TANKEVEKKER: ER VI FOR BEKYMRET?

[Luna**]

Gravide kvinner var ikke så opplyst før, som vi er nå. Vel og bra, da kan vi ta forhåndsregler. MEN, hva gjorde gravide kvinner før i tiden? Var det en større prosentandel med missfostrede barn eller? Bare en liten tankevekker....

[Anonym bruker]

Godt poeng! Alle disse bekymringene kan umulig føre noe godt med seg...

[mulder]

ENIG!!!!

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

enig!!!

[Anonym bruker]

Helt enig!! Å være så opplyst er både negativt og positivt! Her på sidene er det rene hysteriet noen ganger og folk skremmer opp hverandre. Samboeren min mener jeg ikke bør være her så mye, han mener at uro og skremsler gjør at kroppen danner skadelige stoffer for barnet. Nå er ikke jeg et menneske som engster meg unødig, men jeg hopper over skremselspropaganda....

Mange er optatt av ikke å kunne spise spekemat og mye annet, men tørket kjøtt var jo noe de levde av før......... jeg tror dette holder for nå, blir så engasjert...

[Tonje, M&A]

helt enig!

Var gravid for 4 år siden og da hadde jeg kun boka jeg fikk hos legen.

Var ikke bekymret en eneste gang og det gikk bra!

Jeg var selvf. veldig heldig, men jeg visste ikke bedre.

da hadde jeg heller ikke hørt om div matvarer man ikke skulle spise.

Hadde dilla på sursild og spiste røkt, speket og medium stekt kjøtt og fisk gjennom hele svangerskapet.

Mulig jeg var heldig, men det gikk bra.

Fikk en flott datter som blir 5.

Skjønner at man ikke vil ta sjangser og... Ikke lett dette her, når man vet og har hørt om.

Jeg lever som normalt (uten røyk og alkohol), satser jeg på at dette går bra denne gangen og.

Lykke til alle sammen!

Min siste dag her inne.

[Anonym bruker]

Jeg har stor tro på tankens makt.

Og er vant til at mine meninger blir oppfattet av mange som "du sier det er min skyld at jeg mistet barnet mitt", og regner med at jeg får noen reaksjoner av samme slag med det som jeg skal si.

 

Jeg har selv mistet og tror delvis det var fordi jeg i mange år har trodd at jeg ikke kunne bli gravid. Dermed sådd tvil i kroppen min, noe som var en av årsakene til at jeg hadde en spontanabort. (sier en av årsakene fordi det er andre ting også som gjorde at fosteret ikke var levedyktig)

 

Har jobbet MYE med meg selv, og er nå endelig kvitt den minste lille tvil om at jeg ikke kan bli gravid, det vet jeg jo at jeg kan, og vet at jeg ikke kommer til å miste et foster igjen.

 

Mener derfor at med for mye bekymring av typen "Har jeg mistet fordi jeg våknet for tidlig i dag?/fordi i går var jeg kvalm og det er jeg ikke i dag?" etc etc kan resultere i at man indirekte fremtvinger en spontanabort for seg selv.

 

Sikkert en hel haug av hormonelle kvinner som kommer til å ønske meg dit pepper'n gror etter å ha lest dette, men det er min mening.

Tro KAN flytte fjell.

Dersom du hele tiden fokuserer på at svangerskapet ender i spontanabort, tror jeg at det er akkurat det som kommer til å skje.

 

Kanskje litt utenom det HI spurte, men men...

[Anonym bruker]

jeg er helt enig! det høres ut som du er veldig reflektert men en ting som er veldig viktig er at du aldri skal forutse hva andre tenker/tror..at du trodde mange vil ønske deg dit peppern gror:)

tanker er veldig sterke men man er ikke tankene sine...viktig at tankene ikke styrer deg men at du styrer tankene..det er her og nå som gjelder...helt enig at det er mange bekymrede her og viktig at man ikke blir påvirket negativt av andres bekymringer,men at man er støtte der man føler man kan være det...

[Anonym bruker]

Nei, regnet vel egentlig bare med at den reaksjonen ville komme.

Har sett akkurat det skje her inne tidligere.

Men så bra at noen er enig med meg, da.

 

Helt sant det du sier om viktigheten av å styre tankene sine og ikke la tankene styre seg.

 

Jeg forstår jo at folk her inne er bekymret for å miste, men samtidig synes jeg det fokuseres altfor mye på symptomer på SA.

 

Men men... håper og tror det går bra for de fleste her inne.

 

*sender masse positive energier ut i 1.tri rommet*

[Gjest Antarctica]

Ja, på en måte var det jo en større andel med skadde babyer: mødrene røkte helt ukritisk uten å kjenne til skaderisikoen, de visste heller ikke at de skulle holde seg unna alkohol, og inntak av folat har dokumentert effekt mot ryggmargsbrokk - med såkalt signifikant utslag på statistikken. Så de viktige tingene er faktisk viktige å vite.

 

Men bekymringene i seg selv er ikke fruktbare. Og den evinnelige "bra/ikke bra med urtete, kaffe, rødt kjøtt, hvitt kjøtt, rått kjøtt" osv omkring et vanlig forbruk av helt vanlige matvarer - det trur jeg er liten vits i å gruble på. Vi får svarene om 15 år, når alt dillet vi har ført inn på "Mor-barn-undersøkelsen" er blitt systematisert og katalogisert...

[linda87<3 Nathalie 5/9<3]

tror ikke helt på det.. at hvis en fokuserer på SA eller MA hele tiden ender det slik.. de som har hatt SA eller MA, blir som regel gravide igjen, av og til går det galt igjen, men går som regel bra (og tror du ikke de går å er livredd for at det skal skje???)

Har selv hatt en ekstremt prematur fødsel (uten at noen vet grunnen til at det skjedde) , og selfølgelig er min største frykt at det skal skje igjen denne gangen.. det er jo det eneste jeg greier å tenke på.. likevel.. skjer det igjen er det nok en grunn til at det skjer, for jeg har liten tro på jeg alene med mine bekymringer skal starte en fødsel altfor tidlig!