Mareritt / skrekk anfall ?

[Haldis84 har fått Christopher]

Noen med erfaringer ? Datteren min er 3 år. Etter hun begynte i barnehage har hun hatt skrekk anfall/ mareritt. Prater, skriker og gråter i søvne. Hun husker ingenting av det dagen etterpå. Synest det er så vondt å høre på. Men har hørt av andre at det er helt normalt i den alderen.

 

[Mara76]

Det er noe som heter nattskrekkanfall som enkelte barn og foreldre opplever når barnet er mellom 2 og 7 år (hvis jeg husker rett). Barnet våkner og er helt fra seg. Vanskelig eller umulig å roe. Virker nesten "fjern", og husker det ikke dagen etter. Man er ikke sikker på årsaken, men det finnes teorier om at det oppstår i faser hvor hjernen er i utvikling. Om barnet ikke husker noe av det dagen der på er det liten vits i å prate om det da dette kan skremme barnet...

 

Kan jo hende det er gode, gammeldagse mareritt også. Mye nytt i livet til en 3-åring når hun begynner i bh. Mye å bearbeide.

 

Må si jeg stusser over innholdet på barnetv også jeg da. Nesten alle serier - det være seg Thomas toget eller Gisle Wink - har episoder som omhandler spøkelser eller lignende. Jeg skjønner jo at intensjonen er å ufarliggjøre slike ting. Historien ender jo alltid godt med en fornuftig forklaring ... men det er ikke det mine to nurk på 2 og 3 sitter igjen med. De husker spøkelser, og at det var skummelt.... Blir som å si til en unge på 3 år som skal hilse på en hund eller gjøre noe annet nytt som ungen kan oppfatte som skummelt: "nå må du ikke bli redd da lille venn..." Og hva er det ungen husker i det han eller hun skal bort til hunden?? Jo at det er noe å være redd for...

 

Så enden på visa er vel at det finnes noe som heter nattskrekkanfall, som går over av seg selv. Skyldes det at hjernen er i utvikling er det sikkert ingen dum ide å sørge for at gullungen får i seg nok gode fettsyrer;-) Det finnes også mye i dag å bli redd for, mye å bearbeide både fra barnehager, medier osv. Avreagering er vel nøkkelordet her.

 

Oi, dette ble mye:-) Håper det går fort over!

[bolle-boll, termin 16.april:)]

Har akkurat vært to ganger oppe hos min 3 år gamle sønn i kveld pga det du beskriver. Vår eldste (som nå er 7) hadde også disse anfallene i 3-års alderen og den eneste løsningen vi kom fram til var nettopp "nattskrekk". Det ser nesten ut som et trassanfall i søvne. Hvis det er noen trøst så varer det ikke så lenge. Tror eldstemann bare hadde det over en kortere periode. Tror også at det har en sammenheng med at 3-års alderen er en tid der ungene gjør et stort hopp innen utviklingen fra å være småbarn til å bli "litt større" barn med en ny type modenhet der mange nye inntrykk og følelser skal fordøyes.

[*dragonfly*]

dette har vi også opplevd med vår treåring. Det virket som et trassanfall i søvne ja, men jeg trodde at barnet var våkent og hadde vondt eller noen, men etter 2. ganger fortod jeg at det var i søvne. Det som hjalp mest var ivrig trøsting og å jatte med ( noe jeg ellers ikke gjør) men i dette tilfellet må man bare...