Masse tanker om dette med 1 ivf forsøk, om å ha barn/ikke ha barn.

[Gjest]

Jeg sitter med en følelse over at jeg egentlig burde vært på et annet forum, et form for dem som har barn og sliter med å få til søsken.

Jeg fikk mye ukoselig post i går, og jeg skjønner at noen har blitt frustrert over at jeg har reagert på ting.derfor ble jeg sittende med klump i halsen, jeg fikk tenkt over hvordan ståa er hos oss og hvor lite sjans jeg egentlig har....

Jeg regner med at flere vil reagere på dette også, men det får være.

 

Jeg har lest en del her inne, og jeg ser at det er fler som har følt noe av det samme som jeg har gjort meg opp tanker om.

Jeg vil IKKE tråkke på noens tær med dette, jeg vil vel egentlig bare lufte litt tanker om dette,for å lette litt på trykket hos meg selv.

Jeg har tenkt mye de siste dagene, jeg står foran første sprøytestikk i morgen. Det er spennende og jeg håper at dette forsøket faktisk lykkes og at jeg blir gravid. Ikke fordi jeg fortjener det bedre og mer enn noen andre, men fordi jeg håper at jeg slipper å slite lenger.

En hver ønsker jo dette når en går i gang med ivf.

Å kunne bli gravid, og slippe alt det styret for å bli det, er noe jeg lengter etter.

For det er en kamp.. En kamp for å overleve mentalt, en kamp for å overbevise seg selv at en faktisk kan klare å lage et søsken til vårt herlige barn, en kamp for å bevise for omverdenen at HEI, vi kan faktisk dette vi også.

Jeg ser på stadig voksende mager rundt meg, tar meg selv i å smile, enn det.. om noen mnd så kan det kanskje være meg som går der og strutter??!!!! eller ikke......

 

Men så kommer tankene sigende.. er jeg rett og slett grådig?

Jeg har da et barn!! Hvorfor klager jeg? Er ikke mitt ønske like reelt som andres? Er det meningen at jeg bare skal ha ett barn? Eller skal jeg stå på til The bitter end, for å overbevise meg selv om at ,hei, klart du skal fortsette!!?

 

Jeg har tenkt mye på masse i det siste.

Jeg har vært på bim i noen år, så jeg kjenner jo til en del av dere. og en del av dere kjenner til meg.

Jeg har fått noen gode venninner her inne, som jeg har jevnlig kontakt med, og det er koselig.

Noen vet hele min historie, om hvorfor og hva, som en kan kalle det. Og hvorfor jeg bare kan ta 3 ivf og så si meg ferdig med alt.

Jeg orker ikke legge ut grunnen her, det blir for sterkt for meg selv å se det på trykk.

 

Det jeg skal frem til er at det er mange grunner og årsaker til at folk er her inne, til at folk lykkes og ikke lykkes.

Jeg føler ikke at en kan sette folk i bås, selv om en "bare" er igang med første forsøk. Og en skal heller ikke dømme andre fordi de har vært igjennom utallige forsøk.

Jeg vil gjerne ha flere solskinnshistorier her inne, jeg ønsker virkelig at andre skal få oppleve den lykken jeg har vært så heldig å få oppleve.

Det er ubeskrivelig! Og jeg håper og tror at alle her inne får oppleve dette. Og jeg er så takknemlig for dem som tar seg tid til å dele denne gleden med oss.

 

Og jeg er kjempeglad for all infoen og all den støtten en får her inne.

La oss ta godt vare på de nye og også de "gamle" her inne.

La oss bli den sammensveisede gjengen som vi burde være.

 

 

Nå har jeg laget en profil på meg selv sånn at alle som vil kan poste sine meninger om meg på den, og jeg håper virkelig at hvis jeg tråkker noen på beina her inne, eller virker kvass så fortell meg det!! Så kan jeg kanskje se mine feil og mangler litt bedre.

