samme problem som meg?

[browneye]

Er det noen av dere som muligens har samme problem som meg;

Blir gravid (ganske så kjapt), men mister (2SA 1EXU) ganske så fort igjen.....alle tre i ca uke 6- 8

skal til GU, venter på innkallelse, men tia går så seint når jeg er klar for en liten baby nå.

 

Er det noen av dere som evnteuelt er/har vært hjennom det samme, som kan gi meg noen tips på hva dette kan være for noe?

(vet dere ikke er lege.... )

[lioevr- Verdens lykkeligste]

hei hei.

vi har nettopp vært på utredning på ullevål for det samme.

har mista 5 ganger alt i alt.

der fant de ikke noen som helst feil eller avvik fra normalen.

fikk beskjed om at det bare var maks uflaks, og at sånne ting desverre skjer.

ingenting i veien for å fortsette å prøve, og når vi blir gravide igjen er det tett oppfølging med ul hver uke

 

vet ikke hvor mye dette var til hjelp, men uansett er det greit for dere å få sjekket det.

bare til informasjon: utredningsprossessen er tøff, mentalt. så det er greit å stålsette seg litt og forberede seg på mange oppturer og nedturer.

 

lykke til videre.

håper dere slipper å gå igjennom det å miste en gang til.

vet hvor forferdelig tungt det er.

 

klem

[browneye]

heia....og tusen takk for svar!

Håper det går greit med dere....kjenner på følelsen selv med opp og nedturere. Men har aldri tenkt at utredning i den grad kan være tøff...hmmm. Faktisk så vet jeg ikke hvor mye utredning jeg skal ha, har som sagt mistet 3 ganger på et halvt år.

 

Kan jeg spørr om hva som ble gjort på utredningen?

 

Det som er så rart er at sist gang jeg ble gravid var jeg bare kynisk til det hele....det er også en forferdelig følelse å ha (men ble utrolig lei meg når jeg mistet).

 

Vi er mange i denne båsen...viktig å ta vare på hverandre her inne

 

[lioevr- Verdens lykkeligste]

det startet med flere turer til lege og gynekolog.

så var det hauger med søknader, og sinnsykt lange ventetider videre til ullevål.

der har jeg vært innom flere ganger pr syklus for å ta diverse blodprøver og gy.undersøkelse.

etter det blei det flere turer til gynekolog, så en "vann-test" etter ikm, hvor saltvann blei sprøyta inn i livmor for å kunne se på slimhinner bedre.

det har vært snakk om lap, men den sneik jeg meg unna. har jo el hver mnd.

utover dette har det vært flere runder med prating med diverse leger på ullevål.

så det mest slitsomme var vel kanskje det at vi aldri fikk noen konkrete svar, fordi de ikke fant noe galt. dermed begynner man å anta det verste, at det er kromosom og dna belagt at vi ikke får det til osv.

 

tankeprossessen,. og følelsene rundt det hele er ikke bare bare, men nå som vi er ferdige var det definitivt verdt det. ingen tvil om det.

 

merket også det, at sist gang jeg ble gravid nå, så ble jeg nesten ikke glad, nettopp fordi jeg "visste" at det kom til å gå galt.

men har fått høre at det like gjerne kan være vår tur neste gang, så hvis jeg får pos. test nå kommer jeg nok til å hoppe i taket og feire i det lange og det brede med champagne brus