Masse tanker om dette med 1 ivf forsøk, om å ha barn/ikke ha barn.

[snøfilla - mamma til 2]

Takk for fint innlegg sol-72, du setter ord på mange av mine tanker, sorg og frustrasjon...

 

- vi gråt mye i jula fordi vi (igjen!) måtte feire den uten barn, verken i stua eller i magen. Ingen å pynte treet med osv.

 

- vi blir ikke invitert med på sosiale ting i helgene fordi det er barnefamiliene som møtes (og vi har jo ingen barn)

 

- vi regnes ikke som en familie fordi vi ikke har barn (en nabo spurte "Har du ingen familie?" "Jo," svarte jeg, "jeg er jo gift". "Ja, det vet jeg", sa naboen, "men har du ingen barn?")

 

- vi føler oss psyko hele tiden, for vi er så utrolig redde for å aldri lykkes og dermed må forbli barnløse - og det gjør med trist, fortvila og veldig sårbar

 

Jeg håper virkelig at alle får de barna de har lyst på!

 

 

[*anonymen*]

Hei,

 

Jeg har lest gjennom disusjonen, og synes ikke at noen av dere er grådig. Men det jeg derimot lurer på er om denne diskusjonen kanskje er fånyttes? Ingenfortjener vel mer eller mindre å lykkes her inne. Poenget mitt er at alle her inne er i samme båt, noen historier er mer triste enn andre, og sånn vil det vel bestandig være. Men det er vel også slik at alle her inne i bunn og grunn er sitt eget hjerte nærmest? Jeg må jo innrømme at selv om jeg synes det er trist at folk som gjennomgår ivf mister, så føler jeg jo det ikke på kroppen på samme måte som da jeg selv mistet. Og jeg må ærlig innrømme at jeg er kjempemissunnelige på dere som har barn (selv om det IKKE betyr at jeg ikke håper dere får det til en gang til). Dere har jo det jeg så gjerne vil ha.....det er fra mitt perspektiv.

 

Jeg synes kanskje enkelte her inne har fått litt for mye pepper i de siste dagene, og jeg skjønner godt at misunnelsen og negative tanker kommer snikende når man mislykkes selv gang på gang (har selv hatt fire forsøk, pluss et forsøk, to graviditeter og ingen barn).

 

Vet ikke helt hva formålet mitt egentlig er med å svare på dette innlegget, men ønsker dere alle som en lykke lykke til videre.

[Aguin]

Hei Bula.

 

Vi sliter også med å få et søsken til jenta vår på snart 4. Jeg har ikke merket så mye til de negative tingene her inne, men det er mulig jeg ikke er fintfølende nok.

Siden jeg ikke er 'gullsmokk' medlem ( håpløst navn! ) kan jeg ikke sende mail tror jeg. Og heller ikke få.

 

Men forsøker vi ikke alle å være positive og støttende. JEg gjør iallefall det, men kanskje bommer vi litt noenganger. Noen er langt nede, andre er langt oppe. Hormonene herjer. Jeg synes vi som er på dette forumet er flinke til å holde en god tone.

Synes ikke du skal be om å få mailer med feil og mangler heller. Vi gjør så godt vi kan alle sammen. både med å bli gravide, og med å legge inn meldinger. Både oss med barn fra før og de uten.

 

 

God natt Bula ..

 

Trøtt no,

[Gjest]

Mye tanker her inne ser jeg, og det er bra.

Jeg skrev jo dette bare ut i fra mine tanker, og jeg vet jo at det er mange der ute i verden som ikke klarer å tenke rasjonelt når det gjelder barnløshet. Noen popper unger som popcorn og ikke klarer å ta vare på dem(har et eksempel der jeg bor.. kjenner jeg blir vred) Og denne dama klarer alltid å komme med negative kommentarer om oss,nærmest slenger dritt til oss fordi vi ikke har klart å lage et søsken til jenta vår.

Før ble jeg utrolig lei meg og gikk i forsvar ovenfor henne, men nå ler jeg dama rett i fjeset. Stygt føles det, men det er på en måte litt godt. Enn å si noe sånt til et medmenneske, at det er dårlig gjort at vi ikke har lagd flere barn enda, vi som har så stor unge! og at det sikkert er meningen at vi ikke skal ha flere barn.... Jeg kjenner jeg blir rasende på henne!!

 

Men, folk er forskjellige,det er vel det som gjør den store forskjellen. Noen har empati mens andre ikke. Noen vet hva det vil si å lengte, mens andre ikke rekker å lengte.

 

Uansett så håper jeg at 2007 og 2008 blir fruktbare år her inne, heng dere på , så prøver vi å lage babyboom!

 

 

 

[Fruen77.mamma-igjen.nr3]

Hei vennen!!

