljø. Synd når man henger seg opp i titler og teoretiske kunnskaper. Det går bare utover barna og foreldrene.