 

Masse klemmer fra en tankefull

 

 

 

[♡ ønsker lykke♡]

Hei Bula <3

 

Dette var mange tanker :-)

Jeg har litt den samme følelsen som deg... Jeg har jo også en sønn som snart blir 7 år, om to uker faktisk. Jeg kjenner alikevel på den store sorgen over at jeg og mannen min ikke kan få barn sammen på vanlig måte, det er ikke han som er pappan til sønnen min. Jeg tror ikke det går ann å veie sorg, alt dette kommer av hvordan vi er som personer. Jeg personlig er en tenker... en romantiker og en filosofiker. Jeg tar veldig lett innover meg andres smerte... noe som jeg tror gjør meg til en god omsorgsperson. Jeg kan føle andres smerte og føle på min egen. For meg er min smerte verst, selvfølgelig, og for andre er deres smerte verst. Uansett hvordan vi ser det står vi oss selv nermest til syvende og sist. Jeg kan være lykkelig på andres vegne selv om jeg sitter med klumpen i halsen og gråter så fort jeg kommer meg ut døra.

Jeg føler ikke at jeg ikke skal få lov til å vondt fordi jeg har en sønn fra før. Vi kan jo si det sånn å da: dersom to mødre mister barna sine (grøss) den ene har flere barn, den andre har bare den ene... er det verre å miste barnet sitt for den som ikke har fler enn den som har et barn til? Nei det er det nok ikke. Sorg er individuelt og oppleves like sterkt for alle tror jeg, uansett forhistorie.

Jeg sørger hver dag. Vi har prøvd å få barn i 48mnd nå. det føles ganske håpløst hver gang jeg får mens. Nå er det endlig vår tur til kanskje å lykkes. Hvem vet.

 

Bula, dette skal vi klare, vi skal holde hverandre i hånden fremover. Jeg skal i allefall sende deg mange gode tanker i tiden som kommer. Du fortjener å bli grravid akkurat like mye som noen som ikke har barn

 

Klem fra meg

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Jeg er i samme båt som deg - sliter med å få til et søsken til min lille sønn.....Men jeg slet også med å få til han, men ikke via IVF.

 

Synes det er greit at vi er her inne jeg, for vi er da "medlemmer" under Assistert befruktning på lik linje med de som ikke er så heldige å ha et barn fra før. Jeg kan til dels også skjønne de andre også, at vi kanskje klager for at vi ikke blir gravid med nr 2. - men samtidig er savnet etter et søsken/et barn til så utrolig stort at det føles på samme måten som om vi aldri skulle ha hatt ett fra før.

Jeg står foran mitt siste offentlige forsøk i april - og har en masse tanker i hodet. Hvorfor får jeg ikke til bare 1 gang til.....Hvorfor er det så lett for "alle andre" (mrk de som ikke sliter) som får sine 2 -3 barn som perler på en snor. Det er urettferdig uansett...

Men håper du blir her! Er det noen som mener noe annet?...

Hvor gammel er du og hvor gammelt er "engelen" din nå? Jeg har nettopp blitt 35 år og gullgutten min 4.5 år. Ønsker deg all lykke fremover. Tvi-tvi.

[Gjest]

Takk for gode ord!

Jeg er nok en tenker, en håpløs romantiker, tenker altfor mye , altfor empatisk som mannen min så pent sier det...Jeg kan sitte foran pcen , lese på bim og gråte over andres sorg og skjebne, enda jeg ikke har møtt dem annet enn på skjermen....Tar veldig innpå meg ting for tiden, men en blir vel ekstra sårbar når en er i en sånn prosess.

 

 

 

 

[MizzD]

Hei Tankefull

 

Veldig bra innlegg du har skrevet, og jeg er helt enig med deg. Det er ikke meningen at du skal legge ut om alle dine følser her inne, hvis du selv ikke ønsker det. Der et iallefall ikke meningen at du skal være nødt til å forsvare deg selv når du ønsket et barn til.