Her setter du jammen mange ord på det jeg også føler!!!Nesten så jeg kunne skrevet det selv ;-)

 

Jeg har ikke barn med mannen(bortsett fra vår lille engel i himmelen)

Og ønsker veldig å kunne gi han et barn,jeg sliter veldig med at jeg ikke blir gravid så han ikke får oppleve å bli pappa på ordentlig.Men jeg må si han er utrolig flink og oppmerksom med dattern min som blir 7 i nov.Han kom inn i livet vårt da hun var 2år,så hun tror at det alltid har vært oss tre + pappan(huff-hehehe)Han ser på seg selv som hennes pappa....Gjør en fantastisk "jobb"

 

Hun spør meg hele tiden om når vi skal få en ny baby,jeg har nå fortalt at det ikke er så lett alltid å få barn men at vi prøver så godt vi kan....

Hun måtte bli med meg på UL ;hun var syk og det var i vinterferien.hadde ikke barnevakt.Så hun var med for å se på eggene og da spurte hun legen :blir det no barn her snart?

Hehehehe.....

ja vi prøver så godt vi kan svarte legen...

Godt man er uvitende som barn!

 

Jeg er også en følsom person som engasjerer meg her inne for de jeg møter på min vei....

ler og gråter.......Og forteller om de og de til mannen min.... han blir jo litt oppgitt til tider tror jeg :-) men det får gå,han må høre på meg.

 

Jeg føler IKKE at du er kvass eller sier ting for å såre noen,har ALDRI fått den følelsen om noe av det du har skrevet og nå hart vi jo vært her sammen i snart 3år....(fyameg!)Så jeg har jo lest en del kan man si...

 

Tror mange her er veldig sårbare og misforstår ting-alt blir liksom veldig følsomt og "stort"med alle disse hormonene innabors.....

En liten kommentar kan virke helt anneledes enn det som egentlig står.

 

Det er mange her som holder på med søsken forsøk og vi har like mye rett å ønske oss flere barn som alle andre!!!!

 

Er glad du er her så vi kan dele sorger og gleder sammen,godt å ha en så sterk personlighet her som du har-tar av meg hatten for deg jeg!!!

du er alltid oppmerksom og sprer mye latter og glede.

Dette er min oppfatning av deg :-)

IKKE at du er sur og kvass!!!!!

 

STÅ PÅ-snart er det vår tur til å gå med strutte mage å vise oss fram!!

 

Stor klem til deg

[*Lenn* :-))]

Kjære Bulavennen (og dere andre)

Dette var et kjempefint innlegg. Som fruen77 skriver, nesten så jeg kunne skrevet det selv. Har faktisk vært inne på tanken om å poste et sånt innlegg.

Ikke fordi jeg har manglet støtte.

Ikke fordi noen har støtt eller såret meg på noen måte direkte.

Men fordi jeg noen ganger bare har hatt en f ø l e l s e av at jeg ikke burde "klage" over nederlagene mine.-siden jeg er så heldig å ha et barn fra før. Men dette har gått litt opp og ned.

 

Jeg vet jo at jeg er heldig! Trenger ikke minnes på det i det hele tatt. Hver dag er en glede når jeg tenker på gutten vår og for et mirakel han er. For hvert nederlag, for hver spontanabort, for hver gang jeg har mistet et lite potensielt søsken, har jeg sendt mine tanker til gutten vår. Sett på ham som et under. Som en som har "reddet meg" på en måte.

 

Vi har hatt noen nederlag vi også.

Jeg har hatt 2 spontanaborter og 2 svangerskap utenfor livmor som jeg har operert på begge. Innimellom har vi hatt 5 mislykkede prøverørsforøk, og dere vet alle hvordan det gamet fungerer.

Hvorfor skal ikke jeg kunne trenge like mye trøst som andre??

 

Man kan ikke måle sorg. Man vet aldri hvor grusomt et annet menneske har det.Men man kan tenke seg det.

 

Mange ser nok på meg som veldig sterk som har gått igjennom det jeg har gjort. Sterk og positiv.

Sannheten er at det til tider er så tøft dette her at jeg nesten har lyst å legge meg ned å sove, i 100 år... Jeg mister fotfestet, jeg har dårlig samvittighet overfor sønnen min. Fordi det blir for mye fokus inne i hodet mitt på at han skal få søsken.

Jeg har lagt vekk barnebøker som handler om det å få søsken. Boka "Jeg vil også ha et søsken" av Elsa Beskow...den ligger innerst i et skap....Jeg vil ikke gi ham grunn til å spørre hvorfor vi ikke får det til?

 

Gutten vår er utrolig sosial, og hadde virkelig hatt enorm glede av å ha søsken, gjerne som var tett. Dette har vi ikke klart å gi ham. Det er et vanvittig stort nederlag! Det føles som vi har tatt fra ham noe.

Han hadde et utbrudd for noen uker siden da han kjedet seg og ikke hadde noen å leke med her hjemme. Han snudde seg og ropte mot meg "Du må gi meg en bror!!"

 

Dette ble sikkert langt.

