Hva gjør jeg????? Mistet min lille Leon

[Fårvirra]

Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre? Jeg mistet min lille Leon, det er så meningsløst.Gledet meg så mye til at han skulle komme til verden. Stakkars min lille - hva gjør jeg nå? Noen som har noen retningslinjer til meg....går fullstendig rundt meg selv.

 

Skal jeg si i fra til barnefar - eller hva gjør jeg? Vær så snill å hjlep meg å tenke litt klart i kaoset!

 

 

[tjorven 1]

hvor langt var du på vei? og hva skjedde?

Du må jo fortelle barnefaren at han ikke skal bli pappa?

Snakke med profesjonelle!!

 

SNakk her så skal vi prøve å hjelpe

[linda87<3 Nathalie 5/9<3]

Hvor langt var du på vei? .. skjønner det som at du ikke er sammen med barne-far..? .. mistet selv et barn i aug06.. ber deg om å gjøre dette : velg en grav til han, slik at du har et sted å gå til, pynte for han, og sørge. Ta masse blider.. (jeg tok få, angrer så veldig nå i dag), inviter også venner til begravelsen, de ble veldig viktig for meg, du opplever en støtte du ikke kan få andre steder. Bær ksiten slev (evt barnefar hvis han er involvert.) og er du i stand til det.. vær med på å senke kisten.. et slags farvel... så utrolig trist at du mistet gutten din.. vet hva slags følelse du sitter med, det er så vondt.. Kan jeg spørre hvordan/hvorfor du mistet han? .. du kan gjerne sende en pm.

 

Mange klemmer

[Fårvirra]

Tusen takk for svar fra dere begge!

Jeg er så forvirret og går i en tåke. Har tenkt på begravelse, men er redd jeg ikke klarer å gjennomføre det. Mistet Leon i uke 25, hadde aldri drømt om en så tragisk og brå slutt. Gledet meg sånn til at han skulle komme til denne verden.

Jeg har ingen familie å støtte meg til. Har hatt støtte av en kompis, men han er i utrlandet nå da dette skjer. Har ei venninne som jeg kanskje kan spørre om hjelp? Men hvordan går man frem for å få en slik begravelse?

 

Jeg mistet all kontakt med barnefaren da jeg valgte å beholde barnet - han ønsket ikke noe med meg eller barnet. Han presset på for abort, siden han har 2 barn fra et tidligere forhold! Men føler at jeg bør gi han beskjed om at sønnen vår er død, eller blir det dumt?

[Anonym bruker]

Et veldig dilemma det der når han ikke ville ha barnet. Hva ønsker du selv. ønsker du å si det til han??

Jeg har en veninne som mistet sitt barn. Barnefaren gav henne valget mellom barnet og han da hun ble gravid, hun valgte barnet. Men så døde den lille i magen. Hun sa ingenting til barnefaren fodi hun ikke følte for det. Hun var vel redd for å møte "glede" hos han ved å fortelle at barnet var dødt.

 

[Mammaen til engelen Luca]

Blås i faren akkurat nå, tenk på deg selv.

Jeg syntes ikke det er dumt at du sier det i det hele tatt, men det viktigste akkurat nå er at du tar vare på deg selv.

 

Jeg fikk informasjon om begravelse av sykehuset, like etter at Luca ble født.

Jeg orket heller ikke tanken på det i starten, men i ettertid er jeg enormt glad for at vi hadde den dagen.

Når barn dør får man automatisk innvilget gravferdsstønad på opptil ca 16500 kr.

Vi tok kontakt med et begravelsesbyrå, og de ordnet med både forberedelser og søknad om gravferdsstønad.

 

Hvis du ikke allerede har funnet veien inn til oss, vi jeg også anbefale deg www.englesiden.com

Det er et lukket forum for oss som har mistet barn.

Hvis du vil snakke, så kan du gjerne få MSN`en min også.

 

Trist å høre om gutten din forresten, jeg skulle ønske ingen måtte oppleve dette.

Nydelig navn du har gitt ham!

[linda87<3 Nathalie 5/9<3]

som Mammaen til engelen Luca sa, du får en støtte på 16 000 + .. den dekker nok begravelsen.. synd at du er så veldig "alene" i sorgen din.. som en annen også nevnte... englesiden har hjulpet meg mye, og alle der forstår sorgen din så godt fordi de har opplevd det samme selv..

 

åpen begravelse er jo et alternativ, hvis du har annonnsen i avisen... da kan du se at folk virkelig bryr seg.. valgte selv en lukket begravelse..

har vel ikke angret.. men har tenkt at kanskje en åpen begravelse ville vært bedre nå i ettertid.. slik at folk visste det.. og du slipper spørsmål som "var ikke du gravid?" osv.. på englesiden vil du nok få en del råd om hvordan du skal gå frem nå.. og mange råd fra folk som har selv vært i situasjonen du er i.