 

Er selv i den situasjonen, at vi ønsket å gi vår 9 år gamle sønn en søster eller bror. Etter å ha opperert for graviditet utenfor livmoren 2 ganger på under 3 mnd, er eneste utvei IVF. Mange i vår omgangskrets menes dette er bortkastet, fordi vi har et barn. Vi mener det stikk motsatte. Det er virkelig verd å gå igjennom den prossessen( selv om jeg ikke kjenner den veldig godt enda) for å oppfylle vårt store ønske.

 

Går også selv å titter på struttende mager hos de som er gravide, og tenker, snart er det meg.....kanskje. Vi må jo bare tenke positivt fremover, så kommer nok den dagen.

 

Ønsker deg all lykke fremover, og håper du snart vil ha en flott struttende mage.

 

Klem:)

[Gjest]

Hei Tinna.

Min store sjarmør nærmer seg 7 år med stormskritt,

Jeg er bare 31, er jo ung jeg da. Men jeg har liksom ikke tiden helt med meg for det...

Jeg synes det er litt vanskelig å lufte sånne tanker her inne, en stiller seg så blottet til ,på en måte. En viser sin sårbarhet fra en annen side.

Det var ikke det at noen ikke ville ha meg her,men jeg har lest og tenkt og fulgt med litt, og jeg personlig oppfatter ting som kan tyde på at det med å ha barn, ikke alltid er like populært. Får en følelse av at jeg ikke har rett nok til å klage på at jeg ikke får det til, jeg har jo en og det er det mange andre som ikke har, så derfor bør en tie stille.

Hvis du skjønner hva jeg mener.

Godt å vite at det er flere som har barn her inne og sliter like mye som meg.. føler litt mer felleskap kanskje, det blir lettere å gå veien.

[♡ ønsker lykke♡]

er det mulig at de mener det er bortkastet fordi dere har et barn fra før? jeg blir sjokkert over folks ufølsomhet og manglende empati jeg...

 

 

Jeg fikk det ikke helt frem i teksten min Bula, men du har skrevet et flott innlegg, og vi hører til her vi også! SÅ DET SÅ :-) hihi

 

klem

[Gjest]

Takk Ønsker oss barn,

Håper tiden vil bringe en bror eller søster (eller to??) til din sønn.

Det er mye sorg og smerte hos disse små også, de lengter jo etter søsken og kan ikke forstå hvorfor ikke de skal få søsken..

Jeg har ikke sagt noe til jenta mi, annet enn at vi må ha hjelp fra en lege for å få plantet et babyfrø i magen min..

[♡ ønsker lykke♡]

jeg har sagt det samme til sønnen min. At vi skl til trondheim for at en lege skal se på frøene våre. Og at de skal prøve å hjelpe oss med å lage baby :-)

Han skal kanskje få være med på ultralyd den første dagen...vet ikke helt, hva synes du om det?

[MizzD]

Hei igjen

 

Vi har heller ikke sagt noe til lille prinsen heller. Første gang jeg var gravid utenfor livmoren, fortalte vi at han skulle bli storebror. Han gikk rundt å la planer for hva han ville gjøre når han ble storebror, han kom med forslag på navn og spurte til og med fotball treneren sin om den lille kunne være med når den ble født:) Skuffelsen var selvfølgelig stor, da vi måtte fortelle at det ikke gikk som det skulle.

Vi velger derfor å ikke si noe, før vi vet ting med sikkerhet. (kanskje når jeg er 12 uker på vei, hihi)

Det er jo ikke så lett for de små å forstå, det er jo ikke alt vi forstår heller, så hva kan vi forlange.

 

[Gjest]

Jeg tør ikke la jenta mi delta på noe som helst jeg.. ikke før jeg har gått i 3 mnd og kan være rimelig sikker(det er en jo aldri) på at det går bra.

Jeg har meget slapp livmorhals og jeg vet at faren er stor for at det kan slippe ut.... og før etter uke 12, så syr de ikke igjen .....