Sitter her og gråter.....det ser ut til at også denne graviditeten går dårlig. Skal på ultralyd kl.11 og er sikker på at den 5 vi mister snart er et faktum.

 

Så jeg ønsker dere alle lykke til videre-måtte vi alle få oppleve dette store, som ingenting i verden kan måle seg med.....

Det unner jeg ALLE!

 

Stor klem fra en trist

[Ann-ch.]

Hei!

Ja dette ble mye tanker rundt IVF.

Jeg selv har også et barn fra før,som jeg har fått gjennom prøverør. Har også vært gjennom en kronglete vei før vi fikk en sønn. Hele 8 år tok det før lykken smilte til oss. Og jeg kan nesten ikke beskrive følelsen over hvor stort det var.

Vi har nå vært gjennom 4 søskenforsøk,derav 1 endte i MA og resten mislykkede. Vi ønsket oss så mye en bror el søster til gutten vår,men ting blir ikke alltid som man ønsker seg. Det værste jeg hører andre si er : Dere får være glad dere har sønn deres. Selvfølgelig er vi glad for han,men det betyr ikke at vi ikke ønsker oss et barn til like sterkt. Men det er vel ikke så lett for andre å sette seg inn i den situasjonen vi er i her inne. Uansett så er det en stor påkjenning denne prosessen. Og selvfølgelig er det tøffere for de som må gjennom mange forsøk,som igjen og igjen må takle nedturene,og spesielt hvis man ikke har barn fra før også.

Hadde ikke vi hatt sønn vår,hadde vi nok fortsatt med IVF.Men vi har kommet til punktet hvor nok er nok. Synes det blir for mye fokus på prøving og ikke sønn vår,som faktisk er det viktigste i livet vårt. Tror det også er viktig å tenke på i denne prosessen,for oss som har et barn fra før.Det har også vært lettere å akseptere, at vi ikke får noen søsken til sønn vår,for vi har tross alt et barn og det er stor forskjell fra å ikke ha noen.

Hvet heller ikke hvor jeg vil med dette innlegget,men jeg ønsker dere alle her inne riktig lykke til med prøvingen,hvor dere enn er i prosessen.

Selv om jeg ikke er prøver lenger,følger jeg med på dere! Klarer ikke helt å slippe taket etter så mange år her inne på assistert befr.:-)

[Emma*den lykkelige venter]

Kjære alle sammen

 

Jeg har ikke barn, jeg har vært prøver i mange år og har mistet to ganger og mange misslykkede prøverørsforsøk bak meg.

 

Jeg har ikke problemer med å forstå at dere med barn ønsker dere søsken...

Jeg ønsker også søsken til barna mine og sørger over dette, MEN først og fremst sørger jeg over at jeg ikke har BARNET.

Jeg har innsett at jeg aldri vil få søsken og det som gjør med desperat og frustrert nå er at jeg kanskje ikke vil få et barn engang.

 

Motet og troen er nesten borte, og nå kjenner jeg at håpet svinner også.

 

Hvis jeg har sagt noe som sårer dere med barn, er det ikke med vilje. Jeg unner dere barna deres, og det er jo ikke deres barn jeg vil ha, jeg vil ha mitt og min manns.

Jeg misunner dere å være en familie, skifte bleier, hente i barnehage, barnegråt, ja alt som følger med. Jeg misunner dere at dere må legge sorgen til side for å ta vare på barna deres. Jeg har ikke noe å legge til siden, jeg har kun sorgen.

 

Min sorg er ikke større eller mindre enn noen annens, det er ikke værre eller bedre for meg, forskjellen er at det er min sorg. Og dere har deres sorg. Sorg kan ikke måles, men det som er sikkert er at den er vond, veldig vond.

 

Nybegynnere er redd for å stille "dumme" spørsmål, men det er ikke noe som er dumt. Jeg som sliter er redd for å slesse min sorg og "bitterhet" over på andre, redd for å skremmme og ta motet fra noen. Det er ikke noe som er dumt, men det går an å ta motet fra noen.

Og det er vondt å vite at jeg ved å fortelle mine opplevelser kan ta motet og håpet fra andre. Jeg opplever også at jeg får andre til å ha dårlig sammvittighet for at de blir gravide. Det er vondt å vite at jeg har oppnådd at andre tenker sånne tanker, for det har ikke vært meningen, og da føler jeg meg slem og ond. Noe jeg ikke er!!

 

Jeg vet heller ikke hva jeg vil med dette innlegget, men det jeg er sikker på er at jeg ønsker dere alle sammen lykke til hvor enn dere er i prosessen.

 

Jeg unner ikke min værste fiende å gå gjennom dette, måtte vi komme positivt utav det på en eller annen måte:-)

 

Klem

 

 

 

[♡ ønsker lykke♡]

jeg gir deg en klem jeg, Emma <3

håper det lykes for deg denne gangen, det håper jeg virkelig...