 

jeg får ikke sagt nok hvor utrolig lei meg jeg er, føler så veldig med deg.. send meg en pm, vhis du har behov for å snakke el.

 

Klemmer fra Linda

[Fårvirra]

Hei igjen alle sammen, og tusen takk for at dere tar dere tid til å svare meg!

Grunnen til at jeg vurderer å fortelle barnefaren er fordi jeg føler at han bør vite at sønnen hans er død, så han evt kan velge om han ønsker å bidra med noe? Men er enig i at siden han har tatt avstand fra oss siden jeg valgte å beholde barnet, er det kanskje et nytt slag i trynet om han velger og ikke komme i en evt begravelse. Er veldig i tvil hva jeg bør gjøre.

Igjen tusen takk for støtte, sender dere alle mine beste tanker da jeg vet at dere har vært gjennom det jeg står midt oppe i nå. Det er så ille at jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å gjennomgå dette, men som dere sier - i etterkant er det viktig å ha en grav man kan besøke. Hjelp, dette er så utrolig meningsløst....hvorfor skjer slikt!!! Vi får vel aldri svar, men det svirrer i hodet hele døgnet.

[Mammaen til engelen Luca]

Jeg vet det er vanskelig å tro nå, men det blir faktisk bedre etterhvert.

Man vil alltid ha et barn for lite, men etterhvert blir sorgen mindre intens.

Selvom enkelte dager nok alltid vil være vanskelig, så vil du bli lykkelig igjen.

 

Når det gjelder faren, så er det utrolig fint gjort av deg om du gir ham sjansen til å komme i begravelsen.

Dette er faktsik den ene sjansen han får til å ta avskjed med sønnen sin.

Hadde jeg vært i hans situasjon, så ville jeg benyttet meg av den anledningen.

Men jeg skjønner at du er redd for å bli avvist.

Pappaen til min sønn var ikke i begravelsen, og jeg syntes det var helt greit.

Han er ikke norsk, og følte at han ikke fikk noe ut av en kristen sermoni på norsk.

Han hadde istedet en egen markering med vennene sine.

Dette var noe vi snakket om og ble enig om.

 

Hva hvis du prøver å nullstile deg litt før du forteller ham det?

Gå ut ifra at han kanskje ikke vil, men heller bli positivt overrasket om han vil?

Menn og kvinner sørger veldig forskjellig, og siden han ikke har opplevd barnet i live på samme måte som deg, så kan det være vanskelig for ham å forstå hva han har mistet med en gang.

Det kan hende det blir litt overveldende for ham, og at han heller vil ta kontakt med deg senere.

Min pappa kom på sykehuset og besøkte meg dagen etter fødselen, og det var først når han så Luca at han forstod at det faktisk var en liten baby.. Barnebarnet hans.

Så prøv å huske at om han velger å ikke komme i begravelsen så betyr ikke det nødvendigvis at han ikke bryr seg.

[linda87<3 Nathalie 5/9<3]

Jeg har ingen vise ord å tilføye.. ønsker deg bare lykke til, håper du kommer det best mulig igjennom den værste biten.. igjen vil jeg anbefale englesiden. tror du vil vil få mye råd og støtte der. Mange klemmer fra Linda

[ninaj70]

Hei Fårvirra.

Først vil jeg si at jeg er lei meg på dine vegne,-og nei,det finnes ikke mening med slik.

Selv mistet vi lille Sander gutten vår i januar-07, vi valgte en åpen begravelse, -og veldig glad vi valgte det. Tøft? Ja det var det, men så godt og ha plassen hans og gå til. Selv føler jeg at jeg får en viss "ro" når jeg er på kirkegården.

Videre vil jeg anbefale deg og lese boken om sommerlandet,-en vakker bok om håp.

 

Når det gjelder Leon`s pappa hadde jeg nok informert ham.

Tenner et lys for Leon,Lille Sander og alle de andre barna på denne siden.....

 

[Fårvirra]

Tusen takk for mange fine ord fra dere alle sammen!

 

Jeg har vel i grunn bestemt meg for å informere barnefar, selv om muligheten er stor for at han ikke bidrar i begravelsen. Men bør jeg ringe eller er det bedre å bare sende en mail/sms? Han var veldig sint da jeg beholdt barnet, så hva om han ikke svarer?

 

Jeg aner fortsatt ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette alene, men jeg vet jeg må jo det for Leon. Han fortjener en verdig ende på en brutal start. Gråter og gråter, når skal jeg klare å ta meg sammen? Blir helt utmattet av ingenting.

[Anonym bruker]

Han bør vel kanskje få vite at han faktisk er blitt pappa igjen? Har vært i en situasjon litt lik din men mitt barn far visste aldri at det var et barn på vei, og har heller ikke fått vite noe i ettertid. Hvor i landet bor du? Kanskje et barn for lite har et lokallag i nærheten av der du bor, som du kan ta kontakt med?