Så når jeg har sydd på cerclage og er godt igjenklistra der nede, da skal jeg la henne få vite. Jeg får en del ekstra ul og jeg tenker at ul i uke 18 vil være passende for henne,for da har jeg sett babyen såpass mange ganger at jeg vet litt mer..

 

[♡ ønsker lykke♡]

hmmmm jeg bør også kanskje vente litt. Jeg er bare så spent. Og han gleder seg sånn til det skal bli fler barn i huset!

men det er vel lurt å vente en stund. Godt å ha noen å rådføre seg med her inne

[Gjest]

Hei! ))

 

Jeg synes det var et fint innlegg du har skrevet. Jeg har ikke vært her inne så mye, men kommer nok til å gjøre det når vi enderlig kan komme i gang!! Jeg har ikke barn fra før, men jeg tenker ikke alderledes på dere som har barn, enn jeg tenker om de som desverre ikke har noen fra før. Vi er alle i samme situasjon her inne, og du har like mye rett til å føle det samme som de uten barn. Jeg synes ikke du skal forsvare deg selv om du ønsker flere barn! Jeg synes jo selvfølgelig dere med barn fra før er verdens heldigste! )) Det må være så herlig å ha et barn! Når barneønske er der, så er det der selv om han har barn fra før eller ikke.

 

Ville bare skrive ned mine tanker om dette. Jeg ønsker deg lykke til og håper ditt ønske snart gå i oppfyllelse!!! Og alle andre her inne uten og med barn fra før!

 

Klemmer fra

[Ophelia & Jr.]

Uff. Nå var det nesten så tårene spratt på meg...

 

Jeg har ingen barn fra før, men håper, drømmer og ønsker.

Men jeg har da vitterligen ingen større rett til å håpe, drømme og ønske enn hva du har. Dine håp og drømmer er akkurat så reelle og såre som mine. Selvfølgelig tenker jeg at "de er jammen heldige, de som iallefall har fått ett barn", og jeg lurer på om jeg noen gang får oppleve det å være gravid og amme, eller om adopsjon blir løsningen for oss. Men derfra er det langt til det å mene at de som har barn ikke har samme "rett" til å håpe og ønske... Noen ganger tenker jeg til og med at de som har barn fra før kanskje til og med har det verre... De vet iallefall hva det er de drømmer om. De har jo vært gjennom det en gang før.

 

For meg (oss; sambo og meg) er det slik at vi har fått en "diagnose"; får vi det ikke til med litt hjelp må vi slå oss til ro med det, og så får vi satse på adopsjon. Barn skal vi alltids få... Men dette er jo så individuelt. For meg hjelper det å holde beina godt plantet på jorda, og prøve å se realitetene i hvitøyet. Det koster, men det hjelper - for meg.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til, Bula, og håper like inderlig for deg som jeg gjøre for meg selv og alle de andre inne her!

 

[Gjest]

Huff, nå fikk jeg dårlig samvittighet her.. Var ikke meningen å få frem tårene hos noen her....

Jeg tenker ikke alltid når jeg skriver ,ser jeg...

 

Men , poenget mitt er vel bare å lufte litt tanker, ikke for å sette noen i bås eller for å dømme noen .

Ønsker også deg lykke til på ferden.

Klart jeg føler meg privilligert som har opplevd lykken, men den har kostet oss mye..men nå ser vi fremover og ikke tilbake. Vi skal lykkes vet du

[Ophelia & Jr.]

Tårer fordi jeg ble rørt. Fordi det var utrolig bra skrevet. Fordi jeg føler med deg. Og fordi jeg synes det er utrolig synd hvis det er folk der ute som ikke "unner deg" et søsken til ditt barn.

 

... og kanskje fordi jeg er litt ekstra hormonell

 

Budskapet var iallefall at jeg ikke ser noen forskjell på deg og meg. Vi sitter i akkurat samme båt.

[Gjest]

Hormonell, den ordlyden kjenner jeg hehe, Jeg blir kalt hormontrollet her hjemme, heldigvis i en god tone hehe.

 

ja vi sitter i samme båt, alle som ønsker seg barn.

Det er bare synd at noen føler at ikke alle har like stor rett til å sitte i den båten,

Jeg har møtt mange på min vei som ikke unner andre et fnugg av glede, folk som ikke kan skjønne hvor mye et ønske om å få et barn kan gjøre med noen, Og den sorgen over å mislykkes gang på gang,,

Ikke stress, det blir nok din tur,,., en velkjent frase jeg har langt oppe i halsen!!

Ja det fins vel nok av dem som ikke unner andre glede i livet. Men jeg prøver å ikke la meg berøre av dem, prøver å tenke at de er uvitende mennesker som mangler empati, og innsynsevne,

De fleste mennesker er heldigvis ikke sånn, og det er jeg glad for.

I min omgangskrets er det noen som er sånn.. som ikke unner noen noe, men jeg trøster meg med at det de ønsker andre, kommer trefold tilbake..

[Gjest]

Heisann dette var sterk lesing,kikket innom for å se om du var her.Å det var du jo.

Hadde egentlig planer om å sende deg en pm ,men fant ikke noen postkasse...

Har savna å snakke med deg ,men ser at du ikke har svart på det forrige jeg skreiv.Så tar det som et hint på at du ikke ønsker å ha kontakt lenger.Har nok med deg selv nå regner jeg med å det forstår jeg.

Ønsker dere alt godt for fremtiden og om du vil så er jeg på side linjen og venter på deg,og krysser fingrene for deg.

Har ikke tort å sende deg sms ,redd for å mase på deg.

vennlig hilsen

[Gjest]

du står som avlogget på msn min, ser deg aldri der.. er det noe galt med den tro? Hvilket innlegg? har ikke fått med meg det jeg...

 

[Gjest]

Ett der gamle sulamitten.. etterlyste deg,uansett ,er kjempe glad for at du svarte meg nå.Du også står som avlogget hos meg ,har vært det siden forrige gang vi prata ilag.Har gått å fundert på om jeg har såra deg,for det var jo i tilfelle ikke meningen.Vridd hodet å lurt på hva vi snakka om sist.Men nå ser jeg at det er msn som tuller med oss.

Håper bare at du har det greit i prosessen din.Er her ikke ofte altså,er ikke "min" plass dette her.Men idag leita jeg litt etter deg.

 

Med deg står det gratulerer E og I...det har det stått kjempe lenge.På msn

 

Klemmer fra

 

[summerbaby]

Litt pussig å lese dette, for dette "snakket" Linnen80 og jeg om på msn i går faktisk...

 

Jeg er i den situasjon at jeg ikke har barn, begynner å bli gammel, 35 om en drøy uke... og som jeg sa til Linnen80: "noen ganger når jeg føler meg ond så tenker jeg at dere som allerede har barn jammen skulle være glad for at dere ihvertfall har et barn". Men egentlig mener jeg jo ikke det. Jeg har ikke noe med hvor mange barn folk vil ha, og jeg vet ingen ting om hvilken sorg dere bærer, og hvilke grunner dere har og bakgrunn etc.

 

Dere er jo sikkert glad for å ha et barn, men jeg skjønner jo at dere også vil ha flere og at det ønsket er akkurat like stort som mitt ønske om et barn. Kanskje, om jeg også får et barn, vil sitte der en dag og ønske meg flere.. antagelig..

 

Håper jeg ikke blir hengt for tankene mine, og jeg mener absolutt ikke å rakke ned på noen.... Vi behøver hverandre her inne, barn eller ikke.

 

Gi meg gjerne tilbakemeldinger hvis dere syns jeg er ei ku....

 

Kos

[Gjest]

MØØØ hehe nå tuller jeg med deg, altså.

Hengt for tankene dine blir du ikke av meg ihvertfall!