[Mammaen til engelen Luca]

Huff, nå får jeg helt vondt av deg..

 

Jeg ville sendt en sms.

Så slipper du å snakke med ham hvis han reagerer på en negativ måte.

Da kan han heller ringe deg, når han er klar for det.

Skriv f.eks at du gjerne ville snakke med ham, men at du ikke turte å ringe fordi du ikke var sikker på hvordan han ville reagere eller om han ville svare i det hele tatt.

Send ham eventuelt en mlding om at noe har skjedd, og at du gjerne vil snakke med ham så fort som mulig.

 

Hvis du vil, så kan du legge meg til på msn. Adressen min er [email protected].

Hvis du trenger hjelp med noe, eller trenger noe å snakke med, så er jeg her.

Du skal ikke måtte gå igjennom dette helt alene, og jeg håper du har mennesker rundt deg som kan støtte deg nå..

 

Stor klem Aida

[ninaj70]

Det er normalt å gråte hele tiden etter en slik opplevelse,-en opplevelse alle burde vært uten.

 

Er sikker på at alle vi som har opplevd dette ønsker å hjelpe deg så godt vi kan.

Skriv ned følelsene dine,-det kan hjelpe deg litt på vei.....er så lei meg på dine vegne.-Absolutt INGEN skulle måtte gå igjennom dette alene.

Har du ikke noe familie du kan støtte deg til?

[Fårvirra]

Dere har sikkert rett, kanskje smartere å sende en sms/mail. Da gir jeg han sjansen til å ta del eller ikke.Det er jo hans sønn og, selv om han ikke var planlagt og han ikke ønsket flere barn.

Er det ok å skrive rett ut at barnet vårt er død, og at jeg ønsker å begrave han? Eller bør jeg skrive som en over sier - hvor jeg ber han ta kontakt da jeg har noe viktig å fortelle?

Tror sjansen er stor for at han fortsatt hater meg for at jeg valgte å beholde barnet, så han vil nok ikke støtte noe begravelse kanskje?

 

Jeg har en veldig god venn som har støttet meg hele veien da barnefaren stengte døra, men han er desverre i utlandet nå. Begynner virkelig å bli redd for at jeg ikke skal klare å gi barnet mitt en verdig avslutning. Har inen familie, så må sette meg selv til side å bare tenke på Leon. Det er han som er viktig nå.

 

[ninaj70]

Du må jo selv avgjøre hva du velger og si til han,men hadde det vært meg hadde jeg bedt han ta kontakt,da jeg hadde noe viktig å fortelle.

Gjør han ikke det, så vel,-da har du gjort ditt.

 

Vi er jo alle forskjellige, men vi er veldig glade for idag at vi begravde lille Sander.

Det er fryktelig tøft mens det står på, men tror du på sikt er tjent med og begrave ham, slik at du har en plass å gå til.

 

Det er godt og ha plassen hans og gå til.......men tiden frem t.om begravelsesdagen er tøff...

Stå på....-dette klarer du.(selvom man føler at man ikke kommer til og klare det)

Håper for din del at vennen din snart kommer hjem.

[Fårvirra]

Jeg prøver å sende han en sms, så får jeg se om han svarer? Føler liksom at det ikke er riktig at jeg skal måtte gjøre alt dette alene selv om han i utgangspunktet ikke ønsket barnet. Vi er begge ansvarlige for graviditeten og det faktum at det endte slik! Så om han ikke svarer så får jeg bare skrive hva som har skjedd føler jeg!

 

Jeg er virkelig kjempe redd for hva og hvordan jeg skal klare dette? Vet at livet må gå videre, men....hvorfor så fordømt redd! Kompisen min kommer hjem om noe over en uke, han vet jeg vil støtte meg - men en uke er lenge nå!

 

 

[Mammaen til engelen Luca]

Ser du stjernene, liten, fra der hvor du er?

Ser du månen som speiles i vannet?

Ser du vi gråter? Vi har deg så kjær.

Vet du hvor dypt du er savnet?

 

Fryser du, liten, - eller har du det godt?

Sprer du tannløse smil over verden?

Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?

Har du kjærliget med deg på ferden?

 

Kjempet du, liten, før du reiste fra oss?

Fikk du med deg alt du trengte?

Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?

Merker du hvordan vi lengter?

 

Kan du høre meg, liten? Når tankene frem?

Kan du gi meg det svaret jeg trenger?

Er du omsvøpt i glede og varme og fred

i hvile på dunmyke senger?

 

Elskede unge, får vi treffes igjen?

Det er blitt så stille her hjemme.

Takk for den tiden vi hadde deg her

for alt det vi aldri skal glemme.