 

Jeg og en annen venninne snakket om dette. Og jeg sa til henne, du.. du som ikke har barn......hvis jeg hadde sagt til deg at du ikke visste hva å savne å ha et barn er fordi du aldri har hatt et, ville du nok blitt både såret og skuffet og ikke minst rasende.

Det var hun enig i.

Fra barnsben av så har man jo drømt om dette å skulle starte familie, gifte seg og få barn, det er liksom en selvfølge at alle skal ha barn.

Alle ønsker seg barn ,det er jeg sikker på,og at et barnløst pars ønsker er like reelle og like dype som hos et par som har barn, er jeg overbevist om.Tror ikke et ønske kan måles i det hele tatt jeg.

 

Jeg håper virkelig ikke at jeg tråkker i salaten og sårer noen her altså, for det er ikke meningen.

 

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Hei bula.

 

Du og jeg har snakket mye om dette.

Jeg vet hva det vil si å savne det å ha barn,men kunne aldri drømme om å si at mitt savn er større enn ditt...Eller at du burde være fornøyd som har lyktes en gang liksom..!!

Alle har vi våre håp og våre drømmer,men ingen av oss har rett til å uttale oss om hvordan andre mennesker tenker eller føler...Eller bør tenke !

Du har vært med meg i tankene i dag bula,etter at jeg leste innlegget ditt i formiddag.Din sorg over å ikke lykkes er like stor som min!

 

Jeg håper og tror for oss alle her inne at vi skal lykkes med barneønsket.

Uavhengig av kølappnummer eller antall barn fra før.

Klem fra

[måneskinnsjenta]

Kjære Bula,

 

Jeg vil gjerne si at alle er velkomne her i mine øyne, med og uten barn fra før. Jeg har ikke barn selv, men har heldigvis ikke fått sjalusi ovenfor andre som har. En kan ikke sitte og dømme andre og si at min smerte er større enn din fordi jeg ikke har barn fra før. Følelsene våre eier vi selv ...

 

Jeg synes ikke du er grådig som ønsker deg et barn til

[Gjest]

Hei alle sammen!

 

Bra innlegg, BULA. Førte til stort engasjement!

 

Vi har også en prins (ser at det er en del av de:-)) på 5,5 år. Av venner også kalt arveprinsen. Han er så heldig å få 100 % oppfølging i alt. Så noen fordeler har ihvertfall enebarn.

 

Vi har valgt å si til han at vi ikke kan få flere barn. Noen får mange, mens vi bare får 1. Så har han ingen forhåpninger, han har slått seg til ro med det, og spør ikke lenger om vi kan få flere babyer.

 

I mitt tilfelle har det vært mye enklere å takle at vi ikke klarer å få søsken, enn det var å ikke bli gravid med nr. 1. Selvsagt gedigne nedturer etter mislykka forsøk og aborter. Før vi fikk nr 1 følte jeg meg til tider ganske "psyko". Ble gravid på andre forsøk med han, og akkurat der og da vet jeg ikke hvor mange forsøk jeg hadde orket. På søskenforsøk har vi hatt 7 forsøk og 3 aborter. Veldig tøft å oppleve, men vi hadde hele tiden noe annet å ha fokus på. Jeg følte at jeg gikk helt opp i han. Etter en av abortene sa jeg sikker mange ganger daglig at vi var så glade for at vi hadde fått han, etter n`te gang svare 3 åringen. "Eg vett de, dokke seie de jo heile veien..."

 

Jeg har taklet det bedre fordi vi er tross alt en familie, vi deltar på familieting, vi er med i venneflokken uavhengig om vi har 1, 2 eller 3 barn. Når vi ikke hadde barn følte vi at vi var på sidelinjen i "familieaktiviteter".

 

Vi hadde egentlig slått oss til ro med at han skulle være enebarn, men nå har vi bestemt oss for å prøve igjen:-)

 

Lykke til alle sammen, uavhengig om dere har barn fra før eller ikke:-)

 

Klem fra